Her en dag var jeg ute og trasket en tur med Teo og plutten. Mamsen i huset tok seg en liten høneblund, så det var bare oss tre gutta. Gutta boys, sa jeg da jeg gikk og småpratet litt med plutten.

– Gutta boys, svarte han.

Det var en typisk “bæredag”. Plutten hang på armen stort sett hele turen, med unntak av de 7 meterne han måtte løpe av seg litt spring da. Ellers hang han på pappas arm og tok livet med ro. Og han nøt det. Selv om det begynte å bli ganske tungt etter en stund, så var det så veldig verdt det for å se det lune smilet hans mens han lå inntil kroppen min, småpratet og koste seg.

Det var en perfekt høstdag med litt vind i seilene, men fortsatt et drag av sommer i luften. Solen gjorde sitt aller beste for å etterligne en sommerdag, men vinden var deilig frisk som høsten. Akkurat da vi passerte kirkegården skjedde det noe rart. Jeg opplevde det man bare kan kalle et slags magisk øyeblikk av lykke. Jeg vet ikke hva man kaller slike øyeblikk og jeg vet ikke om det er noe som skjer med andre, men for meg kan det inntreffe helt plutselig på dager som dette.

Plutselig føles det som at jeg er i ett med naturen rundt meg og alt bare smiler. Trærne vinker til oss, bladene jubler når de seiler forbi og hjertet fylles av sommerfugler. Man blir så glad for å leve at man bare vil hoppe i været og rope ut av hjertens lyst. Det er i øyeblikk som det at man virkelig kjenner at man lever.

Det beste av alt var at Plutten kjente det han også. Jeg så det på smilet hans, han forsto hva som foregikk. Han så det fallende løvet og snudde seg etter vinden som rusket i den lyse lille luggen. Og han smilte så helhjertet at jeg kjente det langt inn i hjerterota. I sånne øyeblikk sitter lykken løst.

Det er da man innser at livet det er her og nå. Alt man har er dette øyeblikket, for ingen vet hva som venter i det neste. Det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert. Som småbarnspappa tenker jeg ofte på fremtiden med uro og henger meg opp i “hvisomatte ditt” og “dersomatte datt”.

Men noen ganger, når vinden rusker i håret og solen står høyt på himmelen, er det eneste riktige å forkaste alle utanker og bekymringer, og bare leve i øyeblikket.

For livet det er her og nå.

* Følg Plutten og Pappahjerte på Facebook *