Det er sjeldent jeg tar med meg stelleveska når jeg er alene på tur med kidsa. Det er rett og slett altfor mye rart oppi der.
Jeg pakker i stedet det mest nødvendige i en pose, og krysser fingrene for at jeg har husket alt. Noe jeg sjeldent har, men det går som oftest bra for det.
Men her om dagen lette jeg etter en helt spesiell biteleke og måtte derfor endevende hele stelleveska. Og i en av de altfor mange lommene fant jeg dette arket:
Dette var nytt for meg. En beskrivelse av mageøvelser man burde begynne med daglig, 4-6 uker etter fødselen. Signert fysioterapeuten på helsestasjonen. Jeg måtte raskt kvele en kjempestor LOL, for det var helt tydelig at dette arket hadde ligget der en stund. En god stund.
Jeg bestemte meg for å forhøre meg litt med frua, som stadig klager over både manglende rumpe og muffinmage..
Jeg finner henne på kjøkkenet der hun lager kveldsmat.
– “Du Christina.. Hvordan er det egentlig å ta mageøvelser etter en fødsel? Det må jo gjøre vondt?“
Hun kikker mistenksomt på meg, før hun svarer kontant:
– “Ja, nei det går ikke.“
– “Nei, det gjør ikke det, sant?“
– “Nei, de sa i hvert fall det på sykehuset etter keisersnittet, at jeg måtte være veldig forsiktig. Veldig.“
– “Etter keisersnittet ja. Men det er jo.. skal vi seee.. tre år siden nå?“
– “Ja, men jeg fødte jo igjen i oktober da.“
– “Jo ja, det er sant. Men sist var det jo ikke keisersnitt, men vanlig føds..“
– “Magemusklene mine er jo helt strukket vet du”, avbryter hun, “de må lissom få tid til å hente seg inn igjen. Og det tar nok ganske lang tid.“
Jeg vet at hun vet at hun er på tynn is nå. Og det begynner å gå opp for meg at papirene med treningstips faktisk har ligget der en god stund. Uten å ha blitt lest.. Jeg vet jeg har henne på limpinnen og presser henne ytterligere opp i et hjørne:
– “Må alle vente like lenge etter en fødsel, hva med for eksempel fitnessfolk? Bør de også la magen hvile noen måneder før de begynner å trene igjen?“
– “Ja, det burde de nok. Men jeg tror mange av dem setter i gang for tidlig. Altfor tidlig. Det kan umulig være sunt.“
– “Nei, du sier noe der..“
– “Ja, og mine magemuskler har jo delt seg på midten. Da blir det enda verre. Da magen var på sitt største, så spriket de jo til hver sin kant, og de har aldri funnet sammen igjen etter det.“
– “Hvordan vet du det?“
– “Snakket med moren din. Hun jobber jo som operasjonssykepleier, og hun sa at det er mange som opereres for det.“
– “Okei, såpass ja. Operasjon altså?“
– “Ja. Så kanskje jeg må det. Siden jeg har sånne muskler som fortsatt spriker.“
Jeg sliter med å holde meg. Mageøvelsene på arket var spesielt tilpasset “separated stomach muscles” – og ikke bare skulle man begynne å trene igjen 4-6 uker etter fødselen, men øvelsene skulle gjentas 8-10 ganger! Daglig!
– “Eh.. Så vanlige mageøvelser.. Det er ikke veien å gå altså?“
– “Nei, det er det nok definitivt ikke.“
Jeg lar stillheten henge i lufta litt før jeg fortsetter..
– “Hmm, interessant. Ja forresten, følger du Komikerfrue på Instagram?“
– “Ja..?“, svarer hun nølende.
– “Dere fødte jo ganske samtidig, hvis jeg husker rett. Og hun legger ut ganske mange bilder fra treningsstudioet...”
Jeg kikker ned på mobilen, men kjenner det mistenksomme blikket hennes svi mot panna. Et kjapt søk på Google bekrefter selvsagt mine mistenksomme mistanker, det er selvfølgelig anbefalt å starte med forsiktig trening bare noen uker etter fødselen! Jeg kikker opp på frua igjen…
– “Ja, hun er vel like ubetenksom som de fitnessfolka, da!“, kommer det kontant fra kjøkkenbenken.
– “Men hun fysioterapeuten på Helsestasjonen, var ikke hun med da dere var på sånn tremåneders-gruppe? I januar, må vel det ha vært…“
– “Hva med henne?“, smeller det kjapt tilbake.
– “Ja, det er jo litt merkelig at ikke hun har gitt dere noe skriftlig informasjon om hvor forsiktig dere må være med magen etter fødselen? Jeg mener… Kanskje jeg rett og slett burde skrive et eget blogginnlegg for å advare andre nybakte mødre? Hvis de går rundt og tror at det er bra å trene seg i form igjen, jeg mener.. herregud, det kan jo bli ganske katastrofalt!?“
Jeg har henne i saksa nå og jeg nyter det. Nyyyter øyeblikket og gosser meg skikkelig!
– “Nei..“, kommer det nølende, “Det er vel ikke din jobb å skrive sånt, er det vel? Nei, det syns jeg ikke du skal gjøre. Jeg syns du skal fortsette å skrive sånne koselige plutte-innlegg, jeg. Det er jo det folk liker. Ikke sant?“
Hun er ferdig med kveldsmaten, og småløper inn i stua. Det var den samtalen, tenker jeg, mens jeg smiler sleskt og bredt fra øre til øre.
Men likevel.. Jeg har ikke hjerte til å legge arket med øvelser “tilfeldig” på kjøkkenbordet.. Hun vet at jeg vet, men jeg kan jo late som ingenting bare litt til. Så jeg putter det tilbake i stelleveska.
Som en ekte gentleman gir jeg henne sjansen til å tilstå når hun har fått tenkt seg om litt.
Slik som nå.
Når hun har lest dette blogginnlegget…
/ Kom så, lille muffinmage
* Følg Pappahjerte på Facebook *