En sulten tiger under spisebordet

Å ha en gravid kone i hus byr på mange spennende utfordringer. Svangerskapet gjør noe med henne, selv om det kan være vanskelig å sette fingeren på hva som skjer og når det skjer. Plutselig en dag våkner man bare opp og innser at det har skjedd.

Du vet den scenen fra The Hangover når de våkner opp etter en skikkelig fest og finner ut at det er en tiger inne på badet? Litt sånn er det, bare at tigeren går løs i hele huset og dytter borti ting med magen. Som en tiger er hun vakker å se på, men uforutsigbar, lunefull og sulten.

 

– Vi skal ha Troika til middag i dag, sier jeg. Ellers…

Jeg vet aldri når hun plutselig glefser til og ikke kan jeg si noe på det heller, for det er jo i veldig stor grad min skyld at hun eser ut som gjærbakst. Og det er en uskreven regel om at man ikke klager på en gravid kjæreste. I ni måneder av hennes liv har hun blankofullmakt til å gjøre stort sett hva hun vil og spise hva hun vil. Og det er ikke alltid bare lett, for appetitten til en gravid kvinne kan gå helt av skaftet.

Man hører historier om gravide damer som spiser murpuss og man tror det bare er tull, inntil man har opplevd en gravid kvinnes ulvehunger på nært hold. I sommer fikk min kjære dilla på jordbær og i den anledning passer det fint å beklage til alle i Larvik og Vestfold fylke for øvrig hvis det var lite jordbær å få tak i denne sommeren. Det var bare jeg som kjørte fra butikk til butikk for å dekke fruas behov. Og det var ingen lett jobb kan jeg si, men hva gjør man ikke for husfreden.

 

Mye jordbær, men også baby

En annen raritet ved gravide kvinner som jeg kan bekrefte er at luktesansen brått kan gå fra “vanlig menneske” til “topptrent sporhund i verdenseliten”. Og det er jo litt dumt når sterke lukter gjør frua kvalm på null komma svisj. Noen dager rekker jeg ikke komme inn døra før jeg hører fra stua:

– Oh hello, noen som har spist hvitløk til lunsj eller?! Blikke noe klining på deg med den ånden der i hvert fall!

Det lunefulle humøret kan nok også komme av at den gravide madammen nå har kommet dit at hun trenger hjelp til det aller meste. Det oppleves helt sikkert som ganske sårt, for på sett og vis er det litt som å ha en pleietrengende pensjonist i huset. Hun kan for eksempel ikke gå tur med hunden lenger, både på grunn av et skranglete bekken og fordi hun ikke orker å bøye seg ned for å plukke opp ting. Som lekene på gulvet eller hundebæsj i gresset.

Og når vi er inne på det med å være pleietrengende kan man vel trygt si at alt som går på det kroppslige i det hele tatt har blitt ganske usexy i det siste. Her forleden dag slang hun plutselig ut et spørsmål sånn helt uten videre som jeg virkelig ikke så komme:

– Du..? Kan du barbere leggene mine en dag? Jeg orker ikke gjøre det selv lenger.

Diskresjon er det vel heller ikke så farlig med. Der vi tidligere hadde et forhold med en dempet tone rundt personlige ting som hører toalettet til, er nå alle tabuer kastet på dør. Plutselig kan frua sprette opp fra frokostbordet og være halvveis opp trappen før hun roper ut:

– Må så skikkelig på do, det kom bare helt plutselig og når a mor må på do, da får alt annet vente! Prekas!


– Ja, hva er´e? Nei, jeg kommer til å bli sittende her en god stund, foråsiresånn

En annen greie er uforutsigbarheten. Det er litt som å ha en popcornkjele på plata. Du vet det at det kommer til å smelle når som helst, men aldri helt når. Det kan utløses av en liten slengbemerkning fra meg, noe rørende på tv eller hva som helst egentlig. Plutselig fyrer hun av et helt årsforbruk av følelser som regner over meg som en haglbyge fra klar himmel. Så må jeg på brøkdelen av et sekund finne ut om jeg skal trøste, kjempe tilbake eller bare stikke av med halen mellom beina.

Det beste er nok å bli og trøste. Og det er faktisk en viktig del av det. Som vordende far og støttespiller bør man hele tiden være et skritt foran og vite hva man bør si eller gjøre. For dette finnes det ingen fasit. For så lenge svangerskapet varer er hun på sett og vis en annen person. Hun minner vagt om den vanlige kjæresten, men med visse modifikasjoner. Det kan gi seg utslag i så mangt, for det er vanskelig å forutse hvordan en person oppfører seg når man må gå med konstant fyllesjuke i ni måneder i strekk. Men at det kan gjøre et og annet med humøret er vel utvilsomt.

 

– Why you little!

 

Utfordringen her er å vite hvordan denne nye personen vil ha det. Selv om det til vanlig er en sikker vinner å tilby en klem eller å trylle frem en sjokoladeplate, kan dette være helt feil for en følelsesladet verpehøne. Problemet kan jo for eksempel være at hun føler at hun ikke eier kroppen sin lenger og da er sjokolade det siste man skal by på. Det er ikke med det sagt at hun ikke kommer til å glefse i seg hele plata i ett stort jafs, for det gjør hun. Men dette fører bare til dårlig samvittighet etterpå, som igjen leder til flere følelser og nye utfordringer. Og da har man det gående.

Med en gravid frue i hus kan det være litt av en utfordring å vite hva som er riktig trekk til enhver tid, men så lenge man legger ned litt tid på å lære dette nye mennesket å kjenne går det oftest bra. Det kan uansett være greit å trå varsomt, for selv om alt kan virke rolig og fredelig, vet man aldri når en slengbemerkning kan få den glefsende tigeren til å sprette frem fra under kjøkkenbordet og rive stoler over ende med magen.

 

Les også:
Ukas krangel – Lørdagsfrokosten

* Følg Pappahjerte på Facebook *

23 kommentarer
    1. Haha, herremin her lo jeg så tårene spratt! Kjenner meg så utrolig igjen -selv om det er et par år siden jeg var i samme bås som konemor i innlegget ditt er i nå. Fantastisk skrevet!😃

    2. Fantastisk skrevet!
      *ler* Da ble onsdagskvelden komplett. Jeg håper du akkurat nå masserer mammahjerte sine slitne ben! Hun fortjener det 😉

    3. Hahaha, leste opp innlegget for mannen min her, og han nikker forstående (så lenge han turte ihvertfall :P)

    4. Først er man fyllesyk, så er man chubby og plutselig er man 110årgammel dement kjærring med null kontroll over sin egen kropp.
      Jeg synes synd på dere som lever med oss verpehøner. Det verste er at vi vet det ikke er lett for dere heller, men impulskontrollen ble blåst bort med hormonene. Og da blir det til at det lett smeller i øst og vest. Også blir man lei seg for ting kommer ut skjevt og tilbakemeldinga fra gubb blir feil, og da er han dum så man smeller litt og vips er man i en ond sirkel.
      Også all den dårlige samvittigheten da. I hvertfall ovenfor han som skal bli storebror 2mnd før han blir 2! Mor klarer jo ikke å bære og sover mye. Uff, det skal ikke være lett altså.
      Men du kan jo se positivt på det; alle følelsene blir forsterket og det er ikke bare det hatet men også kjærligheten mot den som brakte den minste cella til prosjekt baby. Og det sier jo sitt.:)

    5. Haha, huff.. Sitter her med litt over to uker igjen til termin og innser med hele meg når jeg leser dette at graviditeten på ingen måte er lett for dere mannfolka våre heller. Må si du fikk meg til å se hvilke fantastisk mann jeg har ved min side som har vært der og støttet meg hver eneste dag i snart ni måneder. Ja? Her har de ikke gått tom for jordbær, men vannmelon og gulrøtter derimot 😂 kjenner meg fryktelig igjen i innlegget ditt – og min mann har faktisk hjulpet meg å barbere leggene her i gården…. 😊😂

    6. Henriette: Wow, har han? Aldri slipp den mannen ut av syne, for der tror jeg du har skutt gullfuglen. Min kjære kommer nok til å se ut som en hårete bavian før jeg hjelper til med noe leggbarbering, haha! 😀

    7. Tigermor: Hmm, all den forsterkede kjærligheten du snakker om … det har vi ikke sett? Haha! 🙂

      Men ja, hva skjer med den dårlige samvittigheten? Er man gravid har man lov til alt, mener nå jeg. Følelsesutbrudd og hormonell gråtekrangling går egentlig bare inn det ene øret og ut det andre, sånt setter man på gravidkontoen 🙂 🙂

      Glad jeg slipper å gå gravid jeg, det virker altså sååå tøft. Respekt til dere damer.

    8. Camilla: Hehe, takk for det. Var egentlig livredd da jeg la ut denne teksten her, tenkte frua kom til å rive av meg hodet, men “I´m still standing” så da må det jo stemme da 😉 haha

    9. Heidi: Japp, det fortjener hun, men nei det gjorde jeg ikke. Ble en kveld med MasterChef og moste epler og krem da. Er jo noe det. Og en ørlite ryggmassasje til kvelds 🙂

    10. Vil du ha masse bonuspoeng? Overrask tigeren med gavekort på fotmassasje eller gravidmassasje (med tilhørende barnepass hvis det er behov). Da skal du se det er en kattepus som kommer hjem igjen;) De tre kvarterene jeg tilbragte på spa ca 8,5 måneder på vei, var de deiligste i hele svangerskapet:)

    11. Ida (trønderen): Pøh, hva tar´u meg for. Allerede pimpet henne opp med manipedi og full pakke 😉 Er på andre svangerskapet nå vettu, så jeg er blitt proff, haha! 😀

      Men det begynner å bli en stund siden, så takk for tips. Skal gi henne en ryggmassasje av de sjeldne i kveld 🙂 🙂
      /High five!

    12. Hahaha 😀 Du skriver så herlig. Det er en fryd å titte innom! Særlig nå som jeg egentlig burde jobbe med skolearbeid 😉
      Du ska’kke kjøpe gavekort på voksing til frøkna di, da? Du slipper å hjelpe til, hun slipper å ha angst for at du skal skjære av henne beina, og dere slipper begge den “hårete bavianen” som du refererte til over? 😉 Hvis du følger dette rådet, bør du være obs på et par ting (igjen refererer jeg til deg selv, og teksten om å bli bitt av hodet):
      1. Referer til spørsmålet hennes om barbering i det hun åpner kortet.
      2. Fortell at du for all del elsker henne – hårete bavian eller ei.
      3. Sleng på noe massasje i gavekortet også. Voksing er vondt, og din gravide kjæreste bør få noe å glede seg til etter dette.
      Hvis gavekortet absolutt ikke faller i god jord får du finne på noe smart. Som at du har blitt utfordret til å vokse brystkassa på sofagrisprosjektet.blogg.no – HAHA! Den kan sikkert kjøpes, med tanke på alle utfordringer du tar i mot 😀

    13. Isabelle: Hahaha! Det der var på veldig mange måter både et kjempegodt og et veldig dårlig forslag. Jeg må finne ut av hva som veier tyngst før jeg kan ta et valg her 😛 Haha!

    14. Heldig mamma som har en forståelsefull partner 🙂 En uke før jeg skulle ha nummer 2 dro faren på byen, kom hjem overstadig beruset og spydde over hele soveromsgulvet..som jeg måtte tørke opp..

    15. helgemamma: Haha, hoppsaann 😛 Han.. uhm.. det var helt sikkert bare svangerskapskvalme som hadde smittet over på ham. Men til din manns forsvar, det kan jo være at han gruet seg litt og var nervøs for hvordan livet med to småttiser skulle bli og derfor endte opp med en skikkelig rotbløyte for å bli kvitt nervene. Dessuten visste han vel sikkert også at det ville bli lenge til neste gang. Kanskje det var akkurat det han trengte for å forberede seg på det kommende livet, selv om spying på gulvet er vanskelig å bortforklare 😉

    16. Ja, han liker å leve litt farlig 😛 Han takker og bukker for støttende klapp på skulderen. Godt å vite at han ikke er alene 😛 Hehehehe. Dere får ha masse lykke til med innspurten. Vi blir heldigvis ganske menneskelige igjen når hormonene har fått herjet ferdig (mannen nikker fortsatt enig for ikke å leve for farlig:P ) Hehehehe 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg