100% nesten lykkelig gravid

*Gjesteinnlegg av Christina Mammahjerte*

Som de fleste har fått med seg, venter vi et nytt familiemedlem til høsten. Stor stas! Og siden dette med all sannsynlighet er siste gang jeg går gravid, prøver jeg å tenke på nettopp det så ofte jeg kan. Jeg er supertakknemlig for å kjenne liv hver dag, og det er helt fantastisk at kroppen min livnærer en liten tass eller tassinne som skal bli en del av vår lille familie.

Men…

Siden jeg er gravid for andre gang, kan jeg med rette skrive under på at alle svangerskap fortoner seg forskjellig. På tjukka i 2011 leste jeg til eksamener og følte meg i strålende form. Jeg var kanskje litt oppblåst, men jeg måtte ikke tisse hvert femte minutt og kvalmen gikk over i uke 17. Jeg hadde sett for meg at det samme ville gjenta seg denne gangen, men en liten detalj hadde jeg glemt å ta med i beregningen: nå er jeg mamma til en liten tass fra før… Og det betyr at jeg ikke kan hvile når kroppen sier fra, jeg kan ikke slenge meg på sofaen så fort jeg føler for det – og det er ikke lenger jeg som bestemmer hvor mye det skal soves hver natt.

 

Kjenn på det myke teppet da Plutten…
Vi skulle ikke bare lukket øynene noen minutter da…?


For økt søvnbehov er et stikkord her. Før var det viktigste at middagen kom på bordet så fort Peter kom hjem fra jobb, nå driter jeg i maten så lenge jeg får lagt meg en times tid hver ettermiddag når han kommer hjem. Dette er selvfølgelig et lite problem siden middag er noe av det mest essensielle en arbeidende mann ønsker skal være på stell når han kommer hjem. I blant får jeg ikke sovet om ettermiddagen, så da legger jeg meg litt ned på gulvet inne hos Mr. Plutt når han tar kvelden klokka 19. Fire timer senere våkner jeg med krampe i rompe, lår og legg – og med bustete hår og usjarmerende sikkel nedover halve kinnet.

Skjønt soving var også bedre før… Mye bedre. Hvis nå endelig husets minstemann sover seg gjennom en hel natt, så må likevel jeg opp for å tisse x antall ganger, og det kan ta tid å sovne igjen. For det er ikke bare lett å finne en behagelig liggestilling. Å sove på magen er så klart umulig, men på ryggen er også totalt uaktuelt siden det finnes noe som kalles «vena cava»-syndrom. Dette syndromet oppstår når livmoren vokser seg større og tyngre, og spesielt når man ligger på ryggen vil presset på «vena cava» bli stort. Kort fortalt fører dette ofte til kvalme, svimmelhet og ubehag hos den gravide, siden vena cava frakter blod tilbake til hjertet. Jeg skal love deg at dette er reelt. Derfor må jeg ligge på siden, og det merkes godt i setemuskulaturen som får krampetendenser rett som det er. Å snu seg i senga er et kapittel for seg, magemusklene spriker i alle retninger og er ikke akkurat behjelpelige lenger… Når den perfekte stillingen er i boks og søvnen kommer krypende, så begynner selvsagt akrobatikken fra det lille fosteret. Når mor endelig har lagt seg for kvelden, da er det på tide å lage litt action!

“Ska’ru sove mutter’n?! Okei, jeg bare vrir meg litt, også sparker jeg opp sånn… POW!”


Å kjenne spark er en helt ubeskrivelig følelse. De første gangene er man liksom ikke helt sikker… Var det et spark eller var det en luftboble eller var det bare magen som laget en romlelyd eller… nei, det kan sikkert ikke ha vært et spark..? Men etter hvert som ukene går blir romsteringen tydeligere, etter hvert er det ingen tvil, og det er som et lite livstegn hvert eneste ett. «Hei, jeg er her! Jeg hører stemmen din mamma! Det iskalde vannet du nettopp drakk, merket jeg altså!» Og du kan ikke annet enn å smile.

Men så er det sparkene som treffer rett i urinblæra. Som gjør at du må løpe til nærmeste toalett. Eller sparkene du kan se fra utsiden. Noen ganger må jeg rope tilbake; «Hallo der inne, du trenger ikke sparke det hardeste du kan!» Når papsen holder hånda på magen og får et skikkelig kick rett i håndflata, så er det sikkert en utrolig følelse og alt det der. Men å være den personen som har et voksende lite foster inni sin egen mage..? Det er så uvirkelig at man risikerer å bli tullete i hodet av å tenke noe dypere over det. Det er best å slå seg til ro med at det bare er sånn. Men jeg skjønner virkelig ikke hvordan det er mulig.

Men det herligste med å være gravid er helt klart omsorgen fra mannen! Den ene gangen i uka han husker å spørre hvordan det går med kvalmen, og grunnen til at han husker å gjøre det er fordi ansiktsfargen til den gravide går i ett med skyene på himmelen eller gresset i hagen. Når han presterer å klage over at han nesten ikke har sovet en natt fordi han hadde så mye å tenke på, og du har lyst til å si at «okei, men du snorket i alle fall da jeg var våken hver time fra klokka 02.00 og utover», men isteden tenker at «dette blir så sinnsykt den siste gangen jeg går gravid!»

 Stakkars mannen… Nesten ikke sovet i natt.. Godt mamsen kan passe på Plutten mens du slækker’n på sofaen, da!


Selv om Plutten syns magen er stor og veldig i veien, så skal det gå fint å ha den der en stund til. Så lenge jeg husker på å ikke bøye meg ned for å ta på skoene rett etter at jeg har drukket vann. Lukkemuskelen nederst i spiserøret fungerer visst ikke lenger når magen har nådd en viss størrelse. Og på fredag fikk jeg bevist at jeg ikke er like sprek lenger; jeg var i jordbæråkeren og plukket bær til den store gullmedaljen. Entret åkeren som en oppreist gravid, og forlot stedet noen timer senere som en krokrygget 90-åring.. Og enda er det flere måneder med ruging igjen!
Men det skal gå helt fint å fullføre svangerskapet, altså.

Så lenge jeg får lov til å klage litt i blant.

 

/ Takk for meg – legg gjerne igjen en kommentar hvis du nikket gjenkjennende, eller hvis du bare syns jeg er ei sytete røy

Les også:
“Julefrokosten” av Christina Mammahjerte
“Mamma vet alltid best” av Christina Mammahjerte

58 kommentarer
    1. Jeg digget innlegget. Akkurat som å høre meg selv. Jeg fikk ei tulle for ett og et halvt år siden, og elleve måneder senere kom søstra. Det var STOR forskjell på svangerskapene, jeg. Heldigvis slapp jeg å gå gravid på sommer’n. =P
      Kos deg videre med sommer’n og livet, og fortsett og klag (det er nesten et MUST når man er gravid. 😉

    2. Kjenner godt igjen forskjellen på å være gravid for første gang og gravid samtidig som en toåring freser rundt. Svangerskap nummer tre gikk på en måte litt mer av seg selv igjen, bare nevner det…
      Til alle tre prøvde jeg å si at det er dårlig gjort å gjøre et lite hopp for så å plante begge hælene rett i urinblæra, men ingen av dem ville høre på meg!

    3. Aah, kjenner igjen ALT du skriver. Er mamma til ei på 11 mnd og har termin i slutten av september. Aldri mer gravid!:p

    4. Huff føler med deg. En er som ingen og to er som ti… og siste mann 10 år senere er som en arme.. men elsker hver lille stund fult ut..

    5. Line: Å fytti, all kred til deg for to tette! Det står det respekt av. Forrige svangerskap var på vinteren for min del, så dette med varme er jeg fortsatt helt grønn på, hehe 🙂
      Takk for klagestøtte, det varmer, hoho!
      God sommer til deg og 🙂
      Hilsen Christina

    6. Irene: Haha, ingen av dem hørte på deg nei – det tror jeg på… Det er jo en slags trøst at svangerskap nr 3 går av seg selv, men akkurat nå tviler jeg sterkt på at det kommer til å bli en realitet her i huset 😉
      God kveld til deg!
      Hilsen Christina

    7. Marthe: Ååååh to tette! KRED! Har mer enn nok med min 2,5 åring… Men joiner deg i at dette er siste gangen! Får være måte på liksom 🙂
      Hilsen Christina

    8. Kjenner meg godt igjen. Min første var 2 år når min minste kom til verden. Men man glemmer fort….i dag er de to veldig aktive gutter på 7 og 5, og er all over til tider…. men jaggu har tankene og følelsene for nr 3 kommet….😊😁
      Lykke til videre, og klag i vei! Hører med det 😝 God sommer ☀

    9. Er av typen som nikker bekreftende. Har 2 stk på 4 og 2 år, og svangerskap nr to var en heeelt annen opplevelse enn det første. Så sittet jeg her og lurer på hvorfor det alltid er oss mødre som ender opp me barna om natten, selv i gravid tillstand? 😉 blir ikke noen flere svangerskap for oss heller. Holder oss til to..:)

    10. Jeg venter en liten plutt til høsten, og kjenner meg virkelig igjen i det du skriver! Nå er dettte min første, så jeg kan heldigvis legge meg ned litt mer når jeg vil når jeg er hjemme. Det er hlst i det man endelig finner en god liggestilling, det er ikke sååååå sinnsykt varmt lengre og er på vei til å sovne, at plutt får inn fulltreffern på blæra 😛 Veldig koselig å gå gravid altså, men aldri mer på sommeren 😛

    11. Word!
      Kasta opp i 7 mnd med nr 1, og i 9 mnd med nr2.
      Aldri mer!
      Guttungen sparket i stykker 1 ribbein fra innsiden av magen, søstra hans tok to…
      Jeg forsøkte også å “nyte” det siste svangerskapet… Nå klamrer jeg meg til lillesøster (11mnd) og nekter henne å vokse opp!!
      Og seriøst- ALT går MYE fortere med nr2!!
      Fra fødsel, til h*ns egne evner, som krabbing og gåing!
      Gudd løkk! 👍👍

    12. Priser meg lykkelig for at jeg er en gutt og at det eneste jeg trenger å bekymre meg for er den navlestrengen…
      Det å være gravid høres mildt sagt helt j**vlig ut.. Beklager fransken 🙂

    13. minlangehistorie: Det er bare å glede seg som du skjønner, til dagen du kanskje blir gravid selv 🙂 Imens får du kose deg på andres bekostning, hihi 🙂
      Hilsen Christina

    14. jea: Oioi, så spennenede med tanker om en nr 3! Som en annen kommenterte over her, det tredje svangerskapet går av seg selv – så da er det vel bare å kjøre på..? 😉
      God sommer til deg også!
      Hilsen C 🙂

    15. Helene: Akkurat det er realiteten her i huset også gitt! Kan det være fordi papsen blir ti ganger mer grinete når han ikke får søvnen sin..? Ikke vet jeg 😛
      Men bare vent, om ti år sitter vi der med en god bok og bena høyt mens ungene klarer seg sjæl – da tror jeg ikke vi drømmer om å starte forfra med en atpåklatt ass…
      God sommer!
      Hilsen C 🙂

    16. Hege: Haha, den fulltreffer’n er så deilig! Jeg gikk gravid på vinteren sist, og det var i grunnen ganske behagelig.. Så det anbefales! Selv om jeg var supervarm hele tida, og hadde vinduene oppe – til Pappahjertets store fortvilelse, han satt der og hutret og frøys stakkar. Også ser man rimelig giga ut med boblejakke på da, men ellers tipp topp tommel opp for vintersvangerskap 😉
      Hilsen C 🙂

    17. Camilla: Oh lord, jeg som syns 20 uker med spying var meeeer enn nok! Da holder det helt klart med to svangerskap 🙂 Og ribbein som ryker…? Det hørtes helt grusomt ut! Nyt lillesøster, og klamre deg som best du kan – håper tida går litt saktere fra nå av!
      God sommer til deg 🙂
      Hilsen C 🙂

    18. Jakob: Haha! Fransken din er helt klart unnskyldt 😉 Du skal være så glad du er mann – og den navlestrengen er det søteste, nusseligste og fineste som finnes på jord sammenlignet med en fødsel.. Husk det! Og god sommer 😉
      Hilsen C 🙂

    19. Nikker og nikker her. Mageboere er sannelig ikke bare bare. Skriver under på at det er siste gang her også. Hilsen 36 uker 😉

    20. Baronessen: Ingen sykdom å gå gravid, men det er jaggu meg lett å tro det iblant 😉 Lykke til med innspurten – snart er ruginga over!
      Hilsen C 🙂

    21. Signerer på alt! Jeg gikk også rundt å skulle nyyyyte siste gangen som gravid, men endte med å telle dagene de siste tre månedene…. Så nå prøver jeg å ninyte alt som har med baby å gjøre, men plutselig har det gått en måned, og der røk en til gitt. Førstemann er fotografert minst femti ganger i døgnet de tre første månedene. Nummer to har vi kanskje femti bilder av til sammen…. :p Dagene flyr forbi i leking, amming, barnehagelevering, babykos, storesøsterkos, byssing, kamp om kveldstellet, smøring av gommer som klør, trassalder, nattevåk osv, osv, osv. Men når begge ligger og sover, og det siste jeg hørte fra storesnuppa var “jeg er glad i deg,” og lillevennen avsluttet dagen med verdens deiligste babyglis; da hender det at jeg hvisker til sambon; ” skulle vi ikke hatt en til? Sånn om fire-fem år…” Og begge liker tanken, helt til storesøster detter ut av senga og hylgråten hennes vekker bebisen. Så står vi der og vugger hver vår unge, og innser at selv om vi til tross for denne opplevelsen, fortsatt skulle ønske oss ett barn til, så finnes det få, eller ingen, anledninger til å lage dette barnet;)
      Kos deg den siste tiden som gravid og prøv og nyt det (hater ikke du også folk som sier sånn…?). Ønsker deg en lett fødsel, som ikke kommer på overtid (!) og en rolig og idyllisk barseltid (med storebror som også skal ivaretas – jommen sa jeg smør), og når det stormer som verst – husk å nyte det, det er jo aller siste gang;)

    22. Jeg nikker og smiler mens jeg leser.
      Har to jenter med 1,5 års mellomrom. Nå er det to år siden mini kom til verden, og jeg husker fortsatt hvordan det var og måtte ta 15 yogaøvelser for å få på seg sokkene, mens eldstefrøkna hang over ryggen/armen/beinet(!). Hvordan det var å løpe på do hver time, da med en liten frøken som helst skulle sitte på fanget…-oppå magen, mens man selv egentlig hadde nok med å komme seg på badet å få gjort det man skulle.
      Som du skriver… Med førstemann kunne man styre dagene selv. Hvile om man trengte det.. Med andremann var “hvilen” ti minutter på sofaen hvor man ble brukt som hoppepute 😛
      Men så sitter man der da…. Og ser på to tette som ikke husker en tid uten hverandre. Som fullfører hverandres setninger, og virkelig er søsken på godt å vondt. Til tross for at det er en klisje uten sidestykket, så tenker man…. Det var så verdt det! 🙂
      Noen år etter kan man faktisk og tenke at man kunne gjort det en gang til,der de løper rundt, ler og lager herlige barnelyder…… Helt til latteren blir surv, de søte smilene vrenges om til ikke fullt så søte hyl og en av de, eller begge to har en kul i panna. 😛
      Lykke til i resten av svangerskapet!
      Det er helt spesielt og unikt, selv om det noen ganger kan være lettere å kjenne på det når man er ferdig 😉

    23. Hihi, moro å lese innleggene dine! Her er jeg 35 uker med første, og kjenner jeg nyter hver gang jeg kan legge meg ned på sofaen og pleie bekkenløsningen og senebetennelsene uten en liten plutt eller pluttinne. Neste gang er det ei lita frøken som bestemmer tenker jeg 🙂 mitt pappahjerte har sikra seg søvnen ved at han jobber nattevakter, så han må nesten få sove de timene imellom vaktene. Nå skal det sies at han ble beordret til å finne seg en jobb på dagtid 😉
      Lykke til videre i svangerskapet! 😀

    24. You go, mammahjerte! Man har fullt lov til å ytre sine meninger tydelig inni mellom;) jeg regner med at dersom det hadde vært meg som hadde hatt stor mage nå, så hadde garantert min herlige mann satt et vannglass ol. oppå magen, fordi det var for langt å strekke seg bort til bordet:p Det blir nok med tanken, fordi jeg tror ikke at jeg tør å bli gravid igjen – det skal tross alt ut igjen…

    25. For å snu ting litt på hodet: Første svangerskapet var et resultat av at vi et studieår bodde et stykke fra hverandre, og at hun timet hjemkomst og legging(av oss) med kalender og stoppeklokke. Jeg er den dag idag hellig overbevist over at i det sekundet jeg besteg min kjære hørtes klokkeklang av NotreDame når eggløsningen fant sted. En forutsigbar stund senere fikk vi ei nydelig datter, etter mye om og men og merkverdig lite klaging fra mor.
      Men hu hadde lært, og det hadde ikke jeg: Kalender og stoppeklokke igjen, og ringeren av NotreDame er vel fremdeles ør etter akten. Men denne gangen skulle det bli annerledes: Der første bakingen gikk noenlunde greit, litt sympatisnoping og tåpelige bortforklaringer om at kråkeboller ikke er til salgs på rema kl 0200, var nr2 et dommedagsvarsel som får bibelske dimensjoner. Bekkenløsninger som får Moses deling av Rødehavet til å fremstå som amatørmessig, kvalme som får en sjømann til å grine og en generell tilstand som påkalte all psykiatrisk kompetanse. Når hun endelig informerte meg om at det var i overkant fuktig i bunnlinjen var jeg egentlig mest lettet, uvitende om at vi skulle møte en jordmor som nettopp var spyttet ut av helvete.Til dere som tror ei sur svigermor er ille, BARE VENT!! Du kommer til å ha uanstendige drømmer om din svigermor etter et sånt møte…
      Så til den psykiatriske biten: Tror du ikke min bedre halvdel snakker om at når yngstemann(nå ca 2,5 år) er litt eldre skal vi ha en til?? Jeg har brent kalendere, klokken er stilt inn på aztekernes tid og hver gang jeg ser Helstrøm rydder opp med et arsenal av kniver ser jeg for meg kastreringen…..
      Happy graviditet og kos dere med trollet som kommer 😀

    26. Ja, kos deg masse med magen og ” the whining” mellom slagene. Våre to småfrøkner er så tette som man kan få de, psudotvillinger- nr to ble født 16 dager før nr en fylte 1 år 😉 Men nå som de er blitt 4 og 5 ser man gleden de har av hverandre. Well worth it in the end 😉 ( selv om man blir fortere grå i håret, haha )

    27. Jeg hadde et ganske tungt svangerskap med to, som automatisk er risikosvangerskap men i tillegg hadde jeg en del komplikasjoner også. Men jeg hadde jo ingen fra før, så jeg må si jeg gruer meg litt hvis vi evnt. Skal ha flere. Da to aktive tvillinger og et nytt svangerskap (med forhåpentligvis kun én :p). Kanskje vente lenge nok til at ungene “klarer seg selv”? Hehe
      Lykke til videre mammahjertet. Likte innlegget 🙂

    28. Haha dette er veldig bra skrevet! 🙂 Da jeg leste kjente jeg at vi nok gjør rett med å ta oss god tid til barn nr 2 evt kommer. Kan jeg spørre hvor gammel Plutten er?

    29. TAKK!
      Her ventes nr 3, og beskrivelsene passer meg å.. uten tvil! og grøss har to måneder igjen før termin! skal bare komme med igjennom denne vaaaaarme sommeren først!

    30. Akkurat samme her! Er nå 2 dager over termin med lille jr, storebror 2 og vi venter spent! Største utfordringen har vert å få nok søvn og kvile! Både å få tid og TA seg tid til det. Vil jo gjerne ha litt tid med 2-åringen etter bhg/jobb. Dagene har flydd fortere i dette svangerskapet, litt mindre” romantisk”, dvs mindre tid til å relfektere over den lille og kosesnakke med magen. Men gjett om eg gleder meg til det første møtet mellom bror og baby! Blir rørt bare av tanken. #hormonell. Lykke til med svangerskapet deres alle 4. Post gjerne flere slike mammahjerte innlegg|:-):-)

    31. Endelig kom innlegget!
      Takk 🙂 fin lesning til ei som bare er 15 uker på veg med sitt første og enda har masse “KOS” i vente.. Woho!
      Men underet vil nok være vel verdt det. Pussig hvordan man alltid har visst hvordan barn ble til, og når man først har ett i magen er det bare helt vilt utrolig!
      Blir jævla space’a, men himmelsk lykkelig av å tenke på det.
      Lykke til videre 🙂

    32. Herlig innlegg! Og jeg som har kommet til det stadiet hvor jeg tenker “næææhh, det var da ikke SÅ ille å gå gravid…” trengte denne reality-check’en 😉 Hehe! Flere skal det bli, men nå husker jeg i hvert fall alt det slitsomme med å gå gravid, så da får det vente litt til :p Ser frem til flere gjesteinnlegg fra Mammahjerte fremover! 🙂
      ♥ Lizbethosnes.com

    33. Ida (trønderen): Haha! Leste denne kommentaren på sengekanten i går, og lå og fnisa i mørket 🙂 For allerede nå ser jeg jo konturene av at nr 2 blir “forsømt”, forrige gang fulgte jeg apper fra uke til uke og bonda skikkelig med magen, mens nå… Hu hei hvor ukene flyr!
      Takker for koselige ord, håper inderlig du har rett – også skal jeg gjøre det jeg kan for å nyte det for aller siste gang 🙂 God sommer til dere!
      Gladhilsen fra C 🙂

    34. Stine: Koselig å høre at det er verdt det, når man bare har kommet seg gjennom den første tida 🙂 Nå ligger vi jo et år etter deg og dere, men håper at det blir fin søskenkjemi her i huset også! Og kuler i hodet får vi vel forberede oss på 😉 Håper dere får en fin sommer, takk for koselig kommentar!
      C 🙂

    35. Marie: 35 uker med første, gratulerer så mye – da gjenstår bare innspurten og den herlige fødselen! 😉 Fint at pappahjertet ditt er på jobbsøk, for ellers blir det muligens en ekstra tøff tid for dere begge når bebisen har kommet ja… Nyt å kunne hvile så mye du kan, husker de siste ukene før fødselen, da var det mye snorking (og sikling) på sofaen ja! Hoho 😉
      Lykke til med de siste ukene selv da! Og god sommer 🙂
      C 🙂

    36. Iselin: Oh, takker for støtten Iselin! Det er helt klart god prevensjon å huske på at det tross alt skal ut igjen… I grunnen er det helt utrolig at man frivillig går gjennom svangerskap etter svangerskap når fødselen er så grusom som den faktisk er. Jaggu godt vi glemmer. Selv om jeg må innrømme at jeg har smerten friskt i minne, men må la være å tenke i de baner for å ikke få panikk… Haha!
      God sommerhilsen fra C 🙂

    37. Nydelig innlegg! Kjenner meg igjen på noe av det du skriver. Nå er jeg riktignok gravid for første gang, og har ingen andre små å ta meg av, men toalettbesøk hvert femte minutt og stort behov for søvn er noe jeg kan skrive under på. Jeg er sikker på at jeg kunne sovet 24/7, men det er sjelden jeg får muligheten til å ta meg fem minutter på øyet;) Nå om dagen har jeg forresten snudd om døgnet helt, slår ikke feil at jeg kan sove til langt på dag og være våken til langt på natt. Og når jeg endelig legger meg for natten, må jeg legge meg i en ny stilling hvert tredje minutt for at det ikke skal bli ubehagelig. Og når jeg endelig har klart å legge meg i en god stilling og er på vei til å sovne, ja da er det blærealarmen som skal gå for fullt. Da er det bare å stå opp igjen å tusle “blid og fornøyd” til toalettet, for 10. gang etter jeg har lagt meg i senga. Når jeg kommer tilbake etter å ha tømt “sekken” så slår det ikke feil, da skal lillegutt i magen være helt karatekid og hver gang jeg holder på å sovne, kommer det en nytt spark, eller det kan kjennes ut som om han tar en helomvending. Er han heldig så treffer han blæra mi og jeg må stå opp “blid og fornøyd”, IGJEN 😉
      Skal forresten begynne med noen innlegg på bloggen min nå, om hvordan det EGENTLIG er å være gravid. Hvis du har lyst er du hjertelig velkommen til å følge med, kanskje du kjenner deg igjen i noe av det jeg skriver? 😉 Ha en fin dag videre!

    38. Frank: Hahaha! Mulig jeg er litteranne uttafor på grunn av graviditeten her, men det jeg hang meg mest opp i var kråkeboller… Kråkeboller?! Var det det frua di var fysen på klokka 02 om natta? Hahaha, den var original og ny for meg 😀
      Avslutningsvis må jeg også få nevne at jeg tror frua di muligens kan få viljen sin til tross av at du har brent både kalendere og klokker altså. Da anbefaler jeg heller at du får bestilt en time hos noen som kan håndtere kniver – (og da sikter jeg ikke til Hellstrøm) og krysser fingrene for at du ikke blir singel som følge av det… 😉
      Lykke til uansett Frank!! 😀
      C 🙂

    39. Ingrid: Å fytti rakker’n, der har du i mitt hode oppskriften på total utmattelse… Hehe! Så utrolig bra at de nå har stor glede av hverandre, da spiller det ingen rolle om mor og far ble tidlig grå i manken! Respekt til dere fra casa pappahjerte 🙂
      C 🙂

    40. Elisabeth: Takk takk – koselig at du likte innlegget! Jeg tenker som så at ditt neste svangerskap sannsynligvis blir mye enklere enn det første – nå vet du hva det vil si med både risiko og komplikasjoner, tenk så herlig hvis alt gikk som smurt neste gang 🙂
      Dog er det deilig å vente til de man har fra før er store nok – jeg er seks år eldre enn min lillesøster, og mamma fikk høre på fødeavdelingen at det var latskap å vente så lenge! Hihi 😉
      Lykke til med framtida – med eller uten flere barn!
      Hilsen fra C 🙂

    41. Lisbeth: Mulig innlegget mitt fungerer som en slags prevensjon..? 😉 Plutten er 2,5 år – har lest at gutter takler best å bli storebrødre når de er tre år – så da håper jeg han ligger litt foran sånn i gjennomsnitt… Men det må jo gå bra uansett, litt sent å angre nå! Når tida er moden, så er den moden, det er det jeg tenker i alle fall 🙂 Lykke til med planlegging av nr 2! Spennende er det uansett 🙂
      C 🙂

    42. Tonje: Hehehe, bare hyggelig! Koselig å se at flere har det som meg, i denne tøffe tida 😛
      Leser at det går mot tropenetter nå, så vi får bare bite tenna sammen og klage i kor. (Verste er at det hjelper… Hahahaha!)
      Tvi tvi med innspurten!!
      C 🙂

    43. Karoline: Åh, helt enig i det du skriver – jeg føler ikke jeg har bondet med magen i det hele tatt denne gangen, den bare “er” der – merker jeg får litt dårlig samvittighet faktisk. Håper ikke det kommer ut en bitter liten tass med manko på morskjærlighet 😛
      Spennende dager for deg og dere, håper det er dags snart da! Og nyt første møte mellom storebror og bebis 🙂 Herlig!
      Flere mammainnlegg kommer 😉 (Men spørs om du har tid til å lese da?! Hehe!)
      Hilsen C 🙂

    44. Marte: Space’a er ordet! Vi må bare droppe å tenke på det, jeg lover at vi havner på lukka avdeling hvis vi begynner å reflektere i dybden.. Da er det bedre å dyrke den himmelsk lykkelige følelsen 😀
      15 uker er stas, da nærmer det seg ultralyd også kommer de første sparkene også blir du større og andpusten og trøtt og… Neida 😉 ALT er verdt det etter ni måneder! Lykke til videre du også 🙂
      Hilsen C 🙂

    45. ? Lizbethosnes.com: Haha, bare hyggelig å få minne deg på realiteten nå som du har glemt alt sammen! 😉 Neida.. Som flere skriver, så er jo ingen svangerskap like, tenk om du bare flyyyr gjennom ditt neste uten plager og fødselen blir piece of cake og du finner ut at du er en fødemaskin, også blir det fire-fem stykker til 😉
      God sommer og takk for koselig kommentar!
      C 🙂

    46. Anette Michelle: Huff, tror jeg har møtt min overkvinne når det kommer til plager om natta, mine er jo ikkeno i forhold! Føler med deg 🙁 Sannsynligvis er alt dette glemt når lillegutten din endelig er ute – og da håper jeg du kan si at det var verdt det i det minste 🙂
      Lykke til med resten av svangerskapet – og blogginnlegg, jeg skal prøve å følge med framover 🙂
      Hilsen C 🙂

    47. endelig :))
      kjenner spesielt godt igjen det med at mannebeinet kommer fra jobb og MÅ ha mat her må jeg si! utenom det må jeg si at du er en flott skriver du også 🙂 men uff føler med deg angående gravidplagene :/

    48. Den trampolinehoppinga på blæra ja.. og den kvalmen.. neste gang jeg er gravid, hvis det blir noen neste gang vel og merke, bestiller jeg time til akupunktur fra dag 1. Gikk ned 10kg fra uke 7 til uke 19 pga ekstrem svangerskapskvalme.. noe som kom tilbake de siste 6-7 ukene..

    49. Åhhhh nå lo jeg så jeg måtte krysse beina!! Er i uke 29 med en villbass i magen og kjenner meg igjen i stort sett alt her 😀 Takk for noen minutter med herlig lesing!!

    50. interiorgirl1: Skal helt klart ikke tulle med voksne menns blodsukker! Men heller ikke en gravid kjerring sitt søvnbehov 😉 Så det blodsukkeret får vike litt akkurat nå… Ha en fin kveld, og takk for kommentar!
      C 🙂

    51. Rita: Trampolinehopping har jeg gitt opp for lengst, haha.. 😛 Oi, kanskje akupunktur kan hjelpe? Det har jeg faktisk ikke tenkt på 🙂
      Hilsen C 🙂

    52. Per-Tore: Det tror jeg neppe jeg har gjort 😉 Men vurderer fortløpende å lage et gjeste-innlegg som bare består av bilder av meg. Hadde ikke det vært noe da?
      C 🙂

    53. Jeg fødte vårt siste barn i fjor. Nummer to BTW. Og siste. Jeg har tvunget megselv til å huske at lille rakker ikke sov hele netter før han var over ett år og at han fremdeles sliter med å sove hele netter og nå er han 16,5 mnd. Tvinger megselv til å huske alle våkne øyeblikk, skriking hyling og faens oldemor.vil ikke mer!! Hahaha 🙂

    54. Jeg har vært gravid 4 ganger og alle var ulike hverandre. Siste gangen hadde jeg knappt tid å føde. Skulle rekke med utv.samtal i skolen, kyrkis og hente på koret først 😉 Helt villt når jeg tenker tilbake…
      Min eldste fyllte 21år her om dagen og jeg kan knappt tro att tiden har gått så fort…men du minner meg på om hvordan det var 😀
      Lykke till med resten av graviditeten 🍀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg