Innlegget om norske småbarnsforeldres kafévaner engasjerte kanskje litt mer enn jeg tenkte da jeg skrev innlegget “Kafeen som hater barn”. Aldri har jeg sett maken til engasjement!
Men midt blant alt det morsomme, rare og konstruktive, begynte det etter hvert å skli ut og dreie seg om en fellesnevner som innlegget ikke på noen måte egentlig handlet om.
Offentlig amming. Nærmere bestemt menns holdning til offentlig amming.
Så slo det meg: Hei, vent nå litt, jeg er mann. Jeg har også en holdning til offentlig amming. Og dette virker som det perfekte tidspunktet for å si nøyaktig hva jeg mener:
Kjære menn,
Hva skjer a?!
Jeg vet at alt likestillingspratet kan gå litt til hodet på oss til tider, men jeg trodde virkelig at holdninger som “Ta din blodårebefengte pupp og gjør det hjemme!” hørte det forrige århundret til. Eller det forrige før det igjen.
Men okei, i all ærlighet var ikke jeg spesielt glad i offentlig amming jeg heller. Inntil jeg fikk egne barn. Det gjør noe med perspektivet. Jeg ser jo nå at den “blodårebefengte puppen” ikke er noe man slenger ut og vifter med i all offentlighet bare som en slags gallionsfigur på den stadig fremadstormende kvinnekampen og et emblem på triumferende feminisme. Det er mat og livsnødvendig næring. Det er ikke noe de gjør på dritt, bare for å plage deg.
Ikke bare det, men for de kvinnene som faktisk får til å amme så er det den absolutt BESTE næringen barnet kan få. Og du vet hva det betyr? God mat gir glade barn og glade barn skriker mindre. Så ved å åpne opp for litt smakelig amming, kanskje det faktisk er bedre odds for at du får nyte din kanelbolle i fred.
Og vær så snill, ikke kontre kvinners argument om at det er helt naturlig med “Øøøh ja, det er helt naturlig å drite også, jeg gjør det ikke midt i kafeen for det!”. Det blir bare spekulativt og teit. Det er en viss forskjell mellom å barbere seg og å skjære av seg hodet. La oss ikke late som at det er helt det samme. Eller.. for all del, hvis du føler det er helt på sin plass å legge en kabel midt i kafeen, vær så god. Men da tror jeg at jeg ville bedt om kaffen “to go” 😉
Det er dessuten vanvittig hyklersk å være glad i puppen som leketøy for egen glede, men kalle den stygg, frastøtende og motbydelig når den er på jobb! For puppen er ikke der først og fremst for å glede deg, men for å avle opp kommende generasjoner. Amming er pupp i sitt naturlige habitat, det er pupp i aksjon, pupp som brukes til det den egentlig skal brukes til. Så ikke vær en kødd, la puppen få jobbe i fred.
Men hvis ammingen plager deg så fælt: Se bort da vel! Kom så, ikke vær så vanskelig. Det er ørten andre ting du kan se på på en kafé (telefonen din, en avis, en bok etc), men hvis ikke det heller er godt nok er det ingen som tvinger deg til å bli.
Men for all del.. La oss prøve å se ting fra begge sider før vi gjør oss opp en mening. Så derfor..
Kjære kvinner,
Hvis dere skjærer bort all mannssjåvinismen, den kjipe retorikken, den fordømmende holdningen og de latterlige sammenligningene (“like naturlig å bæsje” etc): Dere kan vel se en liten spire av et poeng her?
Jeg er helt enig i at det er fullstendig naturlig med amming og jeg mener ikke at man skal gjemme seg bort, men jeg synes, gitt de holdningene man vet at mange har til offentlig amming, at det burde være mulig å møtes litt på midten. Bare en gang i blant?
La oss si at 9 av 10 ganger er det topp stemning for full pupp, ingen diskresjon, gjør som du vil og føl deg som hjemme. Men den siste gangen, når dere føler at stemningen for amming midt i kafeen er bare sånn midt-på-treet, kan dere gå med på et hint av forståelse og dekke til puppen bare litt? Kanskje til og med finne et rolig hjørne der barnet vil få litt matro?
Jeg synes på ingen måte dere skal måtte akseptere drittslenging og stygge kommentarer, for amming er kanskje det aller beste dere kan gjøre for våre barn og vi burde takke dere og mange av oss gjør også det, men noen sliter litt med det. Og jeg mener: Det må jo være lov det også.
Jeg tror kanskje det er holdningen om at alle plutselig må akseptere utildekket offentlig amming til fulle alltid som kan virke irriterende. For man kan jo ikke bare endre holdning over natta heller, noen trenger visst litt mer tid. Det blir heldigvis bedre og bedre for hvert år som går, men inntil videre er vi ikke helt i mål. Og inntil da, kan vi ikke møtes et sted på halvveien?
For selv om jeg er 100 % for offentlig amming, synes jeg også at det kan foreligge en viss forståelse fra deres side om at noen kanskje synes det er litt.. rart. Selv om det er naturlig. Du skjønner hva jeg mener. Man trenger ikke å like det, men så lenge man kan akseptere at andre har slike holdninger, men at det antakeligvis er en holdning i endring, tror jeg det blir et langt bedre klima rundt det hele hvis man kan prøve å file litt på krava og finne alternative løsninger der det lar seg gjøre. 1 av 10 ganger altså.
Så… en slags konklusjon:
Noen menn misliker offentlig amming, noen damer har ingen forståelse for det. Jeg tror at hvis begge parter prøver å gi hverandre litt mer slækk og ikke bare dra i hver sin ende av tauet som to sta esler, vil vi raskere få aksept for hverandres syn og prøve å finne en løsning som funker for begge parter, slik at vi alle kan gå tilbake til å drikke vår kaffe latte akkurat slik vi vil ha den.
Med eller uten brystmelk.
/ Skål 😉
* Følg Ammehjerte på Facebook *
