Mine beste minner fra Paris

Jeg har flere fine minner fra Paris – og dette er dagen for å minnes vakre og håpefulle stunder.

Som den gangen vi kjørte gjennom Paris med familiebilen og ble stående fast midt i et virvar av kø og parade. Det var Musikkens Dag og folk overalt. Det var fest i gatene, og plutselig lå en voksen mann på panseret av bilen vår. Jeg skjønte ingenting, men han smilte, unnskyldte høflig og beklaget. Mamma og pappa forstod. Så danset han videre. Ingen dag for bagateller, det var fest, og glede. Det var Paris.

Eller den gangen jeg var på språkreise i Paris på vei mot de engelske Kanaløyene, og våknet opp midt på natten av at 30 ansikter sto og stirret sjokkert på meg. Og jeg innså at jeg ikke lå i min egen seng, men at jeg midt på natten i søvne hadde stått opp, gått ut av rommet, tvers gjennom gangen, inn på et annet rom og lagt meg ned i sengen til en svensk gutt.

Den gangen jeg fikk dra på jobbreise for å reise rundt hvor jeg ville for å gjøre hva jeg ville i tre deilige dager. Da jeg gikk meg vill i ghettoen og fikk kjenne litt på frykten av å gå seg vill i ukjent farvann, bare for å komme hjem styrket og lykkelig for å ha sett sider av byen man aldri ellers ville sett.

Og den gangen jeg satt på en kafé og nøt den klisjéromantiske storbystemningen jeg trodde eksisterte kun på film. Lukten av en dekadent gammel frues syv lag med parfyme, lyden av en skranglete sykkel på brostein, synet av en erkefransk kelner med arroganse i nesa og fransk stolthet i blikket. Smaken av den sprøskarpe skorpen på en baguette, forførelsen i blikket til de franske mademoiseller.

Eller den kvelden jeg satt på en jazzklubb og lot meg forelske i de mange parene som danset så helhjertet til musikken. De var så ekte, så ulikt noe annet jeg noensinne hadde sett. Som om de visste noe jeg ikke visste. Som om de bar på en slags hemmelighet, en kjærlighet til dansen og livet jeg ikke kunne forstå.

Eller første gangen mamma og pappa tok meg med til toppen av Eiffeltårnet – følelsen av å være større enn alt. Over takene, rett under himmelen. Se ned på fuglene, ut mot verdens ende.

Og neste gang. For neste gang skal jeg sette pris på deg for alt jeg har savnet.

Jeg kjenner det sterkere nå enn noensinne.

#jesuisparis

 

 Den gamle mannen og parken.

 

Paris for fugler.

 

Francois Hollande på en av sine første dager i ny jobb.

 

Syndebukken for Hellstrøms sexylubb.

 

Santé!

 

Cité des Sciences et de l’Industrie.

 

Paris´ parker <3

 

Mye sies om parkeringskulturen i Paris. Dette er grunnen.

 

Jazzdanserne som har brent seg fast på netthinnen.

 

Mye Paris i et lite bilde.

 

/ Paris <3

* Følg Parishjerte på Facebook *

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg