Barseltårer i bøtter og spann

Kvinnekroppen slutter aldri å fascinere meg. Jo mer jeg blir kjent med den, dess flere rariteter synes jeg den byr meg på. Slik som barseltårer.

Vi kan sitte i sofaen og kose oss og ha det tilsynelatende bra, men plutselig og helt ut av det blå vræler frua ut i hylgråt. Og da sitter jeg der som et enormt spørsmålstegn og vet ikke opp eller ned på noe. Skal jeg si unnskyld eller trøste? Har jeg sagt noe galt? Har hun vondt? Hva skjer?!

 

Men … men atte liksom … hæ?

Som mann er det veldig sjeldent jeg gråter. Jeg felte en god slump tårer da begge mine barn ble født, men jeg gråt ikke. Jeg gråter ikke engang i begravelser. Derfor har det vært litt vanskelig for meg å forstå hva som har foregått i det siste, for etter at vi kom hjem fra sykehuset med Fersken i armene har frua grått oftere enn det regner i Bergen.

Plutselig kommer det en skur og i starten forsto jeg ingenting, men så en dag forklarte hun meg at det helt sikkert er barseltårer. Og det er visstnok helt normalt og ikke noe å ta på vei for. Det hadde selvfølgelig vært fint å vite om dette FØR jeg tilbrakte to uker av livet på å liste meg rundt på tottelotten og være livredd for å utløse en fjes-tsunami.

Og det kan være de rareste ting som utløser det. Lykke, stolthet, trøtthet, glede. Plutselig, fra ett sekund til ett annet, helt uten forvarsel: Vanlig, vanlig, vanlig, hylgråt!

 

Jeg kan spise salami igjen, jeg er så lykkeliiii uææææhhhh

 

Bare for å beskrive hvor banalt slike barseltårer kan oppføre seg, så var det en dag her vi satt og pratet i sofaen om hvordan dagen hadde vært. Frua fortalte om at hun hadde vondt her og der og var kjempesliten, men at det ellers gikk overraskende bra. Det hadde altså vært en god dag og stemningen var god. Så da la jeg til:

– Og heeey, du har jo ikke grått i dag!

Det fikk henne selvfølgelig til å begynne å hylgråte.

Så sånn er det med den saken.

 

Og jeg liksom bare… hææ?

 

/ forvirret hilsen tåregjerrig mann

* Følg Pappahjerte på Facebook *

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg