hits

Svar på spørsmål - del 3

Okei folkens, vi har kommet til siste etappe, så finn frem en kopp med Earl Grey, så kjører vi på :-)

 

 

Hilde:
"Hvilket forhold hadde du til skolen da du var elev? Har skolesynet ditt endret seg etter at du fikk barn?"

Helt ærlig: Et relativt dårlig forhold. Jeg har alltid vært en særs urolig sjel og var langt mer opptatt av å være klovn enn å faktisk lære noe. I etterkant har jeg funnet ut at jeg jo faktisk har en Mensahjerne, som går for å være relativt smart, men gjennom alle mine år på skolen har jeg egentlig trodd at jeg var stokk dum.

Mit skolehistorikk er preget av veldig mye ablegøyer, turer til rektors kontor, meldinger og anmerkninger. Men gud så mye moror jeg hadde det! Jeg har skrevet en egen sak om dette, en sak som er både ærlig, sår og kanskje kan gi litt innsikt. Les den om du vil få hele historien :-)

Les innlegget: Bare litt annerledes

 

Hønemamma:
"Lurte på hvordan dere gjør med soving med fersken? Sover mamma med baby, var det sånn? Og hvordan gjorde dere med plutten med soving rutiner og alle rådene dere sikkert fikk/får angående det? Har en 3 mnd gammel sønn selv og jeg får meg ikke til å kjøre skrikekur eller søvntrening når han helst bare vil ligge i senga med meg/oss. Hvor gammel var plutten når han sov på eget rom? Elsker bloggen din btw! :-) lunsjpupp kaffe og dagens pappahjerte :-D ;-)"

Svarte delvis på dette i går, men det jeg kan si, spesielt hva gjelder soving, skrikekur etc, er at vi stoler veldig på egen magefølelse og følger den fremfor trender og ekspertråd. Om noen mener at man skal la barn gråte seg i søvn så skal de få lov til å mene det, jeg synes det høres ut som idioti.

Alt i alt har det vel egentlig fungert fint å høre på gode råd fra andre, ta mye på intuisjon og lære seg å kjenne barnas adferd. Noen netter er det eneste riktige å ta opp plutten og la ham få spise brøskive med prim og se på tv midt på natta. Så gjør han kanskje det natta etter også, men så.. aldri igjen. Så lenge man finner noe som funker for både foreldre og barn - go to town ;-)

Husker ikke helt hvor gammel plutten var da han begynte å sove alene, men det var ikke så tidlig. Vi hadde ingen bråhast med å dytte ham inn på eget rom.

 

Tina:
"1: Hva tenker du rundt vaksinedebatten, har du vaksinert dine barn?"

Vi er for barnevaksinasjonsprogrammet, og det er jo takket være dette opplegget at vi nå er kvitt mange alvorlige barnesykdommer. Men jeg tror svineinfluensavaksinen har skapt et spillerom for vaksineskepsis samtidig som verden er mindre enn før og dette begynner vi nå å se konsekvensene av, i form av mangel på flokkimmunitet, meslinger på vei tilbake etc.

 

"2: Hvor lenge var du og Christina sammen før du fridde?"

Et års tid, gi eller ta noen dager. Hun var høygravid da jeg fridde og tiden føltes så absolutt moden :-)

 

"3: Hvilken betyding har tatoveringene dine?"

Ikke stort, Jeg er ikke en sånn type fyr som må ha en dypere mening med alt. Jeg synes bare de er artige og minner med om rockedagene. En tatovering har jeg delvis tegnet selv, den andre er helt random fordi jeg synes den sigarrøykende apen var kul og jeg føler at alle trenger litt monkey business i livet og samuraien på beinet er vel en slags homage til Japan, der jeg bodde i 2006. Tatoveringen på beinet skulle egentlig være en elefant med laaaange bein av Salvador Dali, men endret bestilling i siste liten ;-)

 

Pusekatt:
"Here goes: Har fått med meg at du ikke akkurat hadde barn på toppen av ønskelista tidligere i livet. Ser noen har spurt om plutten var planlagt, og hvis han var det så måtte dere sikkert gjennom en prosess som jeg er nyskjerrig på. Har selv en bedre halvdel som ikke er glad i barn, og foreløpig er jeg ikke klar for det uansett, men når dagen kommer så er jeg spent på hva som venter. Var det forhandlinger og fare for streik eller? :P"

Jeg kom hjem en lang dag med tullball og machovås på Frognerbadet med kompiser i forkant av VM i døds, da frua møtte jeg i gangen og sa: "Øøøøøh, vi må prate sammen". Sånn atte så planlagt var det ;-)

Jeg vet ikke om jeg noensinne hadde blitt klar om vi måtte bli enige om det, men det tok ikke mange dager med tenking så hardt at det knaste i topplokket før jeg fikk kabalen til å gå opp. Det virket som at timingen var helt uperfekt, men det kan man egentlig alltid si, for det vil alltid potensielt være ting i veien, men når man plutselig står der så få man kortene til å gå opp likevel og plutselig virker timingen helt perfekt ;-)

 

Marte:
"1: Vil du si 5 flotte ting om Christina?"

Klabert! Hun er utrolig morsom og det mener jeg faktisk. Hun er selvironisk, kul og søt. Dessuten er hun flink med penger, en utrolig god mor, flink til å sette pris på de små tingene i livet og en sånn person som gjerne sender en mail til sjefen i en butikk hvis hun opplever at en av de ansatte er skikkelig hyggelige og gir henne en god opplevelse. Sånt setter jeg pris på, verden trenger flere sånne folk.

Også holder hun ut alt mitt tullball da, plusspoeng for det også ;-)


"2: Er dere gift? Har forstått at dere kun er samboere, men ringen på fingeren sier noe annet, hehe ;-)"

Forlovet. Har ikke klart å somle oss til å gifte oss enda.

 

"3: Hvordan var ditt første "seriøse" forhold og hvor gammel var du?"

Det var kjempetrivelig det. Var vel 17-ish og det hele endte på klassisk vis med militæret vs folkehøyskole ;-)

 

AnnET
1. #thedress. Hvilken farge så du?

Hah! Først så jeg hvitt og gull, men neste gang svart og blå. Skjønte ikke greia før jeg så begge kombinasjonene. Det var helt sprøtt.


2. Hva vil du helst at folk skal huske om deg når du en gang ikke er her lenger? Altså, ikke i bloggverdenen, men når du er død.

Hmmm, det blir vel for cheezy å si "at jeg var en god far", så da svarer jeg kjent blogger. Vil vel egentlig bli husket for noe litt mer spektakulært, men har vel ikke utrettet det enda. Det står på min to-do list: Gjør noe som folk vil huske om 100 år. OBS: Ikke omkom, da blir frua sint.


3. Hvilke egenskaper ved Mammahjertet setter du mest pris på?

At hun er en perfekt kombinasjon av lite selvhøytidelig, morsom, smart og kul i en samme pakke. Og at hun har en magisk evne til å si de helt rette tingene noen ganger. Altså virkelig, vi snakker Gandhi-nivå her. Også er hun søt.

 

D.L:
Når du gikk fra å vere barnehater til å vere nyforelska i lille plutt, endret syn seg på barn generelt? Hvordan er ditt syn på/dine følelser for andre barn en dine egne? (Uten at det skal virke feil på noen måte). Har du fått større toleranse/annet syn, eller liker du egne barn og irriterer deg fortsatt over andres?

Meget godt spørsmål D.L. Mitt syn på unger generelt endret seg faktisk. Før kunne jeg ikke utstå noen av dem og i starten trodde jeg bare det var mine egne jeg tok inn under mine vinger, men jeg kjenner at jeg har langt større aksept for andres barn nå. Jeg kan tulle med dem og bli glad i dem også, jeg ser dem ikke bare som uromomenter. Men det er en forksjell selvfølgelig, ref. "egne barn andres unger".

Dessuten innser jeg nå at de aller fleste foreldre gjør så godt de kan. Før trodde jeg at en skrikende unge var et resultat av en foreldre som hadde tapt eller et uskikkelig barn. Nå har jeg fått et litt mer reflektert syn på saken ;-)

 

Helene:
"1: Hva og hvor studerte du? Hvordan syntes du det var?"

Markedsføring og kommunikasjons ved BI i Oslo. Det var helt knall, selv om jeg hoppet litt frem og tilbake. Hadde et merkelig år på Blindern og prøvde litt ulike retninger på BI før jeg falt til ro og gikk ut med en bachelor i markedskommunikasjon.

 

"2: Hva jobbet du som før du blogget?"

Tekstforfatter i et kommunikasjonsbyrå. Før det var jeg tekstforfatter i Ving Norge. Men før alt annet, før alle rare småjobber jeg har hatt, så syklet jeg rundt med ørten kilo reklamepost på sykkelen og hatet det, akkurat slik en første jobb skal være ;-) Har også jobbet på McDonaldrs og synes det var overraskende trivelig.

Om bloggkarrieren går dukken og jeg ikke finner meg noen "kontorjobb" igjen er det rett tilbake på Mækkærn for å flippe burgere :-D

 

"3: Regner med du og mammahjertet har snakket om dette, hva syntes dere barna dere har arvet fra far og hva har de arvet fra mor? Både når det kommer til personlighet og utseende :-)"

Plutten har uten tvil arvet mors empatiske trekk og endel utseendemessig fra hennes side, men en slags helhet fra meg (oppførsel og væremåte).. selv om han er langt roligere og snillere enn jeg noensinne har vært da. Fersken ligner min mamma på en prikk fra hennes babybilder, men også på Mammahjerte. Det er ganske snodig. Kommer bilder av det på bloggen ;-) Så langt er det litt vanskelig å si noe om hennes personlighet, men hun er blid og glad, men kanskje litt utålmodig. Akkurat som sin mor ;-)

 

Elsker bloggen din forresten! Er så herlig å lese om familielivets topper, bunner og vanlige dager, og spesielt når man får høre det fra flere sider; både din, mammahjertes og av til litt fra barnas synspunkt (slik du tolker deres synspunkt i alle fall). Håper mammahjerte fortsetter å skrive av og til også, hun virker helt fantastisk:D

Takk for det! Mammahjerte har karantene, da jeg legger merke til at folk begynner å like hennes tekster mer enn mine. Neida. Joda.

 

Eva Hansen:
1. Kan du vise bilde av deg selv fra da du veide 115kg?

 


2. Hvilke fokusområder har du bestemt deg for å ha som far, altså hvilke verdier setter du høyest og hvilke kamper kommer du til å velge?

Oj, det har jeg ikke tenkt nok over. Jeg ønsker å være treffe en god balanse mellom kompis og tyrann og kommer vel til å ta de kampene der jeg føler at barna er i ferd med å skli ut i feil retning. De skal få velge veien videre i livet selv, så lenge det ikke går helt over stokk og stein.


3. Hvilke navn hadde barna hatt dersom de hadde vært av motsatt kjønn, hvilke navn snakket dere om mens de lå i magen?

Skal vi se, har du fire timer å avse? Jeg aner ikke hvor lang tid jeg brukte og hvor mange lister jeg hadde med navn, men det var mange. I hvert fall med Fersken. Side opp og side ned med statistikk og alt. For plutten husker jeg ikke helt, men tror kanskje Ida lå på topp. Med Fersken var det flere kandidater, blant annet Jonas.

 

Marita:
Hei. Vil først si at jeg liker bloggen din veldig godt. Både jeg og mannen min ler så vi griner til tider. :-)  Her er et par spm.
1. Det virker som at du har ansvar for plutten og Christina for fersken. Gjør dere noe sammen alle 4?

Det stemmer, vi har liksom hver vår for det meste. Vi gjør masse sammen alle fire. Leker på gulvet, går turer, spiser måltider, drar på handleturer etc. Men sånn i hverdagen er det mye som løsere seg lettere ved at vi deler oss i to :-)


2. Hvordan reagerte du når dere skulle ha plutten? 

Med sjokk og vantro. Men så, når panikken la seg, ble jeg umiddelbart stolt og varm. Og nå sitter jeg her ;-)


3. Hva er den største forskjellen fra å ha et barn til to?

Vurderer å skrive en oppfølgerbok om akkurat dette, men om jeg skal koke det ned til én enkelt metaforisk beskrivende setning vil jeg si at forskjellen er å kunne gå på do med låst eller åpen dør. Med to er man alltid på jobb.

 

Cecily81:
"Vil dere komme på pannekakemiddag? 😝😂️"

Absolutt! Hvis vi er i området en dag kan vi svinge innom :-)

 

Mulius:
"Gitt mammahjerte sitt nick på instagram; hvor umulig er hun på en skala fra 7 til 23?"

Det kallenavnet er særs misvisende faktisk. Hun kan bli hissig som et lemen, men annet enn det er hun veldig mulius. Jeg vil gi henne en tynn sekser på umuliushet.

 

Skrue:
"1. Hvordan er det å ha fått både svigerforeldre og oldeforeldre så nært innpå seg ? Ser du mest positive ting eller begynner du å bli "dritlei" svigermor / svigerfar ?"

Det er fantastisk. Spesielt svigerfar, som går for å være en av fylkets kjekkeste menn.

 

"2. Larvik er jo en fantastisk kommune. Hva er det du liker best etter å ha bodd her i snart 2 år ? Og ikke liker."

Elsker den lune atmosfæren og den gode vestfoldstemningen. Savner vel litt utvalget i store "innvandrerbutikker" som vi ikke lenger har på hvert et hjørne, men så har vi også fått litt med kjøttkake-smaksløker etter at vi flyttet hit ;-)


"3. Hva er drømmebilde din ? Har jo observert deg både i Mercedeser, flere typer Peugeot og jeg har også sett deg i en gammel Porsche 911."

Hva enn jeg kan arve fra svigerfatters gamle bilpark er greit for meg. Men om jeg måtte velge én: Lancia Delta HF Integrale.

 

Lina:
"Jeg lurer litt på hvordan delingen "jeg tar Gustav og Christina tar Nora" hvordan fungerer dette i praksis? Bygger det ikke bare opp sjalusi fra Gustav? beskriv hvordan du er å være sammen med 😝 Hvordan er en typisk dag hjemme hos dere?"

Det er nok ikke så oppdelt, mer at vi har hovedansvar for én hver. Vi bytter på hele tiden, men Christina tar ofte Nora pga amming etc, så det er vel heller for at plutten ikke skal bli forfordelt.

Hvordan jeg er å være sammen med? Bare sørg for at jeg er mett, så er jeg en likandes og fin fyr. Blir jeg for sulten blir jeg skikkelig bitchy, Haha! Jeg tror jeg er en ok miks av kosete og bestemt, litt sta men mest upolitisk, uformell og uraffinert. Livsmotto: Det ordner seg ;-)

En typisk dag hjemme hos oss? Bah, det blir langt å legge i vei på, men som en generell hovedregel ser det ut til at den starter langt tidligere enn forventet og bygges opp med kaffe. Så fyrer vi i peisen, gjør det som gjøres må, lufter vovsen, lager mat, leker, gjør ærender og deiser ned i sofaen en liten halvtime etter legging og blogging er unnagjort og så begynner frua å gjespe ;-)

 

Linda Ibarra Ciriaco:
Hei! Er trofast leser av bloggen din hver dag! Den gir meg et fremtidsperspektiv, da jeg selv har en gutt på 11 mnd. Gøy å se hva jeg kan oppleve i årene fremover! Mine spørsmål er som følger:

1. Når fikk Plutten sine første tenner? (min sønn ble født med to stk som måtte trekkes og vi har enda ikke sett tegn til andre tenner)

Det var tidlig, han var 3 måneder, akkurat som hos Fersken nå :-)

 

2. Når tok Plutten sine første skritt?

Der var han litt treigere. Skjedde rundt 18 måneder.

 

3. Hva er den kjekkeste aktiviteten Plutten vet om?

Blåse såpebobler, hehe.

 

Marthe:
"Mitt spørsmål; Hvordan klarer du å kombinere to blogger, trening, frue, to små barn og det ellers hektiske livet? Supermann! 💪"

Overhodet ingen Supermann, men en avgjørende faktor er at jeg sa opp min vanlige fulltidsstilling i fjor for å satse fullt på blogg og freelancelivet. Dermed kan jeg jobbe hjemmefra, blogge i arbeidstiden og ha tid og overskudd til å gjøre resten av tingene utenom. Jeg hadde absolutt ikke hatt tid til alt dette om jeg måtte hatt en annen fulltidsjobb utenom, for tro meg: To blogger er minst en vanlig fulltidsjobb verdig ;-)

 

Janne:
"1. Hvordan vil du reagere om de i barnehagen forteller deg at ungen din plager andre barn? Vil du tro på de elle benekte det som dessverre noen foreldre gjør forresten."

Selvfølgelig vil jeg tro på dem. Jeg har stor tiltro til de ansatte i barnehagen og har en god dialog med dem, så hvis jeg hadde fått høre noe at mine barn plagde andre ville det fått konsekvenser. Jeg ville kanskje forhørt med med de ansatte hva de tenker om saken. Usikker på hvilke sanksjoner som ville blitt innført, men det ville ikke blitt speseilt god stemning hjemme en periode i hvert fall.

 

"2. Tre, fireåringer kan bli ganske utfordrende, hvordan vil du handtere sparking og svært sinte utbrudd, dundre til lillesøster for eksempel."

Jeg ville i hvert fall gjort det klinkende klart nøyaktig hvor uaktuelt det er med sånn type oppførsel, så hadde det vel blitt en tur i skammekroken, time-out eller noe annet som virker passende. Men sinte utbrudd kan jo skyldes så mangt, så kanskje hadde det hjulpet å bære ham vekk fra situasjonen, ventet til han hadde roet seg ned og fått en forklaring. Det blir litt vanskelig å spekulere i.

 

"3. Er du og kjæresten høyrøstet og ufine mot hverandre når ungene hører på?"

Næh, ikke veldig. Vi prøver å ikke krangle foran barna, men litt småkjekling blir det jo. Vi er ikke spesielt ufine mot hverandre på generell basis egentlig, men vi er vel begge enige om at det funker dårlig å være høyrøstet foran barna. Men klart, hvis fattern mister en stekepanne i gulvet eller noe, ja da kommer glosene frem ;-)

 

Nosy Nosersen:
"1: Hva er forholdet ditt til bloggen? Jeg hadde en blogg en gang og greide å produsere noe sånt som fem innlegg før jeg løfta henda i været og var drittlei hele bloggen. Spesielt det med reklameinnlegg ser veeeeldig smertefullt ut å måtte skrive, selv om jeg syns du lykkes veldig bra noen ganger (andre ganger har det riktignok blitt litt kleint, så da sitter jeg alltid og funderer på om det er deadlines eller manglende inspirasjon eller bare kunden som vil ha det sånn)."

Helt ærlig: Jeg elsker bloggen min! Den har blitt en stor del av mitt liv, min hverdag og min identitet. Jeg jobber jo først og fremst med å blogge nå og tar arbeidet mitt seriøst. Det er godt å kunne elske jobben sin, skal jeg si. Jeg synes det er fantastisk å kommunisere med dere lesere og få tilbakemeldinger på alt jeg gjør.

Samtidig er det veldig mye arbeid. Jeg jobber med bloggen på dagtid og stort sett et par timer hver eneste kveld, lørdag og søndag inkludert. Mange undervurderer hvor mye jobb det er med en aktiv blogg. De som ikke har blogget selv vet sjelden hvor mye som ligger bak.

Sponsede innlegg er til dels det jeg lever av og en naturlig del av bloggen. Jeg synes det er kjempefint å kunne tipse leserne om gode produkter, komme med kinoanbefalinger etc og kan for det aller meste skrive stort sett hva jeg vil og gjøre som jeg vil. Det er en fin frihet å ha, ellers ville det fort blitt oppfattet som "kjøpt og betalt".

Noen dager er det veldig fint å ha et sponset oppdrag, for da vet jeg allerede hva jeg skal skrive den kvelden, fremfor å måtte klekke ut en annen idé. For når man skriver rundt 12-13 innlegg i uka går det med endel ideer ;-)

 

"2: Hva tror du det blir av bloggen når Gustav og Nora ikke lenger stiller opp som innhold? Hva er trinn 2 for en pappablogg liksom? Ok forventer ikke noe svar på det akkurat, men det slår meg liksom at småbarnslivet er en fase og jeg har enda til gode å se en tenåringsforeldreblogg ;-)"

Det tenker jeg på stort sett hver dag, men har enda ikke kommet opp med et godt svar. Kanskje jeg endrer fokus til at jeg inntar mer en slags forstå-seg-på-oppdragelsesrolle eller som en slags ekspert, eller så kanskje jeg begynner å skrive om andre ting? Er jo mye man kan skrive om annet enn barna. Forholdet oss foreldrene i mellom for eksempel ;) Eller så legger jeg ned bloggen og søker jobb på McDonalds.

Usikker på dette med tenåringsblogg ja. Det er en fase av livet da de er sårbare nok som det er om ikke jeg skal komme og blande meg inn i deres liv i tillegg ;-)

 

Ingrid:
"Hei, Har du noen lure tips for å få småunger til å legge seg om kvelden, til å spise mat/smake nye ting og tips til barnehagestart?"

Vær ute i god tid. Hvis du vet at barnet vanligvis blir trøtt og helst skal søve rundt kl. 19, ikke gå på badet 18.55. Sett av god tid. Finn gode rutiner og hold på disse, for barn er ofte glad i rutiner som trygge ankerpunkter i hverdagen. Og sørg for at de har spist nok før leggetid ;-)

Tips for å prøve nye ting kan være så enkelt som å servere det på en ny måte eller gi det nye navn. Vi begynte å kutte opp avocado i biter og kalle det "avocadonutter" (etter tips fra tanta til Christina) og det funket som bare juling :-) Barn er elskverdig enkle sånn sett. Hei vent, det er jo vi voksne også. Ny etikett på en brusflaske så må vi jo prøve den ;-)

Tips til barnehagestart... usj, det er en tøff tid, men hold ut. Vit at barnet ditt slutter å gråte så snart du har gått. Ta deg god tid om morgenen i bhg og gjør ting i barnets tempo, så du ikke stresser ut døra før barnet er klar for å gi slipp. Du skal selvfølgelig ikke være der halve dagen, men i starten kan det være greit med litt ekstra tid for å vende seg til en ny tilværelse.

 

Silje:
Hvis du hadde tre ønsker, hva ville du ønske deg?

1: At man ikke la på seg et gram av melkesjokolade. 2: FIFA-kveld minst en gang i uka. 3: Hver gang jeg åpnet én spesiell skapdør på kjøkkenet ville det stå rykende varm taco og vente på meg.


Hvem var dine barndomshelter?

Morfar, Michael Jackson og Earthworm Jim.

 

Elise:
"Har forholdet ditt og Christina forandret seg veldig etter dere fikk barn? På hvilken måte? Hvordan har både du og henne taklet det å gå fra å være "alt" for hverandre til å nå komme etter barna? Haha ja du hører nok på spørsmålene at jeg ikke har barn! :P er vel litt bekymret for hvordan forholdet blir etter barn.."

Vet du, det der er egentlig ganske interessant, for vi hadde jo ikke vært sammen så lenge før hun ble gravid. Et halvt års tid eller noe. Derfor hadde vi heller ikke rukket å gjøre så mye sammen enda, ikke så mange fester, ingen lange ferieturer etc. I etterkant ser vi at for oss har det fungert utmerket, for da savner vi liksom ikke den tiden, for det er jo ikke til å stikke under en stol at hverdagen blir langt "kjedeligere" når man får barn.

Man er mye hjemme og vaser i joggebuksa og lite på heite turer til Paris. I hvert fall for oss da. Men vi setter stor pris på hverdagskjærligheten og kjenner hverandre mer som småbarnsforeldre enn som de folka vi var før vi ble sammen. For oss har det fungert supert, for da har vi liksom ingen stor historikk å se tilbake på fra dagene da livet var fritt for konsekvenser og fullt av ledig tid.

Er nok ikke unormalt at et parforhold endrer seg veldig etter at man får barn. Men det er greit å være klar over det. Blir lite 50 shades of grey noen år, kan man vel si. Blir vel heller 50 shades of grey joggebukse :-D Haha!

 

Og med det fremtidspeket tror jeg vi takker for oss for i kveld. Nå står Mesternes Mester på pause og snart skal jeg skrelle meg en appelsin og se hvem som stikker av med trofeet. Frua er på vei til sengs og minst en av to babycaller knirker konstant. Blir det å sove helt til sola står opp i morgen da? Tvilsomt. Haha!

 

/ God helg a folkens :-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram