Bak luke nr. 11 finner vi selveste nissefar!
For her en dag var jeg ute og gikk tur med Teo på morgenkvisten. Det var tidlig om morgenen, frostrøyken rev i lungene og alle naboene lå gjemt under dyna. Sammen hutret vi oss gatelangs og ventet på at Teo skulle “sende en fax”, “legge igjen et visittkort”, “besøke Porsgrunn”, “sjøsette en brunørret” osv.
På vei tilbake mot huset så jeg noe rett over taket. Jeg trodde først det var en liten sky, men så straks at det var noe mer. Så tenkte jeg det var et fly, men dette beveget seg i et annet tempo.
Jeg kan jo ikke si noe sikkert, men som sagt så var det tidlig om morgenen og verden sto stille, men akkurat i det jeg så lyset på himmelen er jeg ganske sikker på at jeg hørte bjeller som ringte og en stemme som humret og lo. I tillegg kunne jeg fornemme den distinkte og skarpe lukten av våt reinsdyrpels. Det kan jo bare være én: Nissefar på sleden.
Julen er på vei! 🙂
… når jeg tenker meg om så kan lukten av reinsdyr også ha vært bajsposen til Teo.
/ 13 dager igjen til jul
* Følg Pappahjerte på Facebook *
