hits

Ukas krangel - Vask hendene!

Noen dager, når tålmodigheten er tom og frua maser som en drektig katt med mageknip, skjer ting som dette. Dette er ukas krangel.

 

 

En lang dag som foreldre går mot slutten og det har vært en sånn dag da man tenker at det skal bli litt deilig å få lagt barna og få litt tid for seg selv. En sånn dag da foreldrelivet har forsynt seg grovt av energien og etterlatt lite til alt annet. En sånn dag da man helst bare skulle lagt seg likt med barna og sovet en god 13-timers. En sånn dag da man er litt snappy

Jeg fisker lillesnuppa opp fra gulvet og tar henne på armen. Vi tar en koserunde rundt bordet før vi vinker oss vei ut av stua. På vei ut i gangen starter det...

- Husk å vaske hendene da.

- Jaja.

- Ja men seriøst, hun har krabbet rundt på gulvet her og er sikkert full av Teo-hår og dritt, så ta en skikkelig håndvask i kveld, ok?

- Ja da, ja da.

- Ikke meningen å mase altså, det er bare litt viktig at du husker det.

- Ja da, masa.

- Må liksom bare forsikre meg om at du får det med deg, vet du, for det er som sagt litt viktig at -

- Men herregud, ja, jeg hørte det! Det var da vakent med mas!

- Du trenger jo ikke bli snurt da, jeg sier det jo bare fordi det er viktig!

- Jo takk, det har jeg fått med meg, men det er jo ikke liv og død liksom, og uansett, jeg hørte deg første gangen.

- Jo, men så er det ikke alltid du er helt med heller da, så da tenkte jeg at det var bedre å si fra en gang for mye enn en gang for lite.

- Og det får´n si at du fikk til! Skulle trodd hun hadde spist rottegift...

- Men herregud Peter, ikke vær dust da, du skjønner vel hva jeg mener? Kan du ikke bare si ja og vise at du forstår meg og ta det litt på alvor da, så slipper vi ?

- JA! Ja ja ja ja ja. Ja, yes, da, si, hai ? ja! Jeg skal vaske fingrene så ikke hun plutselig faller om og dør av skitne fingre, gudene forby.

- PETER! Kan du slutte å være så frekk?

- Ja men fasan heller da, du er så sjukt overbeskyttende i blant. Det er ikke jordas undergang OG jeg har sagt jeg skal vaske hendene hennes, herregud ass, slutt å prat til meg som jeg er en 12-åring, du er ikke mora mi heller!

- Man kan jo begynne å lure i blant!

- Ja og hvem sier det mest ? nei, drit i det. Det her gidder jeg ikke. Hadetbraja!

... sa den forsmådde småbarnsfaren og marsjerte opp trappen som en grinete fjortis.

 

Hør etter da, gubbejævel!

 

Stemningen var ikke akkurat på topp, for å si det mildt. Men om ikke annet, hadde hun i hvert fall fått gjennom poenget sitt da. Vi kom oss inn på badet og jeg tenkte først å skifte bleie og få på pysj og alt, men ikke pokker om jeg tok noen sjanser i kveld - håndvasken først! Makan til mas...

Så da pusset vi tennene, tørket ansiktet for smuler og mums, fikk av de gamle klærne og på med ny bleie og en myk bamsepysj. Hun ga meg snurtefjeset helt på grensa til grining. Det var tid, bare å løpe inn og komme i gang med leggerutiner.

Inne på soverommet begynte jeg på min vanlige rutine. Først gå litt rundt og somle for å akklimatisere seg til rommet, før jeg trekker ned rullgardinen og begynner på min faste runde rundt i rommet. Runden jeg har gått så mange ganger at jeg kan gå den i blinde.

Men lillesnuppa er ikke helt der. Ikke helt trøtt. Hun ligger i armene mine med øynene på halv tolv og ser seg rundt. Så gjør hun den søte lille greia som er bare vår ting. Den søte lille gesten som bare er forbeholdt pappa. Hun ser på meg med et lurt lite smil og peker mot meg med en snikete liten pekefinger. Og når jeg biter i den og lager ulvelyder, setter hun opp et stort smil og koser seg maks. Det er en søt liten greie, det er vår lille greie.

Hun løfter høyrehånden og peker en finger mot meg. Jeg bøyer hodet ned for å bite den, men da kjenner jeg det. Lukten. Litt yoghurt, litt metall. Metall? Må være myntene hun lekte med i stad, men burde ikke.. vent nå litt.

Å søren.

 

 

/ Mamma 1 - Pappa 0

* Følg 12-åringen på Facebook *

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram