Ufine uvaner kan være vanskelig å bli kvitt. Man er liksom ikke helt villig til å gjøre noe med det og så er det så lett å gjemme seg bak unnskyldninger.

Men noen ganger er alt man trenger litt motivasjon …

 

 

Slik som her i dag tidlig. Jeg hadde med Nora inn på badet, skiftet bleie, laget tullelyder som får henne til å smile, koset litt og gikk ned i stua igjen. Der slo vi oss ned sammen resten av familien og nøt litt rolig frokost-tv og en matbit.

I det siste har jeg vært ganske stresset med alt som skal gjøres og tiden som bare flyr forbi, og i sånne stunder har en gammel uvane en stygg uvane med å vende tilbake. Neglebiting.

Helt ubevisst sitter jeg og gomler på mine egne fingre og oppdager det ikke før noen sier fra eller jeg plutselig ser refleksjonen av meg selv i tv-en og ser bildet av en voksen mann med fingre i munnen. Det ser ikke så fryktelig smart ut.

Men likevel klarer jeg liksom ikke å slutte. Men først i dag innså jeg at det handler ikke om å prøve eller ikke prøve, men motivasjonen. En utløsende årsak som får deg til å se saken fra en helt ny side.

For mens jeg satt der i sofaen og mumset på en forsvarsløs tommelfingernegl kom jeg plutselig til å tenke på:

– “Husket jeg egentlig å vaske hendene etter at vi skiftet bleie?” 

… og sånn slutter man å bite negler.

På dagen.

 

 

/ blæh

* Følg Pappahjerte på Facebook *