Ta vare på gullkornene

Her kommer et lite tips som du kommer til å takke meg for senere: Når barna lirer av seg herlige små gullkorn: Skriv det ned! Ta vare på gullkornene, så har du herlige minner for livet 🙂

Det høres banalt enkelt ut, men jeg vet hvor lett det er å tenke at man husker det og skal skrive det senere, eller man tenker at man trenger en sånn fancy minnebok å skrive i for at det skal være noe vits, og så blir det aldri noe av. Og sånt kan gnage på samvittigheten, for man klarer aldri å huske gullkornene ordrett. Tro meg, jeg vet.

Det er lett å tenke at man kom for sent i gang, at barna allerede har sagt så mange fantastiske ting at det er for sent å starte nå, men det er aldri for sent (innen rimelighetens grenser selvfølgelig. Har du barn over 25 år begynner det å bli litt sent). Start i dag, ikke tenk over ordene som allerede har gått tapt. Veldig mye bedre sent enn aldri.

Selv gjør jeg det veldig enkelt: Så fort det kommer et gullkorn jeg kjenner at må foreviges skriver jeg det ned så fort som mulig på hva som helst. En lapp, serviett, telefonen, hva som helst. Aller helst sender jeg det bare som en mail til meg selv. Så fører jeg det så fort som mulig inn i et word-dokument på macen der alle barnas gullkorn er samlet. Aller helst med dato, hvis mulig.

Det er ikke store samlingen vi har, men det er heller ikke poenget, for ett gullkorn er bedre enn ingen, og det blir fort noen skikkelige innertiere i løpet av et år. Har du mulighet, start med å skrive ned barnas første ord. Som hva de kaller smør, saft og pastiller før de lærer seg å si det skikkelig. Så kan du jo skrive ned de første setningene eller hva du måtte ønske. Jeg skriver som regel ned de setningene som går rett i hjerterota og rører meg på sekundet. Du vet, søte små ting som bare barn kan finne på å si.

Noen av dem blir det blogginnlegg av, slik som for eksempel: “Gullkorn fra pluttemunn – Leggetid” og “Gullkorn fra pluttemunn – hesten”

.. men de aller søteste, de mest intime og rørende – de bevarer vi for oss selv.

For allerede nå kan gå gjennom lista av ord og setninger og kjenne at jeg blir glad og myk av å lese dem, så tenk hvilken glede de vil spre om 10 år. 20 år. 30 år! For minner i hodet har det med å falme, men minner skrevet svart på hvitt lar seg gjenoppleve gang på gang. Dette er selvfølgelig også potensielt gull for eventuelle bryllupstaler etc lenger ned langs veien.

Men for nå ligger de trygt og godt bevart i familiehvelvet, der de skal ligge på lur for å spre glede resten av livet.

“Vi er bestevenner vi, pappa”