hits

Rødbrus eller gul brus?

Saken om lille Alex som fikk 150 kroner i gebyr for å ikke stille til en barnebursdag går som ild i tørt gress for tiden. I går ble jeg kontaktet av Side2 og ga en kommentar om saken her:

Les: Har barnebursdagene blitt en kommersiell show-off?


I etterkant av praten med Side2 har jeg tenkt mer på dette med barnebursdager...

 

Illustrasjonsbilde. Ikke meg.

 

Da jeg var yngre hadde man i realiteten bare tre valg:

Pizza eller pølser?

Bløtkake eller sjokoladekake?

Rødbrus eller gul brus?

... resten ordnet muttern.

Og det var alt. Det var ikke snakk om å leie inn noen klovn, legge hele selskapet til et skianlegg eller kjøre fullt disney-tema. Det var pappatallerkener, hjemmelagde bursdagskort, striglet sidesleik, fisking i trappa og kanskje litt flasketuten peker på.

Hadde man skikkelig flaks fikk man med seg en lapp hjemmefra som gjorde at man kunne leie både moviebox og en VHS-film på tippekiosken, men da var det ofte et spleiselag som måtte til. 10 kroner hver og vipps så var man i mål. Og hvis det var slik at det var noen som ikke dukket opp, topp! Mer kake til oss andre! Jeg tror det var høyst uvanlig på den tiden å fakturere folk for brusutgifter og pølsemoms.

For all del, folk skal få lov til å styre med sitt, jeg tror bare at perfeksjonsjaget etter å ha bedre bursdag enn naboen kan virke mer belastende for foreldrene enn det er belønnende for barna. Blir ikke dette litt i samme gate som å kjøpe rådyre merkelær til barna og skylde på at man må holde tritt med naboen? Det er i det hele tatt grunn til å spørre seg om barnebursdager har blir et statusjag?

Hva er galt med litt god gammeldags flasketuten peker på? Når ble en lettere brent sjokoladekake i langpanne ikke lenger godt nok?

 

Barndomsminner

 

Det beste man kunne håpe på i min tide var at noen bestilte pizza til bursdagen, men det var sjeldent. Og når det skjedde var det virkelig toppen av kransekaka. Bestillingspizza, det var sånt man kunne snakke om i ukesvis.

En ytterst sjelden gang, tilnærmet aldri, hørte man om noen som hadde slått på stortromma og lagt bursdagen til McDonalds. Og det... ja det fantes ikke noe nivå over det. McDonalds-bursdag var automatisk den heiteste snakkisen ut året. Jeg fikk aldri æren av å delta på noe sånt, men gjetordene gikk. Det skulle visst være gjevt.

Men ingen fare egentlig, så lenge jeg fikk vannkjemme håret mitt en gang i blant og spise sjokoladekake med seigmenn var jeg blid som en lerke.

 


Ikke illustrasjonsbilde. Meg. Beklageligvis.

 

Jeg kjenner at jeg blir stresset bare av tanken på at det skal gå prestisje i å arrangere barnebursdager, så jeg kan allerede nå si at alle som vil komme i pluttens bursdager i fremtiden kommer til å bli skikkelig skuffet hvis de forventer at spider-man kommer dalende fra himmelen i fallskjerm, mens Langbein sjonglerer motorsager i hagen og Isaac Elliot spiller opp til dans.

Jeg gleder meg til å arrangere bursdager altså, det er ikke det, men om naboen leier inn One Direction så får det bli deres greie. Her i huset er alle velkommen så lenge de er belaget på å svare på tre enkle spørsmål:

Pizza eller pølser?

Bløtkake eller sjokoladekake?

Rødbrus eller gul brus?

... resten ordner fattern.

 

 

/ hipp hipp hurra

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram