hits

Ukas krangel - Hvor er nøklene?

I går kom endelig det kritiske vendepunktet for det som har vært en pågående, opphetet strid så altfor altfor lenge.

 

Businessman gives the keys to the car.

 

Jeg husker ikke helt når det begynte, men det må være minst en måned siden. Kanskje to. Plutselig en dag var det ene nøkkelknippet borte. Sporløst forsvunnet som ved et trylleslag.

Først slo vi oss til ro med at det ville dukke opp igjen, men etter hvert som dager ble til uker, begynte uroen å vokse. For når man har lett overalt, tre ganger minst, og alt man finner er bare enda flere hybelkaniner, begynner man å lure... Kan de virkelig være borte?

I så fall: Hvor? Kan en av ungene ha kastet dem i matsøpla mens ingen fulgte med? Kan de ha falt ut av vogna mens vi var ute på tur? Eller er de rett og slett stjålet? Det er i så fall helt krise, for alle våre nøkler var samlet der. Bilnøkkel, husnøkkel, you name it.

Etter hvert som tiden går, blir man også mer og mer paranoid. I starten er man skråsikker på at de vil dukke opp, men det tar ikke mange dagene før man ser for seg at nøkkelen har havnet i de verst tenkelige hender. Sånn har vi hatt det her den siste tiden og det har ikke vært lett.

Anklagene har haglet og hver gang Christina har nærmet seg døren, er det samme regla:

- "Ååååh, jeg er så lei!! Peter, hvor kan nøklene være? Helt seriøst: Er du sikker på at du ikke har lagt dem på et "lurt" sted? Peter... kom igjen a. Tenk deg om da. Hvor kan du ha lagt dem?"

Hver eneste gang. Hvor kan du ha lagt dem. Så prøver jeg å kontre med et slags forsvar/motangrep, men alle som noensinne har argumentert om slike ting med en kvinne, vet at det er som å skjære brød med en genser. Nytteløst.

 

 

Og nå som vi nærmer oss sommerferie og alt, hadde vi egentlig bare gitt opp. På tide å bestille et nytt sett og skifte låser på alt. Great!

Men akkurat da, når alt håp så ut til å være ute.... Hva skjer, mon tro?

Selv etter at alle bager er endevendt?

Selv etter at hver stein er snudd?

Selv etter at hver eneste lomme er vrengt og hvert minste lommerusk har blitt inspisert med lupe?

Jo, det skal jeg fortelle deg. For gjett hvem som på magisk vis har hoppet frem fra sitt magiske lille gjemmested og på helt ubegripelig vis har funnet seg vei til en viss persons jakkelomme..? Oooooh yes!

Og hvordan får jeg vite det? Er hun mann nok til å ta det øye til øye? Gir hun meg gleden av å være der for nederlagets time? Neida, hun tar det selvfølgelig via en lystig fellesmelding på facebook, som om ikke dette har vært grunn til mange timers hår-utrivende frustrasjon...

 

 

Så derfor, kjære Christina, kan jeg for én gangs skyld slå fast at du også er et skikkelig susehue.

Og ikke minst. Du tapte, jeg vant.

Vennligst nyt dette bildet av meg som gnir det inn:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Endelig en seier for Mister Susehue 2016!

P.S. Hvis du ikke skjønner "susehue-referansen" - les dette innlegget på bloggen til frua: "Spiker´n i kista"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

7 kommentarer

Hehe..bare vær glad de dukka opp igjen .... her har vi ei liste på en kistenøkkel,en gullskorpion(såpass dyr at jeg orker ikke tenke på det en gang)og batteriladeren til en drill....her er det minimannen som har vært på lånern ....klokka mi var også på den lista men den fant jeg nederst i lekekassa....hvor mini har sitt secret stash har vi ikke funnet ut ennå, men ... vi håper stadig på gjennombrudd i etterforskningen...Mobilen til dattera dukka opp i joggeskoen til pappaen...vi er ferdig med tenkelige steder og har beveget oss over i de utenkelige....noen forslag?

Elfrid Gulliksen

Elfrid Gulliksen

Kjenner meg igjen i den kampen der! Et sett bilnøkler ble borte her, fulgt av gjensidige beskyldninger men ingen innrømmelser fra noen kanter. Jeg trodde faktisk det var meg, susehue som jeg er. Tar like godt på meg skylden først som sist. Sparer mye tid og akkedering. Gjort er gjort, er de mistet (samme av hvem) så er de borte. Noen må være voksne nok til å ta skylda.

Så gikk det lenge og lenger enn langt, sikkert noen måneder. En fin dag kom gubben slukøret ned etter å ha vært oppe i klesskapet og hentet fram ei bukse. Tenk, dere, der i bukselomma hans, innerst i hans skap, der hadde JEG gjemt bilnøklene, gitt! ;-) Den lever jeg på enda, og dette har blitt mitt beste våpen EVER i en hver diskusjon om hvem som har rotet bort hva her i huset. Jeg sier bare "Det er nok meg som har lagt den/det i bukselomma di i skapet ditt da." Så stilner den diskusjonen. Herlig! :-)

Bruk ditt nye våpen med fornuft du også! Lykke til!

Her i huset forsvinner de merkeligste ting..vi har faktisk klart å surre vekk en diger voksipose!er ikke bare å legge den i ei jakkelomme ihvertfall..men den dukker vel opp😉

Jeg fant mobilen min inni støvsugeren, sammen med støvsugerposen... godt den ikke stod på lydløs...

Hahaha! Seriøst! hihihi

Gjenkjennbart igjen, Mr Khilman! Vi har rota bort en svær dundyne på 2.20. Jeg vet ikke hva som skjedde, men er HELT sikkert mannen som har gjort det! Men du, over til noe annet: Hva i innerste HE@?%TE var det klarinettlæreren til madammen din drev med i ungdommen hennes?! FUKTET flisa til klarinetten hennes med SITT spytt?! Thats some serious shit! Hvis jeg var der ville jeg latt henne få rett stort sett hele tida, Peter. Mr.Clarinet fukta tross alt flisa... Å fysjameg, hvem er det som GJØR sånt da?!

Min far fant en gang igjen fjernkontrollen til TV-en inni kjøleskapet. Man kan bare anta at han har ryddet av stuebordet etter å ha spist. ;-)

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram