Du står i butikken med en handleliste. Frukt og grønt er unnagjort, nå venter bare brødhylla, melk, yoghurt og bleier, så er det straka vägen hem. Men så tikker det inn en melding på mobilen. Det er frua. Hun vil ha sjokolade.
Velkommen til sjokolade-dilemmaet.
Når mørk sjokolade ikke lenger er godt nok vet du at det er trøbbel på gang.
For hva skal man gjøre? Jeg vet at hun ettertrykkelig har poengtert ørten ganger at hun absolutt ikke skal spise sjokolade, at det legger seg rett på hofta og hele den bøtteballetten der, men samtidig vet man jo konsekvensene av å komme hjem til en godtesjuk kjæreste uten så mye som en melkeplett.
Det er en klassisk “damned if you do, damned if you don´t”-situasjon. Kommer man hjem uten sjokolade blir man møtt av stor skuffelse og en kald skulder. Og da er det ingenting man kan gjøre for å gjøre det bedre, for hvis en kvinne ønsker sjokolade er det kun sjokolade som hjelper. Ingenting annet. Man kan jo prøve seg med å roe fysingen med å kutte opp litt frisk frukt eller lignende, men dette vil potensielt kunne gjøre situasjonen verre på sikt.
For selv om frukten vil dekke over behovet der og da, så ender det bare til slutt med at man må hive seg i bilen klokken halv tolv på kvelden for å kjøpe en dramatisk overpriset rull med Smil på den nærmeste bensinstasjonen og komme seg raskest mulig tilbake. For sjokoladens flamme vil aldri la seg temme før den blir slukket.
Alternativet er å bare kjøpe med sjokolade hjem fra butikken med det samme. Dette virker jo umiddelbart som et mye bedre alternativ. Men vent nå litt! Sa jeg ikke at frua ettertrykkelig har presisert en gasillion ganger at hun absolutt ikke skal ha sjokolade da? Jo, jeg gjorde jo det og det er det som gjør denne situasjonen så herlig frustrerende.
For ved å fôre henne med det brune rusmiddelet hun så desperat hungrer etter vil jeg kanskje stilne den paniske sjokoladeabstinensen, men like sikkert som at det går mot jul er at følgende vil inntreffe. Etter rundt 45 minutter vil jeg høre et misfornøyd sukk fra sofaen. Så ett til. Og så kommer det:
– “Æsj, nå føler jeg meg bare uggen. Se på denne magen da, den henger jo over beltet. Og jeg som ikke har trent på evigheter heller. Jeg har jo sagt at jeg ikke skal spise sjokolade!”
Og da sitter man der med skjegget fullt av postkasser. Så, hva skal en stakkar gjøre? Klemt mellom barken og veden i en dilemmakamp uten vinnere.
Slipp armen eller mist den!
Det beste er kanskje å ikke ha med seg mobiltelefonen i butikken, så slipper man å forholde seg til problemstillingen. Ute av syne, ute av sinn. Vel, egentlig ikke. Hvis huset ditt brenner hjelper det fint lite å snu seg vekk for å ikke se flammene. Men men, det er jo tross alt bedre med en varm rygg enn en kald skulder.
Så neste gang går jeg for å legge igjen telefonen og late som ingenting. Det er høyt spill, men det er den beste planen jeg kan komme opp med for nå. Så får det bare stå sin prøve, for å bli viklet inn i et sjokolade-dilemma med en sulten kvinnes vrede er som å spille russisk rulett med fullt magasin.
/ Hilsen forvirret mann (32)
* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *
