Når enn jeg kjenner at kroppen kjemper mot meg eller jeg rett og slett bare føler meg litt ute av synk, er det én ting som alltid fikser biffen:
Et glovarmt bad.
Jeg vet ikke helt hva det er, men i det kroppen dyppes ned i lavabadet er det som om resten av verden flyr avsted i distansen. Plutselig er jeg bare meg og kan få en skikkelig god prat med meg selv. Kjenne litt på hva som plager meg, frydes over alt som går på skinner og peile inn kursen for tiden fremover.
Jeg tenker at det er dette rare mentale stedet vi mange går til enten i form av varme bad, turer i skogen, meditasjon eller yoga. Kanskje finner man det på langrennstur alene eller bak rattet på en racerbil. Men jeg tror det er viktig å finne denne lille lommen av tilværelsen der man bare er seg selv.
En ting jeg setter utrolig stor pris på er at frua forstår seg på ting som dette. De dagene da alt er bare bomgiring og formen ikke er på topp, trenger jeg bare si “I kveld må jeg ta meg et varmt bad” og da forstår hun. Trenger ikke si mer enn det, hun skjønner at selv en skjeggete mann kan trenge et fristed for seg og sine tanker.
Og det gjør vi. Kanskje i et badekar, kanskje på tur i skogen eller kanskje bak rattet på en lynrask bil.
P.S. Jeg vet noen mener at et varmt bad virker litt i overkant mykt og pysete for en mann av mitt kaliber. Til de vedlegges følgende bilde med en utfordring om å prøve dette selv 😉
/hilsen mann med duft av lavendel
* Følg Lavendelhjerte på Facebook *
