Det begynner å bli flere år siden jeg var sistemann ut døra på en fest, men nå har det endelig skjedd igjen!
For etter flere år som inngrodde småbarnsforeldre føltes det helt fantastisk å endelig være på en skikkelig fest igjen. Det føltes nesten som å bli født på ny. Slippe løs håret, kaste hemningene og bare la seg rive med av stemningen. Drikke! Danse! Bli med på allsang!
Det skal jeg si, at det er ikke ofte sånne ting skjer i et vanlig småbarnshjem, så det var artig å endelig være der igjen. Se folk sitte side om side og synge som godt marinerte sjømenn med hjemlengsel.
Det var så rart å være tilbake. For det er noe befriende deilig med å bare kunne sitte der og drikke så mye man vil mens man prater tull og koser seg. Sitte igjen som de siste på festen, mens andre subber rundt og rydder i restene.
Folk hadde sølt drikkevarer overalt og matrester lå slengt både her og der. Men vi satt bare og slarvet, trengte ikke tenke på at vi måtte hjem til barna eller få tak i taxi eller noe som helst
Plutselig innså vi at vi faktisk var de siste som satt igjen og da måtte vi ta en high five, for det begynner å bli noen år siden vi var de aller siste ut døra på et nachspiel. Småbarnsforeldre, små gleder.
Det var ikke før en av de ansatte til slutt ga meg ?Nå må dere dra?-blikket at jeg innså at festen faktisk var slutt. Det var ikke mer kake igjen. Så da reiste jeg meg fra plassen, dro med meg Christina og sjanglet i vei.
Men før vi ramlet ut av porten snudde jeg meg en siste gang mot det tomme lokalet og ropte så høyt jeg klarte:
– Pluttis, nå må du komme! Festen er slutt!
Og med plutten på armen og lillesnupp i vogna labbet vi i vei alle mann som sistemann ut døra. Takk for en fantastisk fin sommeravslutning i barnehagen.
/ God sommer!
* Følg Festhjerte på Facebook *
