hits

Norges største rævhøl

Hadde jeg ikke sett dette med egne øyne, hadde jeg aldri aldri ALDRI trodd på det.

Men det skjedde.

Jeg så Norges største rævhøl.

Og da mener jeg ikke i fysisk forstand i form av det litt ufine området syd for ryggraden altså ...

 

På godt norsk..

 

Vi befinner oss på Aker Brygge/Tjuvholmen. Vi sitter på en benk og spiser is. Plutten, hans tante, onkel og meg. I dag. 26. juni 2015.

Det er sol og sommer og livet leker. Praten går lett og ledig etter en bedre middag som nå har blitt toppet med is av beste sort og en utsøkt kopp cappuccino.

Men så skjer det.

(Og jeg minner om: Jeg legger ikke til en smule for å pynte på sannheten, jeg overdriver ikke eller finner på ting. Dette. Skjedde.)

Jeg titter opp og får se en person stående utenfor toppleiligheten sin. Og ta notis av at vi befinner oss på arnestedet for Norges dyreste og fjongeste leiligheter.

Jeg er midt i en setning i det jeg ser personen stå der oppe og jeg ble først så overrasket over det som så skjedde at hendelsen på merkverdig vis gled helt naturlig inn i setningen jeg allerede hadde påbegynt.

Og den gikk noe sånt som dette:

- "Så utrolig deilig at det endelig er skikkelig sommer! .. og det tenker jeg at han som står der oppe og barberer armhulene sine er enig i".

Det tok meg et sekund.

Løgn, det tok meg to sekunder, minst.

Så slo det meg:

Hva. F...?

For på den aller øverste takterrassen sto det altså en fyr med barbermaskin og barberte armhulene sine! Utendørs! OG, dette er særs viktig å få med seg: Når han var ferdig børstet/kastet han det ut i luften!

... men det er ikke det verste. Å nei.

For hva befant seg rett under terrassen hans, sier du? Godt spørsmål! Jo da, der var vi der. Og rundt... tja.. skal jeg si 200 andre som satt ute og spiste is, hamburgere, drakk kaffe, skålet i champagne og koste seg. Rett. Under. Leiligheten!

Så hvor var alt armhulehåret hans på vei hen da, mon tro? Jepp! Rett i suppa til Fru Gabrielsen.

 

Say whaat?

 

Det første jeg tenkte, og dette er nesten litt pinlig å innrømme, men det var:

- "Å yes! Har jeg endelig blitt såpass bloggkjendis at noen går til disse lengder for å lure meg med skjult kamera? Fett! Oookei, hvor er dere? Hvem står bak dette? Else Kåss, er det deg?"

Men ingen kom.

Etter et par sveip med maskinen og et par hårkast ut fra toppetasjen, trasket han inn igjen og ble borte.

Alt som var igjen var buntene med hår som dalte til marken som falne spurver og haken min som hang helt ned til bakken.

Det neste som slo meg var:

- "Det der KAN ikke akkurat ha skjedd!" for mens jeg sto og fysisk så håret dale ned som englevinger, dele seg opp og spre seg som klasebomber begynte det å gå opp for meg at han helt sikkert var et produkt av min fantasi.

Da så jeg bort på tanta til plutten...

Nakken var bøyd bakover, munnen sto vidåpen som en anakonda med kjevene ute av ledd og øynene var store som Finnmark fylke.

Så brøt vi ut i tidenes mest anspente latterkrampe, før vi ganske raskt kvittet oss med siste rest av iskrem, som nå hadde mistet noe av sjarmen...

For jeg mener: Sjokoladeis med strøssel er godt det altså, men da vil jeg helst at toppingen skal smake tutti frutti, ikke rester av gammel deodorant...

 

"Mmm, min smaker sjokolade, hva smaker din?"
- "Fotballtrening"

 

Et sjeldent hår i salaten er én ting, men en kvast med armhulebusk lurkende rundt i en skalldyrsrisotto... Yæææk!

Spørsmålet som nå har tjoret seg fast i hjernebarken er følgende:

Hva slags person gjør noe sånt? Med vilje og viten går UT av sin egen leilighet for å barbere vekk kroppshår og deretter kaste det på folk?

Jeg nevnte jo at dette fant sted på Aker Brygge/Tjuvholmen, så utvilsomt en person med penger. Og det var da det slo meg. Toppleilighet i Norges dyreste strøk, da har du ikke bare litt penger, men ræva full av penger. Må med andre ord være en ganske stor ræv.

Kombinerer man dette med fritidsaktiviteten "Kasting av kroppshår i fremmede folks mat" skulle det pluss minus tilsi en slags norgesrekord i rævhøl. Overført betydning.

Og det er greit det altså, hver sin smak, jeg hadde bare ønsket et slags forvarsel, for da kunne jeg allerede ved bestillingen sagt:

- "En dobbel cappuccino med et dryss av armhulebusk, takk".

 

Mmmm... Axe.

 

Det er ikke meningen å mobbe eller henge ut en enkeltperson her, derfor skriver jeg verken gatenavn eller publiserer bildene av ham og leiligheten, for alt jeg vil si er vel bare dette:

Hvis du skal ut på Aker Brygge/Tjuvholmen og kose deg en dag, ta med parasoll.

Hvis ikke kan maten fort få en bitter smak av Norges største rævhøl.

 

Kommentar unødvendig..

 

/ It´s raining men

* Følg Armhulehjerte på Facebook *

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram