Egen lykke er vel og bra, men andres ulykke er heller ikke å forakte, og i dag skjedde det noe hysterisk morsomt jeg kommer til å leve lenge på!

Lørdag ettermiddag og vi lusker rundt på et hagesenter. Igjen. Eneste forskjellen er at denne gangen er det min skyld. Jeg har plutselig fått hagedilla og bestemt meg for å friske opp litt.

Så mens jeg jaktet på plenrens, løp ungene rundt med Christina på slep. De herjet høylydt og koste seg stort, men plutselig ble det stille. Helt stille. Altfor stille. De var ikke så langt unna meg, så jeg tittet rundt et hjørne for å se hva som var på ferde, og rakk heldigvis akkurat å få med meg det som kommer til å stå seg som et av helgens store høydepunkt.

For der, foran et stort stativ fultt av kaker og bakverk, sto ungene som lamslått og gjorde store øyne. De kunne ikke tro sin flaks. Midt blant planter og maurmiddel, et stort bord fullt av fristende boller, kaker, frukt og godteri. Er det mulig å ha sånn flaks?!

Og før jeg rakk å si noe, kastet lillesnuppa ut en grisk og sulten labb, og snappet til seg en kringle. Så satt hun tenna i den med et kjempejafs. Og så kom det…

Det fantastiske blikket av vanvittig, utilslørt og helhjertet skuffelse når det raskt viste seg at godsakene var veldig langt fra ekte, men bare billig juggel av skumgummi og hardplast.

Sekundet før skuffelsen inntreffer….

Plutten forsto greia fort nok, men skuffelsen i blikket til lillesnupp… Priceless!

På et sånt nivå at jeg mistenker at det brenner seg fast og at hun en vakker dag kommer til seg og sier: “Husker du den gangen vi spiste de kringlene som smakte bildekk? Hva var det for noe a?!”

Herlig. Helt herlig. Si hva du vil om moral og sånt altså, men akkurat der og da holdt jeg på å tisse på meg. For egen lykke er vel og bra, men andres ulykke er absolutt heller ikke å forakte 😉

/ Sorry lillesnupp. Neida. Joda.

Les også: “Sleipe, lille snik”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *