Jeg kan nesten ikke tro det, men jeg har faktisk lest ferdig en bok! Etter at plutten kom til verden har mengden boklesing sunket drastisk og etter at jeg ble tobarnsfattern har det blitt enda verre.
Hver eneste bok jeg begynner på kjemper en håpløs kamp om min oppmerksomhet, og i konkurranse med barn, tv, trening, soving og andre sysler, har samtlige bøker kommet til kort.
Det begynner så fint, men så blir det litt for mange kvelder der jeg prioriterer noe fornuftig som soving eller noe ufornuftig som sosiale medier på sengekanten, og vipps er all magien ute av boka. Så er den glemt.
Men nå, endelig, etter mange avbrutte forsøk, har jeg endelig klart det!
Blir dette litt som å skryte av at man har besteget det høyeste fjellet i Danmark? Ja jo, på mange måter, men samme kan det være. Jeg er tilbake i gamet og det føles bra 😉 Alt som skulle til var noen feriedager uten et eneste forståelig ord på tv og noen rolige stunder mellom slagene.
Så kjære Helge, takk for følget, det har vært fantastisk. Men nå går turen fra den iskalde tundraen nord i Canada til en liten by i Frankrike midt under krigens dager.
Så spørs det da. En ny bok, kan det virkelig gå? Når ferieboblen sprekker og hverdagen innhenter meg, vil jeg noensinne se slutten?
Stakkars Anthony vet ikke hvilke odds han er oppe mot. Noe sier meg at “Alt lyset vi ikke ser” fort kan bli liggende på nattbordet til et godt stykke ut i 2016, da jeg finner det for godt å pakke den ned og heller begynne på en kortere, mer lettlest variant.
Min egen bok for eksempel, for den, tro det eller ei, har jeg faktisk ikke lest ferdig enda! 😀 #livetsironi
/ Hilsen bokorm på lavt nivå 😉
* Følg Bokhjerte på Facebook *
