Små barn gjør deg hjerneskadet!

Midt under et viktig jobbmøte i dag, innså jeg noe rart og ganske alvorlig: Små barn gjør deg hjerneskadet!

 

At jeg ikke har skjønt det før! Hvordan kan jeg ha unngått å se dette for lenge siden? Å få barn gjør deg hjerneskadet! Ikke veldig altså, bare litt. Ikke nok til at du bør oppsøke lege, bare såpass at du kan komme til å slite i sosiale settinger.

Og det innså jeg først i dag! Det var under et viktig jobbmøte at det slo meg. For mens vi satt der, slurpet kaffe og pratet om markedsplaner, bloggaktiviteter, Q1 og annen markedsjippo, kom vi plutselig over på dette med barn. Barn er fint, barn er herlige. Har dere barn?

Men bare to av tre i rommet hadde barn, og som alle vet: Å prate om barn med noen som ikke har barn er No No. Spesielt om man er 2 mot 1, for to småbarnsforeldre som begynner å prate om bleiepriser, omgangssyke, barnehagedekning og barne-tv kan være veldig veldig vanskelige å stoppe. Og det er nøyaktig det verste folk uten barn vet. Så da måtte vi droppe det.

Problemet var bare at da hadde jeg og madammen på den andre siden av bordet allerede satt i gang barneprat-maskineriet. Viste seg at vi hadde døtre på omtrent samme alder og jeg kunne se gløden i øynene hennes i det vi endelig så ut til å bevege oss over fra å prate fag til å prate bleier. Men så måtte vi kutte det ved roten, og derfra og ut hang det liksom en mørk skygge over møtet. Jeg ville prate om noro-virus og Poppeloppane!

 

Store Hu, Tuddelu, Pippeli og Pip.. :-)

 

Og plutselig begynte brikkene i puslespillet å falle på plass. Alle gangene jeg har sittet alene i bilen og hørt på spillelista til plutten (Du e eleeeeeekrisk!). All tiden jeg har blitt sittende igjen i stua for å se ferdig barne-tv mens barna har forflyttet seg til et annet rom. Grunnen til at jeg plutselig fyser på kinderegg hele tiden, og sist men ikke minst, den dagsferske hendelsen med min reduserte sosiale evne til å prate om noe som helst annet enn barneting...

Å herregud, det er som jeg fryktet: Livet som småbarnsfar er i ferd med å spise opp hjernen min!

 

 

Jeg trenger voksne impulser og jeg trenger det nå! For om man ikke tar grep tidsnok, er det bare et spørsmål om tid før det rabler helt og man kler på seg bart, frakk og trekant-hatt for å leke Kaptein Sabeltann selv etter barnas leketid.

Så i kveld skal jeg iverksette drastiske tiltak for å reversere prosessen. Jeg skal lese Kafka, drikke chablis og diskutere politikk med Christina. Så skal jeg sette meg i godstolen en times tid og høre på NRK P2.

(... håper de spiller noe Marcus & Martinus.)

 

 

/ Tuddeluuuu!

* Følg Poppeloppanehjerte på Facebook *