hits

Kjærlighet på et busstopp - min versjon

I forrige uke skrev Christina på bloggen sin om vårt aller første møte. Det var utrolig trivelig å se gamle minner komme til live igjen, og ganske rørende å lese om hvordan hun opplevde det. Men det var jo bare hennes side av saken... Hvordan opplevde jeg vårt aller første møte?

Jo, nå skal du høre.

 

Male and female legs during a date

Jeg husker veldig godt da utgangsdøra slo igjen bak meg og jeg begynte på de første skrittene mot bussholdeplassen. Vekk fra min trygge lille ungkarsbule i stødig marsj mot det usikre og skumle. Men også mot sommerfugler. For jeg var så spent. Så utrolig spent at jeg holdt på å kaste opp.

Helt siden den første lille facebook-meldingen tikket inn, hadde jeg... nei, vent nå litt. Det stemmer ikke. I starten var jeg jo ikke spesielt interessert. Vi var i hvert vårt forhold, bodde milevis fra hverandre og hadde verken kjennskap eller interesse for hverandre. Vi var som smør og genser på forskjellige planeter.

Men på et eller annet tidspunkt, noen måneder senere, ved en merkverdig tilfeldighet vi fortsatt klør oss i hodet over, så kom vi i kontakt. På facebook, av alle steder. Og det var bare gjennom et lite hint av et blikkfall, ikke en gang det. Som to blikk som møtes på en stappfull buss, og ingen tar notis av det. Som å si hei i kassa på butikken. Mindre enn det.

Men det var noe. Og en liten gnist trenger ikke stort mer for å bli en stor flamme.

Og brått var jeg på vei. Jeg hadde forsert hjørnet av den siste bygningen på vei opp, nå var det bare strake veien opp. For sent å snu nå. Hjertet holdt på å eksplodere og jeg visste ikke helt hvorfor. Eller.. det er tull. Jeg visste veldig godt hvorfor. Det var kjærlighet som banket på døren.

Og den banket hardt. Hvilket var ganske rart med tanke på at jeg bare hadde skrevet meldinger med denne lille spirrevippen av en jente så langt. Nesten ikke sett bilder og egentlig ikke pratet så mye på telefon heller. Mest tekst. Men det holdt lenge, hjertet forsto det lenge før meg.

Jeg begynte vel å skjønne at det måtte være noe stort på gang da jeg en kveld sendte henne et bilde av meg selv med Jif-flaska parat, som for å si: "Se for en ren og ryddig fyr jeg er. Liker å ha det rent og pent hjemme, jeg." Hadde hun bare visst hvilken slask jeg egentlig var.. Men hva gjør man ikke for kjærligheten? ;-)

 

How you doin´?

 

Kanskje allerede den gangen jeg var på tur med jobben, langt langt hjemmefra. Vi hadde så vidt begynt å sende meldinger til hverandre og enda var det ikke snakk om verken følelser eller forelskelse, det var bare meldinger. Trodde jeg, men hjertet kjente lusa på gangen. Det hamret hardt hver gang det tikket inn en melding, og jeg leste hver eneste linje med lupe. Sommerfuglene danset og pulsen steg. Det var et eller annet som bare føltes riktig, som om vi forsto hverandre fra første stund. Som å komme hjem.

Såpass oppslukt i meldingene ble jeg at jeg helt glemte tid og sted en dag på nevnte jobbtur. Jeg ble sittende limt til skjermen og jobbe meg halvt i hjel med et svar som ord for ord måtte være helt perfekt. Og sånt tar tid. Brått hadde tiden løpt fra meg, som igjen førte til at jeg dukket opp altfor sent på noe ganske viktig jobbopplegg. Og det var visst ikke så populært. Men samme det, jeg var forelsket. Forelsket! I tekst! Det var en rar følelse, men den lot seg ikke stoppe.

Jeg husker faktisk jeg skrev det til henne en kveld. Vi kommuniserte via MSN den gangen (dagens ungdom vil aldri forstå). Og jeg husker så godt da jeg skrev det. Hjertet hamret, svetten piplet og det føltes som å hoppe utfor et stup. Hva i all verden feilet det meg? Skulle jeg virkelig skrive til en jente jeg kun hadde kommunisert med via tekst, at jeg var blitt forelsket i henne? Jeg kunne ikke, jeg ville virke ravende gal!

Men jeg gjorde det.

Og hun svarte.

 

Og nå sto hun rundt hjørnet av den neste bygningen. Jeg var så nervøs. Men det kunne jeg jo ikke vise henne, så for å roe nervene spilte jeg høy og dundrende rock på øretrompeten. Mando Diao - Dance with somebody. Så høyt at ørene vibrerte. Men det var helt nødvendig. Og det funket til en viss grad. Nervene roet seg og jeg følte meg som Mr Cool der jeg gikk. Da jeg nærmet meg busstoppet var nervene i høyspenn og kroppen var sammenbitt som krokodillekjever. Det var som å gå inn døra på et jobbintervju. Jeg var så spent at jeg var livredd.

Da jeg rundet hjørnet av den siste bygningen før jeg skulle krysse gaten og møte henne for aller første gang, skjedde det som absolutt ikke skulle skje. For jeg skulle jo fortsette å være Mr Cool. Jeg skulle være han kule kisen som var helt rolig og urban hele veien, han som kunne sklidd rett inn i Hollywood. Men øretelefonene mine ville det annerledes...

Akkurat i det jeg tok dem ut, kastet de seg mot bakken. Jeg viftet etter dem og de skjøt ut til sidene i hver sin retning. Jeg veivet, viftet og herjet frenetisk, før jeg endelig fikk fanget dem og slengt dem i lomma. Jeg må ha sett ut som en pære dritings dirigent på ville veier. Jeg krysset fingrene for at hun ikke hadde sett det pinlige opptrinnet.

Men det hadde hun. Selvfølgelig. For der, på den andre siden av gaten, sto en liten kropp med et kjempesmil. Muligheten for å gjøre et imponerende førsteinntrykk var for lengst spolert, men det ektefølte smilet sa meg at det var dette hun kom for. Ikke Mr Cool, men Mr akkurat-sånn-som-du-er.

Og det var flaks, for jeg for min del trengte ikke å se på henne to ganger for å se at hun var kvinnen i mitt liv. Det bare var sånn. Som om det sto skrevet i stjernene. Som å komme hjem.

Det var kjærlighet på et busstopp.

... og resten er historie.

 

 

Les også: Christinas versjon --> Kjærlighet på et busstopp

/ I´m falling in love with your favorite song <3

* Følg Christinahjerte på Facebook *

28 kommentarer

Herlighet så godt du skriver, og Christina også. Får håpe en dag at en sånn kjærlighet dere to har for hverandre kommer snublende over gata med hodetelefoner i alle retninger for meg også :) Ha en fin kveld, og fortsett med fantastisk skriving og snaping begge to :)

Hihi, tusen takk for det :-)
Ah, det øyeblikket med hodetelefonene kommer jeg aldri(!!) til å glemme. At de ikke bare kunne oppføre seg... Men men, like greit å få brutt ned den fasaden først som sist ;-)
/highfive

Åh, MSN! Det var tider det 😄 Og Jeg er født i 91. Eller vent. Jeg er kanskje ikke ungdom lengre! Haha.

Lenge leve kjærligheten!

Haha, ja MSN var bra greier. Emojis og gifs lenge før sin tid ??
Joa, du er vel ungdom et par år til, men det begynner å dra seg til ??

For en utrolig flott historie!

Du skriver utrolig bra, og jeg ser for meg alt som skjer i teksten din :-)

Elsker å lese innleggene dine, jeg blir bestandig i så godt humør når jeg har lest de ferdig :-)

TUSEN takk for det! Skulle gjerne skrevet noe kjempefint om bloggen din også, men måtte droppe å jogge for å få ut blogginnlegg i kveld, så kjenner at det ikke er dagen for å gi tommel opp for treningsinspo, haha!
Men sånn btw: Frokost - JA! Uten frokost kommer dagen aldri i gang. Prøvde å jogge på tom mage en gang, holdt på å måtte ringe taxi halvveis, hihi.
/highfive

Heiheihei, jeg er født i 97 og vil kalle meg selv for ungdom, og jeg brukte ganske mye av min på barndom på MSN, så dagens ungdom forstår det nokk😜

Puh, godt å høre! ?? 97 faktisk. mimre mimre. Begynte på videregående jeg da ??Haha, tror nesten jeg må skrive et mimreinnlegg om 97 på bloggen en dag, for én ting fra det året husker jeg veldig godt (les smertelig godt..) ??

Så herlig ❤ jeg møtte mannen min på spray chat, (lagt ned, for mange år siden) vært sammen nå kan 9 år, gift i snart 3år og fått en sønn på litt over 1år. Merkelig åssen det å skrive sammen, fører til forelskelse. Men herlig er det ❤ man blir iallfall kjent, på et helt annet nivå ☺

Dere er supre begge to 👍👍

*fast leser*

Det triller en liten tåre ned kinnet mitt nå! Der skal jeg ærlig innrømme! :) <3

Dere er jo så herlige da, og gir vel oss som nesten har gitt opp kjærligheten, en liten mulighet til å tro igjen :p

Ha en finfin kveld :)

Takk for det! Ingen grunn til å gi opp kjærligheten, før du vet ordet av det så dukker den opp på en busstopp :-)

Utrolig koselig lesing. Du skriver så godt og "fengende" (?), at man bare måå lese! Elsker bloggen og den fantastiske humoren din.

Jeg lurte på om du med det samme du er igang med mimringen, om du kan skrive et innlegg om da dere flyttet sammen? Var det bare rosenrødt, eller fult av utfordringer? Jeg har akkurat flyttet inn med min kjære, og lurer på hvordan andre opplever det.

Forresten så er jeg født i 95, og så og si vokste opp på msn! "Kan du sende meg den emojien"- haha, gode tider! ;-D

Haha, det der husker jeg! "Å shit, det var en kul emoji! Kan du sende meg den?" Haha!

Men du, klart jeg kan skrive om da vi flyttet sammen! Det er jo en kjempidé :-) Kommer så snart som mulig, helst ila uken :-)

nydelig historie -dere gir meg håp for at det kanskje fins noen der ute som ikkje er på Tinder..for der vil eg ikkje :/

eg savner msn <3

Ah, MSN var "the shit" :-D Æsj Tinder, glad jeg slipper det. I hvert fall en stund til :-P (helt til frua tar til fornuften, hihi)

Så fantastisk og romantisk starten på forholdet deres er! Jeg drømmer meg helt bort i begge versjonene - dere er så dyktige til å skrive og virker som herlige mennesker :-) Håper du skriver noe skjønnlitterært en gang - du har en unik evne til å fange små øyeblikk med ord! Vil som flere over gjerne lese flere lignende historier; hvordan var det å flytte sammen osv. Heia dere :-)

Tusen takk for det, Mari!! :-D
Må ærlig innrømme at jeg har en stor drøm om å gi ut noe skjønnlitterært, har bare ikke tiden akkurat nå. Men... kremt kremt, må innrømme en ting.. Bare sånn mellom deg og meg, så har jeg en bokidé på gang. Har pitchet til et forlag og fått tommel opp for å skrive på, men må bare få tid. Når lillesnupp begynner i barnehage, tenker jeg ;-)
/Highfive!!

Savner msn altså! Er født i 89 og vi brukte msn mye! Husker vi hadde ett program som skjulte det på skolen slik lærerene ikke så vi brukte det.

Var det valpen eller rumpa til fruen du la merke til på facebookbildet hennes? ;)

Haha, gjorde det samme på jobb før. MSN var et genialt sladreverktøy ;-)

Haha! Det var... hunden. Lover. Altså... joda. Hunden.

ja nei Tinder skjer ikkje :D:D

For en herlig historie! Og måten dere skriver på gjør den virkelig for oss som ikke var der også! Årets gullpenn! 😉

Daaaaaa, tusen takk for det!!
Den gullpennen altså.... :-/ Buhuuu. Kanskje 2016 blir året. Har så veldig veldig lyst på!

Noe så søtt :) Du er helt fantastisk god til å skrive :)

Tusen takk for det! Det er egentlig ikke jeg som skriver, jeg har ansatt en hel familie med godt trente aper til å gjøre jobben for meg, men takk uansett :-P
/high5

Barnehagetanta

Barnehagetanta

Så herlig å lese! Jeg og min bedre halvdel/samboer/kjæreste/trollkæll, kjært barn har mange navn, har holdt ut med hverandre på godt og vondt i 14 år i år. Dagen etter hans 30årsdag faktisk. Vi ble kjærester over sms da jeg var 17 og han 16, sånn offisielt hvertfall ;-)

Jeg hadde lagra tlf.nr. til venninna mi og skulle sende ho no tullemld fra min nye råtøffe nokia 3110! Men hadde klart å taste 5 isteden for 8 i nr. og sendte da sms til han. Og nå har vi hus, stasjonsvogn og to unger.

Jeg fra langt sør på østlandet og han fra nordnorge.

Kjærlighet overvinner det meste! Og har finnurlige måter å finne deg på.

Ååh, sukk! Fin tekst. Hvor gamle var dere ? :)

Takk for det! Jeg hadde akkurat bikket 30 og hun var 29 :-) (man skal vel ikke prate om en kvinnes vekt eller alder, så hvis noen spør, si at hun var 20 :-P)
/high5

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram