Er det greit “så lenge de spiser”?

Er det greit å fôre ungene med hva som helst “så lenge de spiser”? Og hvor langt er det egentlig greit å dra den?

For små barn og mat kan være et vanskelig tema, noe man blant annet kan lese om i artikkelen “Om barna dine blir kresne, er det din egen skyld”.

Derfor tenkte jeg denne uken å skrive litt om temaet, by på noen tips til hvordan man kan få i barna mat og mat de kanskje vil like, og skrive litt om det vi gjør som funker. Og ikke funker 😉

Men først et spørsmål fra en leser:

– Innimellom ser man foreldre servere barna sine litt forskjellig, og argumentet deres er “Så lenge de spiser!”. Hvor langt er det greit å dra den? Er det greit at ungen dytter i seg bare brødskiver med nugatti “så lenge de spiser?”

 

Jeg synes ikke det, for ikke all mat er mat. Selvfølgelig kan man supplere med en brødskive med sjokoladepålegg eller man kan tilpasse menyen litt ut ifra dagsform, men lar man barnet få spise hva som helst “så lenge de spiser” tror jeg det vil bli veldig vanskelig å få i barna noe annet.

Barn trenger tross alt oppdragelse, så også på mat. Å bare la barna spise sjokoladepålegg “så lenge de spiser” vil jeg kalle en bjørnetjeneste av dimensjoner.

Barn trenger gjerne å smake på noe flere ganger før de liker det. Gulrøtter smaker kanskje ikke godt før på femte forsøk, melkesjokolade ofte på første. Det betyr ikke at man skal gi opp av den grunn.

Med et kosthold bestående av veldig mye sjokoladepålegg står man fort i faresonen for blant annet diabetes og overvekt, så her synes jeg det er foreldrenes jobb som foreldre å sette ned foten og pense over i et nytt spor.

 

 

Men jeg skal så absolutt ikke sitte her på noen høy hest og kaste stein i glasshus, for jeg vet hvor vanskelig det er. Noen dager får man ikke i barna noe som helst! Da er det lett å tenke at noe mat er bedre enn ikke noe mat. Men lar man dette bli et gjentakende mønster er man ute og sykler, og da kan det være vanskelig å få barna tilbake.

Jeg vet jo selv av erfaring hvor dårlig stemning det var rett etter sommerferien, da 3-åringen hadde lagt seg til et is-inntak som lå langt over normalen på årsbasis. Og en liten periode der trodde jeg at han aldri ville slutte å mase om is hver eneste dag. Men en rar ting ved barn: De er vanedyr på godt og vondt! For de venner seg veldig fort til ting, men så venner de seg også overraskende fort av med ting også.

Så da vi plutselig satte en stopper for isen, men bare tilbød det en sjelden gang i blant, så ble det overraskende lite motstand mot det. Så også med saft, som han i periode MÅTTE ha til hvert eneste måltid.

Foruten å gå for vi er tomme, men vi kan jo kjøpe is til helgen”-bløffen, har trikset for oss har vært å endre flere ting på én gang, slik at noe fases ut sammen med noe annet. Gjerne gi en gode og fjerne en annen. Slik som: I dag skal vi spise middag foran tv-en, men da blir det ikke noe saft altså. Dagen etter spiser man middag ved middagsbordet igjen, men da blir det heller ikke noe saft, for nå drikker vi vann til maten og sånn er det. Vipps er man over på et helt nytt spor og saften er glemt.

Selvfølgelig er ikke dette noen fasitløsning og fremgangsmåten vil være forskjellig for alle, men det har fungert overraskende bra her i huset.

Vi har også tillatt visse unntak i bytte mot spising. Det er sikkert ikke pedagogisk forsvarlig, men en gang i blant har 3-åring fått ha med nettbrettet til bords i bytte mot at han sitter og spiser middag med oss. For når han er travelt opptatt med intetsigende youtube-videoer, fokuserer han ikke like mye på hva han spiser. Dette har vist seg å fungere for å få ham til å smake på mat han ellers blankt ville takket nei til bare fordi.

Om vi nå bare kan komme opp med et triks som fungerer like bra på småspisingen til fattern, ja da snakker vi! 😉

 

 

Vi har flere andre tips og triks til hvordan vi får i 3-åringen mat når han helst bare vil ha prim rett fra boksen, men de kan vi ta i en egen tipsspalte i morgen.

For nå får vi bare konkludere med at jeg tror det er mye man kan gjøre for å unngå at barna bare spiser det de føler for. Det er ikke alltid lett og noen dager er reglene løsere enn andre, men det er faktisk vår jobb som foreldre å sørge for at barna lærer seg å spise mer enn bare sjokoladepålegg.

Å bare si seg fornøyd med at uansett hva de spiser så er det greit “så lenge de spiser” mener jeg er en skikkelig bjørnetjeneste som grenser mot en slags fallitterklæring.

 

/ Bon appetit

* Følg Mathjerte på Facebook *

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg