hits

Ukas krangel - Lørdagsfrokosten

Noen lørdager fortoner seg som en sukkersøt romantisk komedie. Andre dager er litt mer såpeopera...

OBS: Dette innlegget ble første gang publisert i 2014, men til glede for nye lesere og gamle kjennere, her er en lenge etterlengtet ønskereprise :-)

 

Søndag formiddag

- Duuuu..? sa jeg forsiktig.

- Ja? svarte hun.

- Jeg tenkte kanskje jeg skulle lage en sånn "Ukas krangel" på bloggen igjen jeg. Er det greit eller?

- Jada, men hva skal du skrive om egentlig? Vi har vel ikke kranglet noe særlig i det siste, har vi det da?

- Eh.. hva med frokosten i går da?

- Jo jo, men det var jo bare teit, var det ikke?

 - Men allikevel da, jeg tenkte kanskje det kunne vært litt artig å skrevet om på bloggen.

- Jeg husker ikke hva vi kranglet om en gang, jeg.

- Hehe, det gjør jeg. Vi satt og koste oss med lørdagsfrokosten, kaffen var fortsatt glovarm og kryssordet i Østlands-Posten lå rykende ferskt, klar og ventende foran meg, da du begynte å lekse opp alt vi skulle få gjort. Om alt husarbeidet som ventet på oss og alt vi skulle rekke. Så prøvde jeg å si at jeg bare ville nyte lørdagsfrokosten i to sekunder før du skulle begynne å gnåle om alt som måtte gjøres i huset. Så ble du kjempesur og stormet opp trappen, bare fordi jeg ikke finner samme glede i å gjøre husarbeid som deg.

- Å hallo? Det var jo ikke akkurat det som skjedde, da! Problemet er at vi har masse som må ordnes her hjemme, som jeg trenger din hjelp til å få gjort, og hele uka har du sagt at du ikke har tid, men at vi kan se på det til helgen isteden. Også kommer helgen, så blir du sur og forbanna så fort jeg tar opp alt som skal gjøres..? Er det rart jeg blir littegranne oppgitt?

- Ja faktisk! Er det helg så er det helg, og -..

- .. både du og jeg vet at dersom vi ikke legger en plan for lørdagen eller søndagen, så sitter vi plutselig der søndag kveld og lurer på hvor helgen tok veien. Og vi har ikke fått gjort en dritt. Bare susa rundt uten noe som helst form for effektivitet.

- Jo, men er det så farlig da? Det må jo være lov å slappe av litt og ta det piano i to sekunder når det først er helg...

- Aaaaah, det er så typisk deg! Hva er greia med å utsette alt mulig da? 

- Men i kråkenes navn...

- Hvorfor kan vi ikke bare bli sånne folk som får ting gjort med en gang? Tenk så deilig det hadde vært med et ryddig hus hvor alt var på stell?

- Herregud, det er jo ikke så ille her da!

- Kjekt for deg å si som ikke ser rotet! Jeg går jo her hjemme og har i tillegg den evnen at jeg registrerer hvordan ting henger sammen, jeg ser når rommet til plutten er helt bomba, jeg ser når hårdottene til bikkja flyr veggimellom så fort noen åpner et vindu - og når skal vi få tatt et røsk dersom vi ikke kan bruke helgedagene når du har fri?

- Men asså, det er jo ikke snakk om å ikke gjøre noe hele helgen, det er bare det at jeg vil spise frokosten min uten at du begynner å mase om - ...

- NÅR skal jeg ta det opp da egentlig, skal jeg legge ut små diskrete lapper til deg rundt omkring i huset og satse på at du finner dem, eller skal jeg sende deg en sms som du kan lese når du er klar, eller skal jeg sende en snap av en støvdott så du muuuligens forstår hva jeg hinter til?!

- Æsj, hvis det skal være sånn så driter jeg i hele "ukas krangel", sorry at jeg tok det opp! Bare glem det. Glem det!

- Nei, bare skriv den dritteksten din, du. Og se hvor mange likes du får! Kos deg med frokosten, jeg går i dusjen!

 

 

Erre muli´

 

En halvtime senere

- Unnskyld, pus.

- Unnskyld selv.

- Jeg bare tenkte det hadde vært litt artig å gjort noe ut av den krangelen i går, for det er liksom så typisk at man går og gleder seg til helgen, så ender man opp med å ødelegge hele lørdagsfrokosten med krangling.

- Ja uff, unnskyld altså jeg bare kjente at det irriterte meg at det virket som at du fortsatt ikke hadde forstått greia. Det er ikke meningen å være så snappy, det er bare så slitsomt å gå rundt og tråkke i rot hele uka, men jeg skjønner jo at du ikke kjenner like mye på det. Jeg tror kanskje det er litt ekstra slitsomt siden jeg er gravid også.

- Det er jo ikke det at jeg mener at vi ikke skal gjøre husarbeid, men jeg klarer liksom ikke å glede meg til det på samme måte som deg.

- Ehm.. tror du jeg gleder meg til å gjøre husarbeid?

- Nei eller.. jo. Det var liksom noe i måten du kastet deg over meg og ikke lot meg ikke få nyte frokosten i to sekunder før du begynte å prate ivrig om alt som måtte gjøres.

- Men.. skjønner du ikke at jeg har gledet meg til å bli kvitt alt rotet? Til å endelig kunne få puste uten å være redd for å få en hybelkanin i kjeften? Er det så vanskelig å forstå?

 - Hehe, la oss ikke starte igjen nå da. Kan vi ikke prate helt normalt uten at du fyrer deg opp?

 - Jo da, men du skjønner jo ikke problemet?!

- Jo da jeg skjønner problemet, men jeg gidder jo ikke å prate med deg hvis du ikke klarer å prate om det uten å tilte helt?

- Tilte?! Er det rart da, når du har lovet å hjelpe til hele uka, så kommer helgen så gidder du ikke løfte en finger?!

- Men i h... Jeg sa jo at jeg skulle hjelpe til, jeg klarer bare ikke å få lyst til å bruke helgen min på det!

- Lyst?! Du skjønner det FORTSATT ikke du?!

- Nei vet du hva, jeg dropper hele "ukas krangel", glem at jeg noensinne spurte. Det her gidder jeg ikke!

- Fint!

- Flott!!

 

 

 

Enda en halvtime senere

- Unnskyld, pus.

- Unnskyld selv.

- Det var teit av meg å ta det opp en gang til. Jeg tenkte bare vi kunne prate om det, siden det egentlig var litt artig at vi ble så sure midt i den koselige lørdagsfrokosten, men jeg skriver bare om noe annet jeg.

- Det går bra. Jeg bare ble litt frustrert når det virket som at du fortsatt ikke forsto problemet.

- Hehe, ja jeg skjønner det. Jeg tror vi egentlig bare misforstår hverandre.

- Ja, det tror jeg også.

- Hehe, det kunne egentlig vært litt morsomt å skrevet om det som "Ukas krangel" på bloggen egentlig. At jeg hadde tenkt til å skrive om lørdagsfrokosten, men hver gang jeg prøver å ta det opp så blir du så forbannet at vi ...

- Hva for noe "...blir du så forbannet"? Det er jo ikke det som er problemet.

- Nei nei, jeg vet jo det. Eller... jo, for jeg mener jo bare at jeg hadde lyst til å spise frokost i to sekunder før-

- PETER!!

 

Det var da som pokker

 

Og sånn sluttet faktisk samtalen. Så nå sitter jeg her og gjemmer meg bak macen, og én ting er i hvert fall helt sikkert: Neste lørdag er det opp før hanen galer for å støvsuge stua!

Les også:

- Ukas krangel - Treningsbagen
- Ukas krangel - På sengekanten

* Følg Pappahjerte på Facebook *

22 kommentarer

Herlig blogg!

Du som ikke var noe særlig barneglad før du fikk egne, mistet du mange venner når du ble Pappa? Jeg sitter her med førstemann og er så lei meg! Har noen venninner som jeg knapt har sett siden barnet ble født.. Og det er 6 mnd nå! Er så skuffa! Godt du fikk meg til å trekke på smilebåndet nå, det trengte jeg!

Hallois! Jeg har ikke så mye mer å si enn: Det Linda sa :-D
Akkurat det der tror jeg er veldig individuelt og vil variere veldig, men tror alder er en viktig sak her. Sjansen er vel større for at man mister venner om man får barn tidlig. Senere er det litt mer "normalt".

Men hvis du mister venner fordi du har fått barn... hva slags venner er det egentlig? Høres ikke ut til mye som venner hvis de skyr unna fordi du har fått barn, derimot er det helt normalt å få mindre tid og energi til venner en stund. Det første året er vel i det hele tatt ikke akkurat tiden man prioriterer venner mest, og de som ikke forstår det, vel.. good riddance. Venner kommer i hvert fall på en god andreplass bak barn i viktighet på min rangliste ;-)

Jeg opplevde i hvert fall ikke å miste noen venner som en direkte årsak, heller at jeg trakk meg unna selv, både fordi jeg fikk litt nye prioriteringer og flyttet 15 mil vekk. Men det er det som er så fint med barn vettu, du får nye venner som er i samme situasjon som deg, venner som forstår og som har gått gjennom akkurat det samme :-)
Ordner seg dette, Kristine :-) :-)

Gravid ?:o

Ja! Gravid??

Hallo.. Les hele innlegget da.. Dette er et gammelt innlegg, som Peter har lagt ut på nytt...

Jeg skal jo ikke si om madammen er gravid eller ikke nå, men da dette innlegget først var ute i 2014 var ho vel det iallefall Malin og Bente :)

Her er det jeg som er som deg og mannen som er som kona di. BYTTE??????? 😂👍

Haha, kjempeplan! Vi ville nok hatt det helt strålende, men de to? Å herregud, de ville jo bare kranglet så busta føyk dagen lang. Nei uff, vi får droppe det, så ille unner jeg ingen å ha det ;)

Til Kristine: Ja, det er vanlig at det med venner også forandrer seg når man får barn. Man har plutselig helt andre prioriteringer og det å ha barn er temmelig altoppslukende. Det er nok lettere å holde kontakt med venner når barnet blir større, men så er det foreldremøter og så er det samtaler og så er det dugnader og lekser. Og så er det omgangssyke, hehe! Så det går jo, men man må bare planlegge det litt. Uansett så er det en del ting som virker mye mindre viktig enn før når man får en liten en 😊 Men jeg merker at det blir lettere å planlegge andre ting nå når sønnen min er fem år. Men nå er jeg ettbarnsmor som ikke skal ha flere, så der er alle i forskjellige situasjoner 😊

Hør hør!! :-D
/high5

Denne krangelen var helt identisk til en slik vi hadde i helga som var. Erre.mulig. Den var jo helt lik. Jeg i dame rollen og kjæresten som deg. Han skulle bare lese 10 min i blad på soffaen.. og så spise rolig frokost..

Hahaha, fare for at det er mange som har det sånn gitt ;-) Opposites attract og alt det der :-P

"Ja uff, unnskyld altså jeg bare kjente at det irriterte meg at det virket som at du fortsatt ikke hadde forstått greia. Det er ikke meningen å være så snappy, det er bare så slitsomt å gå rundt og tråkke i rot hele uka, men jeg skjønner jo at du ikke kjenner like mye på det. Jeg tror kanskje det er litt ekstra slitsomt siden jeg er gravid også." GRAVID? :D Har ikke fått med meg Christina er gravid igjen?

Hehe, nei altså, innlegget er fra 2014. Står øverst i teksten :-) Ingen grunn til panikk, hehe.

Kjenner at jeg får så sympati med Christina. Har en mann som er akkurat like håpløs som deg :P

Kjenner at jeg er deg i denne krangelen her, altså. Jeg er et rotehue uten like, og det bryr meg ikke så mye som det sikkert burde ha gjort. Men, jeg får bekymre meg for det en annen dag. Kanskje til helgen...

Men støvsuge du kåken lørdagen etter???

Tips: Ta Klassekampens likestillingstest (Google it), og deretter en rolig samtale om å holde oversikt over hva som trengs å gjøres i et hushold på fire, uten å bruke ordene "sur", "kjefte" og "mase".

Oj oj oj, det hørtes spennende ut. Challenge accepted :-D

hei. tusen takk for lesning som gjør at jeg gapskratter her jeg sitter på jobb og smugleser bloggen din.

Jeg har savnet ukas krangel så mye at jeg måtte google meg frem til dette innlegget!

kan vi få mere av dette takk? Ikke at jeg vil at dere skal krangle, men guri for en underholdning, tror mange har det slik hjemme. Tilogmed jeg har det og eneste samboer jeg har er bikkja:)

Vet du hva, Anders? DET skal du få! Helt glemt å legge ut flere krangler, men det er jo bare kjempemoro. Så det skal jeg absolutt gjøre mer av fremover. Takk for reminder! :-D
/highfive!

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram