Plutten som storebror

Noen spurte meg en dag om hvordan plutten takler livet som storebror. Jeg har en stund vært litt usikker på hva jeg skal svare på det spørsmålet, helt frem til i dag. I dag kom svaret.

Vi satt i sofaen med notatblokka og skriblet ned dagens handleliste. Avocado, mandler i løsvekt, den type ting. Mens vi satt og prøvde å komme opp med andre middagsretter enn akkurat det samme vi spiste forrige uke, lekte plutten på gulvet for seg selv og lillesøster sov søtt i vogna.

Men så brøt lillesøster plutselig stillheten og begynte å gnukke og klage betuttet. Ikke noe voldsomme saker, bare litt småmuggen etter å ha våknet. Sikkert sulten. Alltid sulten. Vi tenkte hun skulle få et par sekunder på seg til å våkne opp og komme til hektene, men før vi rakk å reise oss skjedde det noe rart.

Plutten slapp det han hadde i hendene, løp bort til vogna og tok affære. Han begynte å vugge vogna frem og tilbake slik han har sett oss gjøre. I sitt stille sinn må han ha studert oss og lært seg hva han skal gjøre når lillesøster gråter. Nå var øyeblikket kommet og storebror var klar for å levere varene.

Jeg har vært litt redd for hele den sjalusiproblematikken, at han plutselig ikke får nok oppmerksomhet, at han blir usikker på sin rolle og alt det der. Men det ser ut til å gå brasende. I starten var det uvant, men i dag tok han grep. I dag viste han at han vet hvem han er. Han er storebror nå.

Sånne ting kan smelte et Pappahjerte som en smørklatt i sommersola.

 

vYk0o3RJfX

 

/ Stolt pappa

* Følg Pappahjerte på Facebook *

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg