Du vet det de sier om at én er som ingen og to er som ti? Vel, det viser seg å stemme… 😉
Vi var jo enige om at vi ønsket et barn til, bare ikke når. Vente et år, kanskje to? Jeg var klar for å kjøre på, men Christina ville gjerne nyte livet som ettbarnsmor en stund til, før det kanskje braket løs igjen.
Og kanskje var det også derfor hun reagerte som hun gjorde da hun følte seg litt rar og tok en test. Og jeg tror aldri jeg har fortalt dette til noen før, men vet du hva det aller første Christina sa til meg da hun fant ut at hun var gravid med nummer 2?
– “Din drittpikk!”
Haha! Sagt med et sjokkert smil i munnviken, altså. For som jeg skrev i “Når 1 blir 2” så ser hun ut som en blomst, men prater som en rørlegger 😉
Og plutselig sto vi der med tissepinnen som glødet “gravid”. Igjen. Men det hadde jo gått så fint med ett barn, så å ta et til på strak arm, burde ikke være noe problem. Eller?
Det skulle vise seg at det er noe i det folk sier, du vet, det der med at én er som ingen og to er som ti… For med én var vi kongene på haugen. Full kontroll og orden i alle sysakene, vi klarer lett én til! Hvorfor ikke to til? Eller tre? Eller syv! Eller førtifem! Lenge følte vi at vi måtte ha en slags gudegave, for alt i alt så var det jo så lett å være foreldre! En rolig baby som stort sett aldri gråt, en familie i harmoni. Hva er det folk klager over, egentlig?
Men så kom nummer to…
Ha det da, illusjoner. Adjøss trommehinne. Farvel, gudegave. Plutselig var vi satt nitten hakk tilbake og var brått nede på jorda igjen. For to er absolutt ikke det samme som en pluss en. Med ett hadde vi hendene fulle hele tiden, og det som en gang hadde vært et fredelig hjem ble til fest hele døgnet rundt og sysaker overalt!
Storebror skjønte verken opp eller ned på hva dette nye vesenet var for noe rart og hvorfor hun til stadighet krevde pupp som en øltørst tysker i baren. I tillegg skulle Teo ha en velfortjent bit av oppmerksomhetskaken. Plutselig sto alt på hodet og alt var bare kaos.
Hva skjedde? Vi skulle jo ta nummer to på rutinen? Vi hadde jo en fra før, vi skulle jo bare gjøre samme greia igjen! Men alle de gamle triksene hadde gått tom for futt og ingenting fungerte som det gjorde før. Det var ikke før etter en stund vi innså at vi hadde fått en av hver. To motpoler som oppførte seg stikk motsatt.
Han liker biter, hun liker mos, han vil ha smokk, hun vil ha kos. Til slutt ble det urutinerte en rutine og det motsatte en selvfølgelige. Og det er gjerne da rutinen flipper rundt, og så er det på´n igjen.
Og midt oppi det hele sitter to døgnville foreldre som klør seg litt i hodet og lurer på når det skal bli tid til oss. Men det blir det, om en stund. Bare ikke akkurat nå, men det er helt greit, det. Akkurat nå spiser vi lunken middag og drikker kaffen kald, for akkurat nå er det ikke vi som er viktigst, men de to små apekattene som drar i hver sin arm.
De leker og krangler, tuller og tøyser, ler og bråker, og de gjør det sammen! Denne helhjertede søskenkjærligheten hadde vi helt glemt å ta med i beregningen, og den varmer mer enn kakao på en vinterdag 🙂
Men hva gjelder det der med plass til pappas ting… La oss bare kort fortalt si at jeg vet at jeg eier ting, jeg vet bare ikke hvor de er. Kanskje i boden.
Men det er ikke så farlig, jeg var derimot mer bekymret for at det ikke skulle være mer plass i hjertet til et barn til, siden plutten allerede hadde fylt opp hver minste lille krok allerede. Viser seg at han bare holdt av plass til lillesøster <3
/ Mine to små apekatter <3
Les også –> Første del: “Når 1 blir 2” og andre del: “Når 2 blir 3”
* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *
Flott skrevet. Oppvarming til Når 4 blir 5?
Nydelig skrevet innlegg. Sitter spent å venter på om dette er starten på 4 til 5 nå:)
ÅÅÅ, Så fint skrevet og så søte da 🙂
Fantastisk avslutning på innlegget.
Jeg husker når jeg skulle få nr 2 var jeg redd for å ikke ha nok kjærlighet å gi,
for det kunne umulig gå ann å elske to så høyt. Da opplevde jeg også at eldstemann bare hadde tatt vare på plassen til lillegutt
Jeg vil ikke ha mer enn en. Får håpe ikke mannen er drittpikk – da klikker jeg!! 😮
Nydelig <3 *Applaus applaus* 😉
Nå er det bare å la det gå seg til litt… og så kommer nr 5 og 6 kjapt. Tipper dere er sånn “skal vi ikke bare få eeen til…” og så blir det tvillinger 😉
Jeg har troen på når 4 blir 5 altså!! Som mange fler her er 😉 Kjør på!! 😀
Morsomt å lese!
Kunne du ikke skrevet et innlegg en gang om forskjellene du har lagt merke til mellom Gustav og Nora? Som du skrev litt om, så er de to motpoler.. 🙂
Det er derfor vi som fikk en krevende baby FØRST, forblir ettbarnsforeldre og er veldig fornøyd med det, og de som fikk en rolig baby først, tror at alt skal gå på skinner og får flere! 😂
Snufs snufs,blir rent rørt jeg. Fine fine folk.
Synes det er utrolig hyggelig å lese disse innleggene! 🙂
Herlighet hvor mye jeg kjenner igjen det med når 3 blir 4 og med alt som hadde gått så bra med nr 1 skulle vi bare videreføre til nr 2.. Eeh nei!😂 Elsker innlegget og jeg kjenner en liten tåre i øyekroken når jeg lester siste avsnitt med at storebror bare hadde holdt plass til lillesøster i hjertet. Fantastisk å ha to små som er tette, når rutinene er kommet på plass da☺️😅 Ha en fin kveld og oi som jeg gleder meg til å lese 4 blir 5😉
så fin blogg
Synes ikke det var så ille når tre ble fire jeg. En er som en og to er som to her i huset, men så var vil heldige og fikk en utrolig enkel baby nummer to som bare har vært en fryd fra starten av 🙂 vi får se hvordan det blir når trassalderen kommer. Hun har allerede vist seg å være ganske sta…
Er det ikke på tide med en ny header snart? 😀
Hei Petter.
Hvordan kan jeg få tak i deg for å snakke om et veldedighetsløp i regi av MedHum, medisinernes humanitæraksjon?
Jeg venter også på Når 4 blir 5 😉😉😉
Haha, ENIG!
Fikk sjokk over hvor uventet mye plass to, kontra en, tar. I både hode, hjem. Og hjerte!
Man får alltid ett barn mer enn man egentlig orker, har jeg hørt. Sikkert noe i det.
Haha, jeg har hørt at man aldri får mer enn man orker, men din regel høres mer riktig ut, hihi 😀
Hallois! Send meg en mail på [email protected] 🙂
Hvorfor det? Fordi kidsa har blitt eldre eller fordi far har blitt trøttere? 😀
Daaa, så koselig å høre. Må innrømme at jeg faktisk ble litt glad i den setningen selv også 🙂 <3
Haha, "Når 4 blir 5" altså. Mitt mest etterspurte innlegg noensinne, hehe. Vi får se da 😉
Tusen takk for det! Så hyggelig å høre 🙂
Herlighet så fine innlegg du skriver! Blir helt varm om hjertet her jeg sitter og bare gleder meg til det blir min tur å oppdage hvor mange ekstra rom hjertet kan inneholde:) Sjelden jeg kommenterer, men synes du børr vite at i mine øyne er du både nominert og vinner av årets gullpenn! God helg 🙂
Venter spent på oppdateringen “når 4 blir 5”!!!
Tuusen takk for det, Renate! Så utrolig hyggelig å høre 🙂 🙂
Ah, ja det er en fantastisk følelse, bare vær forberedt på at du kommer til å endre deg mer enn du kan begripe 😉
Gullpenn 2016? Goals! 😀
/high5
Haha, da er du ikke alene ser det ut til 😉
Haha, jeg henger meg på de som venter på når 4 blir 5 😀
Her i huset fikk vi først to rolige og bedagelige unger, og vi følte oss som verdens beste foreldre. Kunne ikke skjønne alle disse som klagde på lite søvn og vanskelige unger! Så kom nummer tre da, med hastekeisersnitt, kolikk, lite behov for søvn, stort behov for å bli båret dagen lang og en utålmodighet som ikke ligner grisen :-p Men det er jo selvfølgelig verdt det 😉
Så fint innlegg:) her ble det når 3 blir 5:p
Kjente meg igjen i mye av det du skriver.
Første mann sov så og si natten gjennom fra dag en, men tvillingene er helt motsatt:p
Jeg fikk de to første i en smell. Regner med det vanskeligste med en eventuell nr 3 blir å ikke glemme’n igjen noe sted :O