Det knitrer litt i babycallen, så blir det stille igjen. Jeg titter sløvt på klokka. Great, såvidt passert seks. Selv hanen sover fortsatt. Kom så pluttis, la oss sove litt til nå.
Så knitrer det igjen. Dette lukter morgen lang vei. Fortsatt ingenting. Han tar seg god tid i dag, kanskje han faktisk sovner igjen?
Jeg trekker dyna forsiktig opp mot nesa, graver bakhodet ned i puta og lukker øynene i et optimistisk håp om at det er mer natt å hente.
Så kommer det:
– “Pappa..?”
– “Mjaaa?” jeg svarer lavt i mellomleiet mellom snakk og hvisk, i et forsøk på å ikke vekke resten av husholdningen.
– “Ehm… pappa?”
– “… jaaa?”
– “Er mormor på jobben?”
Da klarer jeg ikke å holde meg lenger og bryter ut i latter. DET var spørsmålet som fikk ham til å bråvåkne? Mormors arbeidssituasjon?
Man bare må elske 3-årsalderen. En lang parade av hjertevarmende gullkorn.
Så jeg smetter inn døra, fisker opp plutten, henger ham under armen og piler ned trappa. Nede er det overraskende småkaldt i stua. Ikke veldig, bare litt. Nok til å kosefyre i peisen.
Vi setter oss ned foran peisen, jeg lar ham hjelpe til. Like greit å lære ham opp i god peisetikette først som sist.
Han legger en pinne i bunnen, jeg gir ham to tennbriketter som han danderer fint oppå. Så hopper han opp på fanget mitt og gjør seg klar for varmen. Jeg strekker meg etter fyrstikkene. Her kommer det bristende punktet. Blir det en kamp om å få leke med flammene eller henger han med på notene? Jeg frykter det verste og tenker at jeg sikkert burde ventet med å la ham ta del i peisritualet.
Så jeg ser på ham med et bestemt blikk for å understreke alvorsgraden i budskapet:
– “Så må pappa tenne på fyrstikkene.”
Han ser på meg og svarer med den største selvfølgelighet i stemmen:
– Det er bare for voksne. Det er ikke for guttene, bare for voksne.
Så nikker han kontant for å vise at han forstår.
Så kommer varmen. Ikke først og fremst fra peisen, den bruker litt lengre tid, men fra den helhjertede knusekosen. Jeg blir så stolt og glad når han henger med på notene.
Så sitter vi sånn og titter på peisen, hører på knitringen fra kubbene og varmer oss på flammene.
Om bare alle morgener hadde vært som dette.
/ God søndag!
* Følg Peishjerte på Facebook *
