I forrige uke var det Super Bowl i USA og det i seg selv er egentlig revnende likegyldig for min del. Jeg bryr meg akkurat like mye om amerikansk fotball som kinesisk curling og gresk innebandy, men en ting som derimot er veldig interessant med Super Bowl-arrangmentet er reklamene. Og de elsker jeg!
Jeg storkoser meg hver gang disse reklamene slippes etter at Super Bowl er over og ser hver eneste en flere ganger.
Det er så utrolig mye tid, perfeksjon og håndverk som går med til å utforme disse reklamene, rett og slett fordi sendetiden under Super Bowl er noe av det dyreste du kan betale for på en tv-skjerm og derfor legges det også ned utrolig mye innsats i å gjøre disse reklamene så bra som mulig.
Og mange er gode. Sinnssykt gode. Amerikanere er eksperter på å spille på følelser, fortelle historier og få deg engasjert, overrasket, glad, munter eller trist, alt ettersom.
Slik som denne reklamen. For øl. Vet ikke om jeg har lov til å linke til den siden det i bunn og grunn er en øl-reklame, men jeg tar en råsjanse, den ligger jo på youtube så da får det være greit.
Hvis ikke denne reklamen rører deg bare ørlitte grann i hjerterota, trenger du pacemaker.
Men okei, det var ikke dette innlegget skulle handle om. Tilbake på sporet.
For det er jo sånn at selv om man ofte tenker at nordmenn og amerikanere virker ganske like, så er det også forskjeller. Og det får man en klar pekepinn på i denne neste reklamen. For er det bare meg eller er denne skikkelig… hva skal jeg si.. feil?
Altså, misforstå meg rett, budskapet er kjempeviktig, effekten er så absolutt til stede, men denne reklamen ville nok aldri blitt godtatt på norske tv-skjermer i hvert fall! Og som sagt: Budskapet er kjempeviktig, det er virkemidlene jeg stusser litt over.
Så er spørsmålet: Er det bare jeg som har blitt sær eller er ikke dette innafor sett med norske øyne?
Innafor? Tipp topp eller i grenseland? Sleng igjen en kommentar, spent på å høre hva dere mener.
* Følg Pappahjerte på Facebook *