Noen dager er det bare ett sted som er godt nok. Til lekebutikken!
/ annonse
I forrige uke skrev jeg litt om dette med å aktivisere barn i fysisk lek, istedenfor å bare sitte limt til hver sin skjerm. Les – Alle fingre teller.
Men så var det dette med teori og praksis da. I helgen var det klassisk norsk “innevær” og derfor hadde jeg heller ingen bråhast med å hoppe ut av joggebuksa.
På sånne dager snegler tiden seg avgårde i et rolig tempo. Veldig rolig faktisk. Og da er det lett å ty til nettbrett og andre snarveier for å få tiden til å gå.
Her er det like greit å ikke være skinnhellig og late som, for på dager som det kan det være veldig deilig å la småtten snurre seg gjennom et par youtube-snutter og herje fritt med tastaturet mens fattern nyter kaffekoppen i lange drag.
Men så kommer det til et metningspunkt da. Når man kjenner at det knurrer i magen og det går mot lunsj og dagen fortsatt ikke har startet, da er det på tide å ta seg i nakken og finne på noe. Men hva skal man ta seg til?
Plutten har kommet til et stadie der alle lekene i huset er helt passé. De artige lekeklossene er helt uinteressante og krittavlen med bokstaver og magneter har blitt som gårsdagens aviser. Men så vet jeg jo også at det fort blir ellevill jubel og god stemning så fort han får kloa i noe nytt…
Og når jeg tenker meg om burde jeg vel egentlig vært innom et par andre butikker også… Så hva gjør man da? Til lekebutikken!
Først en tur innom butikken for å samle klistremerker…
Og så, straka vägen til lekebutikken!
Uhm… er du helt sikker på at det er den du vil ha? Javel…
Vi tar med en sånn i reserve, bare i tilfelle lego for 14-åringer blir litt for vakent 😉
Så må vi selvfølgelig kjøpe med noe fint til minsten i magen <3
…og ta en rolig kaffepause mellom slagene…
Men SÅ kan leken begynne! Og LEGO Duplo passer utmerket for en liten småttis som allerede har halve huset fullt av legoklosser. Vipps, såer stuegulvet et hav fullt av plastklosser og på havet seiler legopirater og sjørøverskip med fullt fungerende legokanoner. Kast loss, landkrabber!
Og her kommer en innrømmelse. Jeg skal gladelig innrømme at jeg TOTALT undervurderte vanskelighetsgraden av Lego Technic. Jeg tenkte at det ville ta meg to sekunder å raske sammen gravemaskinen vi kjøpte, men… neida.
Viser seg at jeg burde tatt 3MX på skolen og gått videre med ingeniørfag gitt.
Men da passer det jo fint at man kan veksle mellom “superavansert superlego for supersmarte supermennesker” og LEGO Duplo, for helt vanlige barn og veldig (veldig) barnslige fedre.
#pappahumor
Og vipps var det tid for middag! Halve dagen hadde gått med til lek og moro, og det føles bra på en dag som brått kunne blitt et nettbrett-o-rama. Ikke at det er noe galt med litt youtube og morsomme apper, men ingenting kan vel egentlig slå skikkelig lek på gulvet.
Og du.. tro ikke at visa slutter her! For du husker kanskje gravemaskinen fra tidligere i innlegget? JA, det tok meg flere kvelder på rad og JA, jeg hadde tenkt til å gi opp, men etter mange timer med hodekløing og grundig inspeksjon av bruksanvisningen… Nailed it!
Jeg har bygget noe.
/ high five!
Les også:
– Alle fingre teller
* Følg Pappahjerte på Facebook *
