Det startet allerede til morgenen i dag og jeg forsto at det kom til å bli en av de dagene. Du vet, de dagene der man aldri helt kommer i vater. Som når man våkner på en tirsdag og tror det er fredag. Men i dag var det tid for den kjipe dagen som kommer to ganger i året, dagen etter at klokka er stilt.
Det starter vel egentlig allerede dagen i forveien.
– “Når må vi legge oss for å stå opp til vanlig tid i morgen? Okei, så klokka er 21.30 nå, hvor mye er den egentlig og hvordan blir det her egentlig?”
Så legger man seg for seint eller for tidlig og våkner opp i full forvirring. Ting blir ikke det spøtt bedre utover dagen heller, i hvert fall ikke her i huset.
Sånn som i dag. Plutten våknet selvfølgelig usedvanlig tidlig og i halvsvime var det helt umulig å vite hvor mye klokka egentlig var, om det var tid for å stå opp eller prøve å legge ham igjen.
– “Øøøh, klokka er 06.15. Ja, men.. er den kvart over fem eller seks? Eller syv? Hæ?”
Og før jeg hadde klart å regne meg frem til fasiten, rakk han selvfølgelig å våkne.
Ikke ble det noe særlig bedre utover dagen heller. Vi har en ganske tight leggerutine på lillesnupp og prøver å holde tidene som best det lar seg gjøre, men plutselig sitter man der: Skal vi legge henne nå eller er det først om en time? Eller var det for en time siden?
Og sånn har det gått hele dagen. Lunsj ble spist en time for sent, middag servert en snau time for tidlig.
Det rare er at jeg i utgangspunktet ikke har noe stort problem med å vende meg til at klokken er stilt, det er Christina som roter til alt. Hun er så opphengt i hva klokka egentlig er at hun totalt rister meg ut av rytme. Det ender med at jeg blir gående å lure på hvor mye klokka egentlig er, om jeg egentlig har sovet lenge nok, om jeg egentlig burde spist snart og så videre.
Forvirringen blir selvfølgelig total når rundt halvparten av klokkene i huset stiller seg automatisk, mens de andre ikke gjør det. Tilfeldigvis stilte ingen av klokkene på kjøkkenet seg og en god stund der jobbet jeg etter helt feil skjema. Blir tidlig middag av sånt.
Men samme kan det være, nå er barna endelig i seng og denne snodige følelsen av jet-lag burde være over til i morgen.
Så gjenstår bare det store spørsmålet: Har vi egentlig lagt barna til tiden, en time for tidlig eller en time for sent? Med barn som pleier å legge seg til samme tidspunkt hver kveld kan konsekvensene av å bomme være store. Kjenner at jeg ikke er klar for å stå opp kvart over fire i natt med to uthvilte barn.
Så da gjelder det å få lagt seg tidlig i kveld! Bare litt rydding på kjøkkenet, en joggetur og en liten halvtime foran tv-en, så er det marsj rett i seng. I kveld skal vi jaggu klare å legge oss til halv elleve senest!
… som jo egentlig er halv ti. Eller halv tolv?
Æsj drittdag, jeg går og legger meg.
/ Ikke mer tikk nå, takk
* Følg Pappahjerte på Facebook *
