Bowling og barndomsminner

Bowling er kanskje noe av det morsomste og mest harry jeg vet om. På en god måte. Litt som Melodi Grand Prix egentlig. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har bare en sånn trollbindende fascinasjon for det. Og i går var dagen endelig kommet for å teste vannet med plutten. Ville han like det?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Diskolys? Kuler? Freddy Kalas på megahøyt? Hva er dette for et sted?

 

Da jeg vokste opp på Kolbotn, hadde vi en stor bowlinghall der vi jevnlig hang ut som småpjokker. Bowling var noe av aller det gjeveste man kunne gjøre på bursdager og den slags, og har på grunn av det mye den samme statusen i hjernen min som bestillingspizza. Det er noe spesielt over det, en slags evigvarende bursdagsvibb. Kanskje er det der noe av fascinasjonen kommer fra. Et slags forherliget barndomsminne brent fast i tiden.

På tampen av videregående fikk jeg også anledning til å jobbe deltid på “Lille Paris”. Dette innebar rimelig høytstående frynsegoder som gratis bowling og sterkt rabatterte priser på ihjelkokte wienerpølser. Jeg ble dessverre nødt til å si opp jobben etter bare få måneder, da fedrelandet plutselig en dag banket på. Og jeg svarte. For om gamle Norge trenger meg til å bo 12 måneder i en brakke for å spise frossenpizza, skyte på pappfigurer og snakke om Britney Spears, ja så gjør jeg da selvfølgelig min plikt.

Derfor var det med en viss spenning jeg for første gang tok med plutten til en bowlinghall i går. Ikke at det betyr alt, men det betyr litt. Vil han kjenne den samme rare gleden for denne rare sporten som meg eller vil hele opplegget gå i renna?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det gleder meg langt inn i hjerterota å kunne si at han elsket det! Altså, virkelig! Jeg har aldri sett gutten så i fyr og flammer, og på en drøy times tid er jeg sikker på at han brant av flere kalorier enn Northug på fem-mila. Han hoppet og danset og koste seg glugg ihjel, og vi hoppet med.

Og for en stund var vi liksom bare som en helt vanlig vennegjeng. Onkel, tante, plutten og meg, fire venner ute for pizza og bowling. Og det var så gøy! Såpass gøy at jeg klarte å bite i meg to strake tap uten å furte som en drittunge – og det sier litt 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Onkel Stette i storform! (helt sikkert dopa. Just sayin… #dårligtaper)

 

Men denne teksten handler ikke om meg, den handler om hvor fantastisk det er å kunne gå ut og finne på slike ting med pluttisen. Finne slike fellesarenaer der man bare kan være venner og leke på likt nivå. Ikke som far og sønn egentlig, men som venner. For han er 4 år nå, og det er så mye mer enn jeg noensinne hadde forestilt meg at 4 år er.

Jeg hadde liksom ikke trodd at man kunne bonde på et sånt nivå med barna før senere. At de første par årene var mest oppvekst og oppdragelse, jeg visste ikke at det kunne være så gøy. Men som jeg skrev om en gang for lenge siden, allerede fra de treffer 2-årsalderen begynner det å bli oppriktig gøy. Det er jo det tidligere også, men ikke på samme nivå. Ikke som dette.

Og på vei hjem slo det meg at nå som lillesnuppa har bikket halvannet år, er hun på god vei inn i nye tider hun også. Tider da man kan finne på litt mer sammen. Reise på turer, finne på bøll og henge ut som venner. Det gjorde meg så glad, for livet trenger ikke alltid være så vanskelig, kjedelig og komplisert.

Det kan også bare være moro, og noen ganger trenger ikke livet være stort mer enn diskolys og Freddy Kalas på repeat for å være helt perfekt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lader kanonen og gjør seg klar.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Go!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Cue seiersdans! 🙂

 

/ Next time, Gadget! #fortsattlittbitter

Les også: “Skyt, Ella Margarita!”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

12 kommentarer
    1. Lille Paris! Det bringer frem barndomsminner! 🙂
      Vi prøvde oss på bowling med snuppa på straks 4 da vi var i Australia. Snuppa syns det var litt skummelt, men så løsna det litt:) veldig morsomt å gjøre litt andre ting også. Noe som er morsomt for foreldrene og:)

    2. Haha, Lille Paris altså.. <3 Mange fine minner fra de gangene der. Helt fra jeg hang ut med muttern når hun trente aerobic i andre etasje i nitten pil og bue, til venners venners festen på 1. juledag. Good times 😉

    3. Jeg ble slått av sønnen min forrige gang vi spilte bowling,å gjett om jeg får høre det enda da…6,5år også kjepp høy. Påtide med en omkamp altså 😂Savner Lille Paris jeg også….ikke helt det samme å gå på biltema hehe.

    4. Akkurat hatt mine små på 7 og 9 med på bowling og de bare elsket det. Deilig følelse å gjøre noe sammen som alle syns er gøy. Stor suksess

    5. Å hærregud nå kom mange barndomsminner frem!!! Du skriver jo bare helt fantastisk. Spot on dette med take away pizza og bowling, måtte le! Og ja- det blir gøyere og gøyere med disse små. Svømmehallen er et glimrende eksempel på det!!

    6. Hihi, takk for det. Ja dæven, har fortsatt ikke vært i svømmehallen med ham, men gleder meg stort. Det er jo akkurat den samme vibben! Og her i byen har de innendørs 5-meter også, så da kan fattern få vist frem gamle kunster 😉
      /Bombaaaaa!

    7. Du har masse å glede deg til fremover, jo større barna blir jo kulere ting kan dere gjøre i fellesskap 🙂 Gled deg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg