I dag pakket jeg opp verdens kanskje fineste presang: Et babysmil.
Hun ligger der og ser på meg, analyserer meg. Jeg føler at hun ser rett gjennom meg og det kjennes nesten som å gå gjennom tollen. Jeg føler at jeg har noe å skjule, jeg blir nervøst og svett i håndflatene. Hun stirrer på meg, helt uten å fortrekke en mine. Så smiler hun. Setter i et smil som får hele ansiktet til å lyse opp.
Hun har vurdert meg og funnet meg verdig. Det er pappaen min det. Han liker jeg.
Et sånt smil kan gjøre en hel dag. Det trenger ikke være et stort smil en gang, det holder med en liten krusning i leppa og et lite glimt i øyet. Du er min datter, jeg forstår.
Det er noe med at hun er for ung til å gjøre seg til. Gråter hun er det en grunn til det og smiler hun så mener hun det virkelig. Og når hun smiler til pappa, da er det godt å være fattern.
/ 18 dager igjen til jul
* Følg Pappahjerte på Facebook *