Å lese for barna på sengekanten høres så nobelt og flott ut. Og det er det. I 15 sekunder, men så…
Samme greia hver eneste gang. Vi legger oss ned for å lese, jeg er klar som et egg. Han velger ut en bok eller to, så spretter vi opp i senga. Jeg er klar, han er klar, nå skal det leses!
Og når pappa leser, ja da leses det med full entusiasme og glød! Karakterene får egne stemmer, det byttes mellom dialekter og det hele går meget teatralsk for seg. Små dyr med pipestemmer, store monstre med brølete monsterstemmer, her en trønder og der en bergenser.
Det ligger i det hele tatt an til en festforestilling av en høytlesning og entusiasmen er på topp!
Men så..
Etter kanskje to sider…
*GJESP* Oisann.. Så fryktelig trøtt a gitt..
Så bare….zzz… bukkene br…. brus. bruse. *GJESP!*
Jeg skjønner ikke hva det er, men jeg blir så inn i hampesvarten trøtt! Det tar jo ikke 30 sekunder engang før jeg begynner å gjespe og vri meg ukomfortabelt i senga.
Og der de første sidene går unna i et forrykende tempo, halveres både tempo og innlevelse for hver nye side. Innen vi er på side 5 har jeg gått fra å høres ut som Bjarte Hjelmeland i medvind, til å høres ut som en vissen, trøtt og sidrumpa værdame i motbakke.
Og i ærlighetens navn: Ja, det har hendt at jeg har sovnet midt i en setning og våknet av en bok som treffer meg rett i fleisen. Stakkars plutten ligger på sidelinja og forstår selvfølgelig ikke et kvekk av hva som foregår, mens fattern kjemper mot trøttemonsteret.
Jeg har prøvd å drikke kaffe, jeg har virkelig prøvd å skjerpe meg, men det hjelper ikke enn hvor våken jeg er, for i det sekundet hodet treffer puta, er det som om det går av en automatisk sove-respons i hjernen, og den er sterk. Sterkere enn den største Bukkene Bruse, og det sier litt.
Så er spørsmålet hva jeg kan gjøre? Er det bare meg? Andre som kjenner igjen dette hos seg selv eller partneren og har stalltips å komme med? Kom igjen a, det kan vel ikke bare være meg?
Sliten pappa søker støtte 😉
/ Ogsåsådenmellomstebukkenebr… znork.
* Følg Bokhjerte på Facebook *
