I kveld kom jeg over noen kloke ord som på en fin måte setter ord på noe som er så utrolig lett å glemme.
For tiden er jeg nemlig helt hektet på en dokumentarserie som heter “Chef´s table”, der man følger ulike kokker i verdensklasse og får høre deres livshistorie. I kveldens episode var det noen ord fra australske Ben Shewry som fikk meg til å stoppe opp og tenke.
– “Jeg satte ikke pris på barndommen før jeg begynte å oppdra mine egne barn og innså hvor vanskelig det er og hvor flinke foreldrene mine var”.
Og det er ord for ord nøyaktig det jeg føler.
Jeg har jo alltid bare tatt barndommen for gitt. Alle de fantastiske tingene jeg fikk se og oppleve uten å noensinne sjekke rulleteksten.
Jeg tenkte jo aldri over at det sto to stykker og dro i tauene. Alle kjøreturene til og fra trening, alt skittentøyet som helt magisk dukket opp rent og brettet i klesskapet, alle middagene, det rene gulvet, det nyklipte gresset. Veggene som malte seg selv, gavene som bare dukket opp hver jul – det gikk jo bare automatisk det der. Jeg så aldri hvor mye de jobbet og slet. Jeg tenkte jo aldri over det.
Inntil jeg ble fattern selv.
Det er først nå jeg har innsett hvor utrolig glad jeg er for at foreldrene mine gjorde alt det der for meg i en tid da jeg ikke selv visste å sette pris på det. Men nå ser jeg jo alt arbeidet som ligger bak en lykkelig familie. Prosjektledelsen rundt det å drive en familie. All organiseringen, hodebryet, jobben, logistikken, slitet og strevet. Timene på kjøkkenet, støvsugervalsen, klesbrettingen og alt det andre som skal til for å få ting til å gå på skinner.
En lykkelig barndom kommer ikke rekende på ei fjøl. Det er noen som står gjemt bak scenen og jobber hardt for den lykken. Hver eneste dag.
Og til tider er det et slit. Det er en konstant pågående affære, uten en eneste fridag. Men så er det jo heller ingenting annet som betyr mer. Ingenting annet som gir mer mening. For ingenting er mer givende enn tanken på at de har det bra, og at de en vakker dag vil se tilbake på sin egen barndom og være takknemlig for alt vi har gjort for dem og tenke at de også vil gjøre det samme for sine barn igjen.
For man ønsker jo det beste for sine barn, og en god oppvekst og en lykkelig barndom er det absolutt beste man kan gi dem.
/ Lykkelig på jobb for mine barn 🙂
* Følg Pappahjerte på Facebook *