Små barn gjør deg hjerneskadet!

Midt under et viktig jobbmøte i dag, innså jeg noe rart og ganske alvorlig: Små barn gjør deg hjerneskadet!

 

At jeg ikke har skjønt det før! Hvordan kan jeg ha unngått å se dette for lenge siden? Å få barn gjør deg hjerneskadet! Ikke veldig altså, bare litt. Ikke nok til at du bør oppsøke lege, bare såpass at du kan komme til å slite i sosiale settinger.

Og det innså jeg først i dag! Det var under et viktig jobbmøte at det slo meg. For mens vi satt der, slurpet kaffe og pratet om markedsplaner, bloggaktiviteter, Q1 og annen markedsjippo, kom vi plutselig over på dette med barn. Barn er fint, barn er herlige. Har dere barn?

Men bare to av tre i rommet hadde barn, og som alle vet: Å prate om barn med noen som ikke har barn er No No. Spesielt om man er 2 mot 1, for to småbarnsforeldre som begynner å prate om bleiepriser, omgangssyke, barnehagedekning og barne-tv kan være veldig veldig vanskelige å stoppe. Og det er nøyaktig det verste folk uten barn vet. Så da måtte vi droppe det.

Problemet var bare at da hadde jeg og madammen på den andre siden av bordet allerede satt i gang barneprat-maskineriet. Viste seg at vi hadde døtre på omtrent samme alder og jeg kunne se gløden i øynene hennes i det vi endelig så ut til å bevege oss over fra å prate fag til å prate bleier. Men så måtte vi kutte det ved roten, og derfra og ut hang det liksom en mørk skygge over møtet. Jeg ville prate om noro-virus og Poppeloppane!

 

Store Hu, Tuddelu, Pippeli og Pip.. 🙂

 

Og plutselig begynte brikkene i puslespillet å falle på plass. Alle gangene jeg har sittet alene i bilen og hørt på spillelista til plutten (Du e eleeeeeekrisk!). All tiden jeg har blitt sittende igjen i stua for å se ferdig barne-tv mens barna har forflyttet seg til et annet rom. Grunnen til at jeg plutselig fyser på kinderegg hele tiden, og sist men ikke minst, den dagsferske hendelsen med min reduserte sosiale evne til å prate om noe som helst annet enn barneting…

Å herregud, det er som jeg fryktet: Livet som småbarnsfar er i ferd med å spise opp hjernen min!

 

portrait of young man with the finger in his nose against a wooden wall

 

Jeg trenger voksne impulser og jeg trenger det nå! For om man ikke tar grep tidsnok, er det bare et spørsmål om tid før det rabler helt og man kler på seg bart, frakk og trekant-hatt for å leke Kaptein Sabeltann selv etter barnas leketid.

Så i kveld skal jeg iverksette drastiske tiltak for å reversere prosessen. Jeg skal lese Kafka, drikke chablis og diskutere politikk med Christina. Så skal jeg sette meg i godstolen en times tid og høre på NRK P2.

(… håper de spiller noe Marcus & Martinus.)

 

 

/ Tuddeluuuu!

* Følg Poppeloppanehjerte på Facebook *

33 kommentarer
    1. Du skriver så hjertens sant 😂 Det er så godt at noen setter ord på åssen jeg føler meg😁 klem fra ‘litt hjerneskada’ ✋

    2. Haha, digger sånne innlegg, godt å høre det er flere enn meg som har det sånn. Er det bare jeg som synes det er no som mangler på barne TV om dagen nå som poppiloppane er byttet ut med den bia??😂😂

    3. Du trenger ikke ha barn selv for å bli litt sånn hjerneskadet. Det holder å passe en 6 år gammal nevø en helg. Han hadde lagt seg, jeg satt i 2 timer å så på disney kanalen før jeg innså hva som skjedde! Og ja, er veldig glad for at du er en av de få småbarnsforeldrene som innser at å prate om bleier og omgangssjuken med folk som ikke har barn selv, er dørganes kjedelig!

    4. Ramler lett inn samtaler om bleier osv, selv om jeg ikke har små barn lenger. Nå er det naboens småbarn som tar tiden min, og det gjør ikke saken bedre! Kjedelig å snakke med mennesker som ikke har barn! Og jeg føler stadig for å opplyse dem en smule… (Stakkars mennesker!) Men barn kan fylle verden! I alle fall min! Når 3 åringen, mens jeg skal pusse tennene hennes lener seg mot meg og sier” Jeg koser meg jeg”. Da er den dagen og neste redda! 😀

    5. Marcus&Martinius er jo mye bedre enn masse av dette “voksenrælet” som går på radio om dagen 😎

    6. Hehe.. Det e det kjekkaste eg vett… Det å snakka om barn, og ivertfall i selskap med folk se ikkje har barn..
      Men kanskje spesielt, i selskap me folk se vente barn. Helst sitt første barn då… Ja, rett og slett gi de ein liten støkk, før de har fått pjokken ut…
      Som oftast pga at de gjerna har snakka som om de kan alt , så då smøre eg kanskje litt på og… Bare for å kryddra det litt…
      Så jepp… Man blir hjerneskadd av barn, og gjerne litt “evil” te tider… Hehe..
      Men ja, etter 2 barn, er man bare letter hjerneskadd… Etter 3, lettere alvorlig..
      Itte fjerdemann, som har vært “turbo” siden fødselen, så e man ferdig..
      Man drømmer om barne tv, kan begynne å nynne på “Nysgjerrige Nils” sangen hvor som helst og starter Netflix på Barn, klokka 10 om kvelden, og blir der….
      Juhuu…. Mvh Frode… =D

    7. Endelig en poppelopp pause…hadde det ikke vært for at toåringen er såpass oppegående at han vet at det ligger 17 episoder på opptaksboksen. Og nå har jeg sett så mye på det at jeg ikke irriterer meg over den grusomme lyden til gakkefuglane engang!!!! Men femåringen var lykkelig for ukicomeback som hun fulgte med på for noen år siden😊 men at vi blir hjerneskada? Oh yeah…

    8. Gjelder besteforeldre, også, dette . Er så glad jeg jobber sammen med unge foreldre, så jeg kan få utløp for tannprat, bleieskift, babysøvn og stell.

    9. Poppeloppane? Hvem har funnet på det navnet? Som moldenser sier vi poppeloppe om løvetann, er meg bekjent bare Romsdalen som sier det, så var artig å se dette ordet i en annen kontekst.

    10. Herlig at jeg ikke er alene her i Verden 😊For ikke så lenge siden hadde gutten i huset okkupert seg med playstation på tv og vi hadde en heftig diskusjon om det skulle være spilling eller barnet. Mor vant for det var noe jeg måtte se på barnetv😂 Det skal nevnes at vi var alene hjemme og gutten sukket oppgitt over mor som måtte se barnetv😊
      Ha en flott dag og tusen takk for en herlig og flott blogg☺

    11. Ja. Du har helt rett. En gang fant jeg meg selv sittende foran TV etter at min datter hadde dratt, fordi jeg måtte finne ut hvem Barbie erklærte som sin beste venn. Var det Ken? Ville det bli Midge? Spenningen var ikke til å holde ut. Og det var da jeg kom til samme konklusjon som du gjorde nå.

    12. Jeg er kanskje stikk motsatt. Jeg slår av baby/ unge modusen når ungene er ute av huset, på skolen, hos far, i seng.
      Gjør effektivt må ting . Setter meg så ned med mitt.
      Opplever å lage meg en god livskvalitet utenom den fine barnetiden.
      Jeg jobber med keramikk og prøver å koble av med hobbys. Selv om dagene er sprengfullt så er det viktig med egentid.
      Orker ikke bleie, skitt, og annet snakk når jeg er i mitt voksen fora.
      Vi har ofte en kort oppsummering om stå i hus og heim . Så punktum.
      Lykke til med livene deres medvandrere.

    13. Haha! Det der er aldri bra. Å høre på Marcus & Martinus uten barn i bilen er heller ikke bra. Da er man på vei utfor stupet 😉

      Men seriøst, bleiepriser er kult det da! Og hvor handler du bleier egentlig? Og hva er differansen på pampers og libero der? Og hva med billigmerket deres, hvordan funker det? Holder det på fukten? Hva med passform etc etc etc. Vi kan holde det gående i tiiimesvis, så skjønner at det ca like moro som å se hvit maling tørke på en hvit vegg 😛

    14. Daaaa, så veldig enig! Plutten sier i blant, når vi ligger og leser på senga: “Takk for en kjempefin dag”. Da ramler hjertet ut av kroppen altså. Og sånne øyeblikk føler man alltid for å fortelle “de barnløse” om, uten særlig stor suksess, haha!

    15. Sånn mellom oss to bare… Helt enig! Det fenger i både skulder og rockefot, og det er mer enn jeg kan si om mye av det andre rælet jeg hører på. Men ikke si det høyt da 😉

    16. Hahaha! Da tror jeg vi gir oss på to barn, mens skaden fortsatt lar seg reparere 😛
      Kjenner igjen det med Netflix ja. Har flere ganger prøvd å få plutten til å bli med å se Frozen, men han har ikke så veldig lyst. Og det er litt kjipt, for det har jeg!! 😀

    17. Haha! Personlig må jeg si at Uki psyker meg helt ut! Takler ikke de abstrakte, bisarre lydene, da liker jeg bedre de poppeloppane 😉 Men men, skal ikke klage, så lenge lillesnupp ikke oppdager Drømmehagen, er jeg godt fornøyd med absolutt alt annet 😀

    18. Så bra! Jeg prøver det jeg også, men sklir ofte ut i barneverdenen igjen, hehe. Men noen ganger klarer jeg å bare være meg også, gjerne hvis man har en hobby å sysle med. Det minner meg på at jeg må skaffe meg en hobby, haha!

    19. Jeg sier bare takk og lov (!!!) for at jeg alltid har likt barne-tv og Disneyfilmer. Det gjør det litt lettere. Men man blir litt skada, ja. Hehe..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg