hits

Vi som utleverer barna på nettet

Det siste året tror jeg ikke det har gått en eneste uke uten at noen spør meg om hva jeg tenker om å utlevere barna på nett, hvor grensen går, hvilke bilder man kan legge ut, hva dette vil si for barna i fremtiden etc.

Denne uken er intet unntak, men først i dag slo det meg at det sikkert ikke bare er journalister og den slags som lurer på dette, men også mange av dere der ute.

 

- "Hva tror du barna dine vil si om at du har brettet ut oppveksten deres på nettet?" (sitat: alle journalister noensinne)

 

Så derfor kommer mitt utfyllende svar på det her, i form av svar på 10 spørsmål jeg mottok fra en ivrig student som skriver masteroppgave om akkurat dette (Hei Joachim).

Så, som de sier: Here goes.

 

1. Hva er dine generelle tanker rundt deling av barn og unge i sosiale medier?

Jeg antar at det er bilder det siktes til her og jeg mener det er helt naturlig at folk ønsker å dele både bilder og info om sine barn i sosiale medier. For sosiale medier er et sted man prater om seg og sitt, og for småbarnsforeldre er barna en stor del av deres liv og hverdag, på samme måte som fluefiskere deler bilder av både fisk og fiskeutstyr.

 

2. Noen deler mer enn gjerne fra hverdagen med sine barn, mens noen er veldig restriktive på hva de legger ut av bilder og info. Hva gjør at du er såpass komfortabel med å skrive en slik blogg?

Jeg har hele tiden vært bevisst både på at det går en grense og hvor grensa går. Denne vissheten om at det faktisk foreligger en grense for sensur har gjort at jeg også føler meg komfortabel med å dele bilder og info som ligger innenfor min komfortsone. Dessuten har jeg frua som dommer og jury i tvilstilfeller.

 

3. Får du ros og/eller kritikk for å skrive en slik blogg som du gjør? Hva pleier det i så fall å gå ut på og hvordan håndterer du det?

Ja, jeg får veldig mange tilbakemeldinger, både ris og ros. 99 % ros heldigvis, men noen vil selvfølgelig være uenig i mine vurderinger. Noen er kritiske til å dele så mange bilder og info fra barnas liv, men for det meste er det vel helt vanlig uenighet rundt meninger og holdninger. Og det er greit, vi er jo ikke født like tross alt. Noen vil la barna ligge og gråte seg i søvn, for meg virker det helt unaturlig. Folk er forskjellig.

Saklig kritikk og tilbakemeldinger tar jeg til meg eller gir et berettiget svar tilbake, men usakligheter og tullball lar jeg skli ut i evigheten. Eller svarer med samme mynt ;-)

 

4. Har du regler eller prinsipper på ting som du bevisst ikke deler på bloggen eller sosiale medier? I så fall, har du eksempler på ting du ikke deler og som du mener ikke hører hjemme på sosiale medier, i blogg eller på internett generelt?

Selvfølgelig har jeg grenser for hva jeg deler med resten av verden. Veldig intime ting og nakenhet faller naturligvis inn under denne kategorien. Barnas nakenhet da i hvert fall, selv har jeg jo posert naken på bloggen for ikke lenge siden. Overraskende nok.

 



Jeg deler heller ikke stort av det som oppfattes sårt og nært, slik som triste øyeblikk og ting som føles mer privat. Det er en privat sfære også og den tror jeg det er veldig viktig å holde på. Jeg vil ikke og synes ikke at man nødvendigvis må dokumentere absolutt alt man gjør. Det må være en egen del av livet forbeholdt kun familien også.

Dette kjenner jeg for øvrig mer og mer på etterhvert som eldstemann nå begynner å bli eldre og leverer fantastiske gullkorn hver eneste dag. Veldig mye av dette er små skatter som vi beholder for oss selv.

 

5. Ser du ofte eksempler på delinger du reagerer på og som du tenker at ikke burde blitt delt? I så fall, hva pleier dette å dreie seg om?

Tja tjo, jeg vil vel heller si at jeg ser eksempler på at folk omtaler og portretterer barna på en måte jeg selv ikke ville gjort. Men igjen: folk er forskjellig. Jeg tror de aller fleste foreldre har god selvjustis for hva som virker riktig for seg og sin familie.

Med fare for å henge ut noen vil jeg ikke komme med spesifikke eksempler, men med så mange foreldrebloggere og en hel nasjon på sosiale medier, vil man jo ganske ofte se eksempler på ting man ikke selv ville gått for.

Jeg antar for øvrig at mange synes at min blogg går langt utover hva de selv synes er ok for sine barn, så her skal jeg ikke kaste stein i glasshus.

 

6. Som en blogger bak en populær blogg, føler du at du har en annen forventing til det med å dele bilder og info av dine barn enn det "vanlige" folk har? Hva tenker du i så fall om det?

Ja, absolutt. Bloggen min handler om meg og min familie og da er det bare naturlig at det dukker opp mange bilder og info om barna. Hadde jeg ikke hatt bloggen ville jeg ikke delt like mye på mine private sosiale medier. Jeg tror fort jeg hadde blitt slettet av mine facebook-venner om jeg la ut bilder og historier om barna mine hver eneste dag ;-)

 

7. Er det mer akseptert å dele skriftlig info om barn og unge enn å dele bilder? I så fall, finnes det info man heller ikke bør dele når det kommer til tekst?

Ja, til en viss grad, men tekst legger et helt annet premiss enn bilder. Tekst kan formes og tilpasses i det uendelige, et bilde viser alt og er langt mer grafisk også som senere referansemateriale. Jeg tror det er lettere å trampe over med bilder og med en tekst kan man også forme historien i langt større grad i den retning man selv ønsker.

Et bilde er tross alt et bilde, men med tekst har man full kontroll over hva leseren ser. Når det er sagt så kan en tekst være like upassende som et bilde, igjen kan man se for seg ting av en intim karakter som ikke egner seg verken som tekst eller bilde ute på nettet.

 

8. Hva tror du grunnen er til at noen er komfortable med å dele mye mens noen omtrent ikke deler noe?

Nei, hva er det man sier da? Folk er forskjellig. Noen er introvert, andre er ekstrovert. Noen vil gjerne dele av sitt liv med andre, mens andre vil leve mer for seg og sitt. Litt på samme måte som at noen gjerne vil krysse hav i en pappkano, mens andre er godt fornøyd med å jobbe på NAV.

 

9. Ser du noen farer ved å dele på sosiale medier, eller i ditt tilfelle, blogg? Hvordan håndterer du i så fall det?

Joa, man åpner jo huset for hele Norge. Absolutt hele Norge. Og uten filter kan man heller ikke sile ut de man kanskje ikke normalt sett ville invitert inn. Det kan være en skummel tanke, men folk flest er ålreite dyr og så langt har det ikke vært et nevneverdig problem.

Men jeg har installert boligalarm og trener boksing regelmessig, bare sånn i tilfelle ;-)

 

10. Ser du noen forskjeller ved å legge ut ting på bloggen din og på sosiale medier som Facebook og Instagram? I så fall, hva er disse forskjellene?

I mitt tilfelle utgjør blogg, facebook og instagram den hellige treenighet, så her er det ingen forskjell for meg. Jeg lenker alle tre sammen til én stor flate. Men det er stor forskjell på hva jeg legger ut på bloggen og min private facebook-profil.

For på min private profil er det stille som i grava. Før skrev jeg ofte artige små statuser og la ut bilder når jeg gjorde kule ting, men nå følger jeg stort sett bare med på andres snikskryt og scroller meg forbi all reklamen i stillhet, slik som alle andre.

 

Dett var egentlig dett, men spørsmålene tar ikke opp dette med barnas fremtid og det vil jeg veldig gjerne si noen raske ord om også.

For mange spør om hva jeg tror barna vil si om at oppveksten deres brettes ut på nettet. Ja, jeg vet at det er et sjansespill og ja, det er en sjanse jeg er villig til å ta på vegne av min familie. Barna våre ble født inn i dette, litt på samme måte som kongebarna (ingen sammenligning for øvrig). Dette er kortene de har fått utdelt.

Ingen vet hva fremtiden bringer, om barn av kjente bloggere vil bli hengt ut på skolen eller om de får heltestatus. Dette tror jeg uansett henger mer på deres personlighet. Men teamet har vært oppe mange ganger her hjemme og vi har landet på at vi tror det kun vil være positivt.

Det at jeg er så privilegert at jeg har mulighet til å jobbe med denne bloggen fører med seg så mange goder for barna at vektskålen uansett blir tung på den positive siden. Som en generell hovedregel tenker jeg at alt jeg selv ville synes var ok at mine foreldre hadde lagt ut om meg, er greit.

Å ta en slik vurdering på andres vegne er et stort ansvar, men selv om bloggen inneholder mange bilder og info er den verken utleverende eller sjenerende på en uforsvarlig måte. Så håper jeg barna er enige i den vurderingen når den tid kommer.

 

Sånn, da var vi i mål. Da har jeg gitt et skikkelig svar på det en gang for alle.

Men hvis DU sitter inne med flere spørsmål i samme gate, så er DETTE tidspunktet å komme med dem. Legg igjen en kommentar, intet spørsmål er for teit.

... eller jo, det er det jo, men jeg svarer på alt okke som ;-)

 

Me sjåast!

 

P.S. Jeg har for øvrig skrevet om dette tidligere også, i innlegget: Er det greit å utlevere barna på nett?

 

/ utleverende hilsen

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram