hits

Julekort, en saga blott?

Så var det den tiden av året igjen. I 11 måneder har man hatt god tid på seg til å jobbe med julekort, men nå har desember bykset frem og vipps så har man plutselig dårlig tid igjen.

Og det er samme fella hvert år. Jeg tenker "Aah, det er fortsatt leeenge igjen til juleaften. Jeg har all tid i verden", men så går det noen dager og jeg innser at fristen for å sende ting med posten er en god uke før jul. Dessuten må kortet lages og før kortet kan lages må bilder tas. Det skal kommes opp med en fjong tekst, det skal innhentes adresser, det skal kjøpes frimerker, konvolutter og vipps så er hele bøtteballetten i gang.

 

KUTT! Hånd i bildet ...


Det ironiske her er at man er så opptatt av hvem man skal sende til, men så husker man ikke egentlig om man pleier å få julekort fra dem. Familie, nære venner og litt slekt, det pleier å gjøre susen. Men søren, hva med naboen vi fikk fra i fjor? Og burde man sendt julekort til jordmødrene på sykehuset? Og hvorfor ikke til jobben? Plutselig sitter man der med en liste lengre enn et parti sjakk.

Misforstå meg rett, jeg synes det er kjempehyggelig å få julekort, jeg bare liker ikke alt stresset med å sende ut mine egne. Spesielt siden barna i familien ser ut til å sky juleeffekter som pesten. Fjorårets julekort tok en liten evighet å få på plass og til slutt var det egentlig bare Teo som gadd å bli med.

 

KUTT! Hund i bildet ...

 

Og hele konseptet med julekort er vel litt utdatert uansett. Via sosiale medier vet man jo stort sett hva alle gjør til alle døgnets tider hele året uansett, så trenger man egentlig julekort for å få det hele oppsummert en gang til? Er det virkelig interessant å vite hva tante Aud spiser til lunsj?

Tiden det tar å lage disse kortene og prisen det koster å sende dem med posten, er det egentlig verdt det? Det finnes sikkert de som setter pris på å bruke time etter time på å lage julekort og har dem klar allerede i midten av oktober, men jeg er ikke en av dem.

De aller fleste julekort er uansett bare et dårlig kamuflert påskudd for å snikskryte til venner og bekjente. Julekort burde egentlig bare hete "se så flinke vi er"-kort.

Derfor har jeg i år satt en strek. Eller egentlig ikke, men jeg går for en annen variant. En moderne løsning for moderne tider, istedenfor å sortere hvilke venner som får kort og hvilke vi holder ute i kulda, istedenfor å betale tusenvis av kroner i frimerker og konvolutter, istedenfor å stresse på seg flass og hjerteflimmer.

I år får alle julekort! Og da mener jeg alle. Hele Norges befolkning. Julekortet vil dukke opp her på bloggen i løpet av en uke eller to og vil inneholde alt et godt julekort skal: Nødrim, snikskryt, et artig bilde og en dårlig tegning av julenissen.

 



Og det beste med julekortet er selvfølgelig at du ikke trenger ikke å sende et tilbake! Jeg setter selvfølgelig stor pris på om du vil legge igjen litt snikskryt i kommentarfeltet, men du må ikke om du ikke føler for det.

Klassisk vinn-vinn-situasjon spør du meg. Jeg slipper å poste brev, du slipper å poste brev, postmannen slipper å bære på seg prolaps og mindre emballasje går til spille.

Bra for miljøet, hjerterytmen og julefreden ;-)

 

/ God jul!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram