Noen bilder er helt spesielle og kan vekke til live en hel verden av minner. I helgen ble vi sittende og se på et sånt bilde mens vi lo og mimret oss tilbake til en helt annen tid. En tid da vi var bare to.
Christina skrev litt om bildet i helgen (les: “Lørdag kveld og smilefjes”), men det hun ikke fortalte er den søte historien bak. For det beste med dette bildet er faktisk det man ikke ser…
Juni 2011. Jeg hadde blitt med på hytta til tanta til Christina for å bli godkjent av slekten.
Vi var fortsatt ganske nyforelsket og dette var en utmerket anledning for meg å få innpass i familien. Beise hytta på dagtid, spille brettspill om kvelden og kose seg rett inn i slektens armkrok. Og det gjorde vi i bøtter og spann. Som jo kan ses ganske tydelig på bildet, der jeg står med munnen stappfull av småkaker og knuger meg fast til frua.
Vi hadde på dette tidspunktet allerede vært sammen i snart et halvt år og kost oss såpass mye med god mat og kjærlighet, at gamle Pete allerede hadde rukket å bli rett så kjærestefeit, noe som også kommer ganske klart frem i bildet. I blikkene våre står kjærligheten klart skrevet, og malingsflekkene på hendene mine er et vitnesbyrd på en mann som er villig til å gjøre en innsats for å bli akseptert i den nye flokken.
Det er en del slike små detaljer som gjør dette bildet så trivelig, men det desidert beste med bildet er faktisk det man ikke ser. For kvelden i forveien husker jeg fortsatt veldig klart da tanta til Christina spurte meg hva jeg tenkte om barn. Likte jeg barn? Hadde vi pratet om barn? Hvor mange barn skulle vi ha?
Og da svarte jeg det som gjorde at jeg nesten mistet gullbilletten inn i familien:
– “Barn? Jeg hater barn.”
Ikke bare det, men jeg la ut i de lange og brede om hvor irriterende jeg synes de var og hvor lite jeg hadde til overs for sånt. Bleier og grining og alt det der, nei takke meg til. Hakke tid, hakke lyst og ferdig med det.
Sa jeg. Og mente det. Lykkelig uvitende…
For lite visste jeg den gang at på det symbolske bildet av oss to nyforelskede turtelduer på tur, er vi egentlig allerede tre <3
/ 9 måneder senere… <3
* Følg Mimrehjerte på Facebook *