hits

Gutter som leker med dukker

02.09.2015 - 12:20 Ingen kommentarer

I forrige uke kom jeg over en sak som fikk meg litt i stuss, for jeg er ikke egentlig så opptatt av dette med blått og rosa, men må man virkelig være homo for å leke med dukker?

 

 

Saken handlet om 4 år gamle Azai som hadde fått to like leker til bursdagen. Sammen med sin far dro han tilbake til leketøysbutikken for å bytte den ene og faren lot ham velge fritt. gutten valgte en Ariel-dukke (en slags barbiedukke).

 

Les hele saken: Slik reagerte familiefaren... (skjermbilde: db.no)

 

Når de kommer tilbake til bilen viser faren frem hva sønnen valgte og gjør et stort poeng ut av at han og hans kone støtter barna sine i hva enn de måtte velge her i livet. Sine valg, sitt uttrykk, sin seksualitet og sin ..veeeent nå litt. Seksualitet?

Og det er vel der det sporer av litt for meg. Jeg er kjempeglad for at faren er en kul kis som støtter sin barbie-elskende sønn, og gir ham og hans bror tommel opp for å være hvem enn de måtte ønske å være senere i livet. All honnør til ham for det. Men.. Må man virkelig være homo for å leke med dukker? Hva skjedde med å bare være barn?

For bevisst eller ubevisst, mellom linjene omtaler han jo sin sønn som noe utenom normalen siden han ønsker å leke med en jenteleke. Og dette unormale, ja det må jo være homofili. Hadde sønnen valgt en gravemaskin eller andre typiske gutteleker hadde det ikke vært noen sak. Selvfølgelig. For da ville han jo vært normal, og normale gutter leker ikke med jenteleker. Bare homofile gutter gjør det.

Hva skjedde?

 

Kaffe? Te? Noen fra taxfree-katalogen, kanskje? Kaffe? Te?

 

Jeg prøver ikke å dra i gang et fakkeltog her, jeg synes bare det er besynderlig at det er slik vi er blitt programmert. Til informasjon har jeg nå forlatt far og sønn i bilen og snakker om samfunnet generelt. For jeg skjønner hvorfor han sier det, men hvorfor er det sånn? Hvorfor kan ikke en gutt få gjøre feminine valg uten at man må gjøre det til en legningsgreie? En gutt som vil leke med dukker, er det virkelig så unormalt? Og da har jeg ikke engang begynt å prate om dette med å stemple homofile som "unormale", for det er en helt annen debatt.

Jeg er ikke normalt sett så veldig opptatt av dette med blått og rosa, men det har blitt en veldig stor greie og oftest kun med fokus på jenter og likestilling. Jeg husker spesielt den saken i fjor der en klesprodusent lagde rosa klær til jenter med påskrift som "prinsesse" o.l., mens gutteklærne var mer i området "daglig leder". Helt greit at det ble oppstuss av det, selvfølgelig skal ikke jenter bare behandles som pyntegjenstander.

Men hvis vi skal være så opptatt av å ikke forsmå jenter med å omtale de som søte, små dukker, må vi vel åpne opp samme spillerom for at gutter ikke nødvendigvis bare må være tøffe og barske med jord under neglene? Jeg synes egentlig det er like ille jeg. At en liten gutt blir verdenskjent fordi han vil leke med Ariel istedenfor G.I. Joe sier så altfor mye mer om verden enn om den lille gutten.

Da jeg var yngre ønsket jeg å bli frisør. Politimann først og fremst, men også litt frisør. Jeg pleide å ta med meg en saks ut på plenen og stusse små gresstuster i ulike sveiser. Jeg lekte ofte med min eldre søster og hennes samling av My Little Pony. Erfaringen med ponniene gjør at jeg den dag i dag fortsatt kan flette hår. Og første gang jeg prøvde parfyme gikk jeg for muttern sin, for den luktet jo utvilsomt best. Lite visste jeg da at alle disse valgene automatisk satt meg i samme bås som frisører og kabinpersonale, som jo alle vet at er en gjeng med homofile alle som en. Hvis ikke ville de vært rørleggere.

 

Dette er jobb for ekte mannfolk vettu, det sier kona mi, Geir. Sa jeg Geir? Jeg mente.. uhm.. Britt.

 

Det jeg hater med slik stereotypisk inndeling eller stigmatisering eller kall det hva du vil, spesielt i den omtalte saken, er at det får meg til å tenke på ting jeg ikke nødvendigvis synes hører hjemme hos barn. Jeg vil ikke tenke på hva slags legning en 4-åring har. Det har ingenting å si, det spiller ingen rolle. La barn være barn.

Tilbake til gutten i videoen. På måten faren i videoen snakker til ham skulle man tro han nettopp hadde kommet ut av skapet i fullt gay parade-antrekk, høye hæler og teatralsk knekk i håndleddet. Kanskje er han bare dritglad i dukker? Hvorfor kan ikke det være en mulighet? Når plutten og jeg leker med neglelakken til mamma, kanskje er han bare glad i fine farger? Når lillesnuppa leker med bilene til storebror eller fatter interesse for verktøyet til pappa ute i garasjen, kanskje er hun bare glad i lyden?

Rosa, blå, glitter eller svart, neglelakk, bamse, dukke eller lastebil - la barn være barn.

 

 

/ Bling bling, rosa ain´t a thing

* Følg Ponnihjerte på Facebook *

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere