En av de mest fantastiske tingene med å være småbarnsfattern, er at man aldri vet når lykkerusen smeller til.
I går kastet den seg over meg da jeg minst ventet det. På vei ut fra toalettet med mobilen i hånda. Jeg tasset ut mot stua mens jeg scrollet meg gjennom Instagram, men akkurat i det jeg nærmet meg døråpningen til stua, senket jeg telefonen, tittet opp og DA traff den meg. Rett i fleisen.
For der på gulvet, bare noen meter foran meg, satt de to søteste små barna i hele verden. Og jeg så på dem et øyeblikk og det var så rart, for de var så utrolig levende i øyeblikket, de lekte sammen, de lo og koste seg, og plutselig bare slo det meg: Dette er MINE barn. De der to, de er mine! Og en fantastisk kjærlighetsåpenbaring som vanskelig lar seg forklare med ord, skylte over meg. Det eneste jeg kunne gjøre var å slenge meg ned på gulvet med dem, smaske på dem og knusekose til de gikk lei.
Sånne øyeblikk kan også inntreffe når man ligger på senga og leser for et trøtt lite barn eller når man går rundt i et bekmørkt soverom med en smattende baby i armene. Akkurat når du ser ned på det rolige, vakre lille ansiktet smeller hverdagslykken til og brer om seg en varme i kroppen som gjør deg så glad, stolt og forelsket at det stikker i hjertet.
For den følelsen når du holder en sovende baby i armene og susser henne på nesa og hun instinktivt smiler sovende tilbake, eller når du ligger ved siden av en 3-åring som akkurat har sovnet og han snur seg i søvne, legger en arm over deg og begynner å stryke på deg, selv med øynene lukket og snorken på halv tolv… den følelsen er litt vanskelig å forklare.
Den er så intens, så ren og så ekte at den nesten gjør deg uvel. Som om det nesten blir for mye å takle. Det føles som en slags rus og man blir litt trist fordi man ikke kan bli i det øyeblikket for alltid. Men når det først skjer og man klarer å være i øyeblikket og nyte det for alt det er verdt, da er det vanskelig å stoppe kroppen fra å tenke at man er verdens heldigste.
Jeg vet ikke hva den følelsen kalles, om det er kjærlighet, stolthet eller glede, men aller mest føles det som lykke.
/ Foreldre vil forstå
* Følg Lykkehjerte på Facebook *
