Hjemmebesøk av helsesøster

Jeg sto på kjøkkenet og tørket smuler av spisebordet da det plutselig ringte på. Jeg så på klokken, den var kl. 10.30. “Å shit, nå skjer det” tenkte jeg og kjente det kile i nakken.

Jeg løp ut i stua og tittet på Christina som satt i sofaen med den lille babyen i armene. Hun nikket til meg, jeg nikket tilbake, vi var klare. Så da gikk jeg bort til døren, kremtet litt og låste opp. Og der sto hun. “Nå gjelder det”, tenkte jeg, klistret på mitt mest troverdige smil og hilste henne velkommen.

Fra sekundet hun tok av seg skoene følte jeg at hun var som en topptrent Engelsk springer spaniel, hele tiden på jakten etter spor. Hvis det var bare et hint av tvil i stemmen min ville hun lukte frykten og kaste seg over meg. Jeg måtte oppføre meg rolig som skjæra på tunet.

 

Se meg inn i øynene, unge mann, jeg vil se sjelen din.

 

– “Kaffe? Eh… te?” spurte jeg nervøst. Hun så på meg med et mysende blikk som om hun så rett gjennom meg. Så godkjente hun tilbudet. Te var greit. Jeg pustet lettet ut, hun stolte på meg. Jeg satt på vannkokeren og gikk tilbake til stua der hun nå hadde funnet sin plass i sofaen.

Hun pratet vennlig med Christina om fødselen, svangerskapet og andre kvinneting. På overflaten så alt ut til å være i skjønneste orden, men har hun en skjult agenda? Jeg ser at hun sitter og noterer underveis, men hva er det hun skriver? Er det egentlig “Vanlig fødsel på SIV, torsdag 16. Oktober” eller er det faktisk “Far virker nervøs, bør utredes for mistenkelig virksomhet. Saks observert i gripehøyde og et uaktsomt antall stearinlys i stuerommet” …?

 

Mjaaa, er dette innafor da?

 

Jeg vet ikke hva det er med slike hjemmebesøk, men de gjør meg alltid litt uvel. Litt på samme måte som når man går gjennom tollen på flyplassen. Selv om man bare har kjøpt tyggis og Toblerone, føles det som at man har kofferten stappfull av smuglersprit. Så begynner man å tenke: “Forsto jeg egentlig kvotereglene riktig? Kan jeg ha glemt en ekstra vin flaske eller 18 i kofferten?!”, og blir paranoid og livredd helt uten grunn.

Det samme er det hvis det dukker opp en politibil bak meg i trafikken. Plutselig kjenner jeg kaldsvetten i nakken og jeg begynner å tenke helt usannsynlige ting. “Shit, tenk om jeg har noe ulovlig i bilen? Kan noen ha brukt bilen min som skjulested for 150 kilo khat? Å nei, jeg orker ikke å ryke i fengsel nå. Og hva om jeg plutselig får panikk og klamper inn gassen i neste lyskryss. Da blir det en saftig bot, i tillegg til straffen for khaten. Nei nei, dette er ikke bra!”

Selv om jeg vet at dette bare er hodet som spiller meg puss, så ligger det alltid et sted langt bak i tankene og lusker. Det ble ikke noe særlig bedre da helsesøstra plutselig dro frem en merkelig innretning som så ut som noe fra en amerikansk etterforskningsserie. Skulle hun ta prøver av teen med et reagensrør for å se om vannet vårt holdt ISO-standarden for norsk drikkevann egnet til å servere barn eller var hun kanskje på jakt etter fingeravtrykk?

 

Aha, nå har vi deg!

 

Hun la den hvite kofferten på bordet. Hun åpnet den og en slett plate viste seg. Ikke noe våpen, ingen hansker, ingenting. Bare et slags bord._

– Ja, da kan dere legge lille Nora på bordet her så skal vi få veid henne da.

Puh! Og sånn gikk det gjennom hele samtalen. Ikke en ripe i lakken, bare god stemning. Teen drakk hun opp også. Og smilte da hun dro. Jeg var nesten litt skuffet, hun virket jo rett og slett som hun koste seg. Eller… var hun bare en veldig god skuespiller?

Nei, jeg tror vi kan konkludere med at dette gikk bra. Vi overlevde. Mot slutten av samtalen hadde hun konkludert med at Nora hadde optimale forutsetninger for å få en fin barndom og ga oss tommel opp. Det føltes bra. Da var det nok lurt at vi støvsugde gulvet og ryddet litt før hun kom. Bedre føre var og alt det der. Optimale forhold du, jeg liker lyden av det.

Men så gjenstår bare det store spørsmålet da…

Hva var det egentlig som sto i de papirene?

 

Erru du stirrer på a?!

/ Paranoid high five

* Følg Pappahjerte på Facebook *

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg