Barnehagens sure realiteter

Jeg husker ikke stort fra barnehagen, men én episode husker jeg veldig godt. Og den har brent seg fast i minnet.

 


Tunnelsyn (#badumtss)

Det var rundt lunsjtider en varm sommerdag og bordene var blitt flyttet utendørs. Sånt skjedde nesten aldri så det må ha vært veldig varmt. Med stort overmot løp jeg mot benkene der melkeglassene sto på rad og rekke. Overivrig og tørst kastet jeg meg over glasset og gulpet nedpå en stor slurk. Glasset hadde allerede stått ute en god stund og melken som engang hadde vært god, hadde blitt sur som en sneip. Varm, besk og syrlig. Den smaken kommer jeg aldri til å glemme.

 

Sånn smakte det…

Det begynner å bli noen år siden den dagen og nå har tiden kommet for at jeg skal slippe min egen sønn løs innenfor barnehagens porter. Endelig skal vi bli sånne folk som sier “bhg” istedenfor barnehage. Selvfølgelig gleder jeg meg stort på hans vegne, men jeg er også nervøs. Hva om han ikke trives? Hva om han trives for mye og aldri vil hjem igjen?

Klumpen i magen har rukket å vokse seg stor som et svangerskap i sitt andre trimester. Den søte lille valpen vår er i ferd med å bli eldre og det føles som at jeg snart har utspilt min rolle. Er jeg egentlig klar for å bli stuet opp på loftet sammen med fonduesettet og raclette-grillen?

 

Pappas trygge hånd vil alltid være her

Samtidig skal det selvfølgelig bli fint å få noen med utdannelse på saken. Mine ferdigheter innen grunnleggende oppdragelse begynner å nærme seg et metningspunkt. Alt var så mye lettere før han lærte seg å lese meg. Da han bare var en liten baby som blindt tok imot vår hjelp som en lat konge. Nå er han mer som en politiker i opposisjon. Han er uenig i det meste og hva enn vi lager til middag er det ikke det han ønsker. Det skal bli fint med litt hjelp, for det er bare så mange ganger en enkel far kan si nei til store blå øyne som spør om en yoghurt til.

 

Is = Tross alt bedre enn sur melk


Så når den dagen kommer og portene åpnes skal jeg være klar. Klar for å sende ham av gårde med lovord og sang. Men det blir ikke lett. Jeg har så lyst til å fotfølge ham rundt og advare ham mot alt han må passe seg for. Vær forsiktig når du klatrer, ikke stå på stolen og pass deg for huska. Jeg kan ikke være der for alle øyeblikkene eller fange ham når han faller, alt dette må han nesten bare finne ut av selv. Jeg har ikke tenkt til å holde ham igjen når han flyr av sted på ustødige vinger, men én ting kommer jeg til å si:

Pass deg for melka.

 

Les også:
Seks ord du aldri vil glemme

* Følg Pappahjerte på Facebook *

20 kommentarer
    1. Lykke til, pappahjerte!
      Husker at jeg syntes alle de som skrev “bhg” istedenfor barnehage var litt teite – og nå er jeg selv en av dem.. 😉 Det er liksom forbeholdt de som har barn i barnehagen. Vi som ikke hadde det, måtte skrive hele ordet. Morsom greie! 😀

    2. Bare husk at det vil være tungt i starten, men jo mer du virker bekymret og redd, jo verre er det for barnet. Si et kort men veldig godt hade. Ikke gå frem og tilbake og nøl. Det gjør det vondere for de for da virker det som det er fælt at du går 😀 De gråter litt idet du går, så er det fort over 😀 Hilsen Blid BarnehageTANTE Nina 😀

    3. Å, vår lille plutt skal og begynne i barnehagen snart. Du kan trøste deg med at du er ikke alene om å grue deg til det.. Min største frykt er at han skal være utenfor og av en eller annen grunn bli utestengt av de andre barna.

    4. ” Alt var så mye lettere før han lærte seg å lese meg. Da han bare var en liten baby som blindt tok imot vår hjelp som en lat konge. Nå er han mer som en politiker i opposisjon.”
      – haha.. det var da godt tenkt!
      Barnehagestart går nok så bra så, de tør ikke annet når de vet de risikerer et blogginnlegg..
      God sommer!

    5. Dette skal gå så bra så! Satt med akkurat de samme bekymringene i fjor sommer før dattera mi skulle begynne, ho var da halvannet. Eneste tipset jeg har er å stole på de ansatte med tilvenninga, de har gjort det før og vet hva som funker. Hos oss gikk det overaskende bra og etter et år har vi enda ikke opplevd å måtte gå ifra ei gråtende jente.. Så thumbs up for plutten som skal albue seg ut i verden, dette går bra!!

    6. Lammelåret: Haha! Ja det kan jeg true med 😛 Men det er ikke de ansatte jeg er redd for, men heller frykten for å gi slipp og at han blir eldre og sklir ut av hendene mine :S

    7. Iselinn: Æsj, jeg vil ikke høre om det engang. Det stikker i hjertet bare av tanken. Uff, mobbing blant småttiser altså… 🙁 Får bare håpe man har rustet de små godt nok til å stå imot verdens urettferdigheter.

    8. Nina: Ja, det får være greit at det er kjipt i starten. Nå er jeg i hvert fall klar over det.

      OG fy deg som drar inn t-ordet her på bloggen! 😛 😉

    9. Hils han at han ikke skal gå opp sklia, men bruke stigen. Tok to kraftige tryn med påfølgende besøk til tannlegen før ettåringen (på det tidspunktet) skjønte at det var lurt. Btw: finnes ikke noe verre enn å se telefonnummeret til barnehagen på displayet når den ringer. Blir ikke bedre når de forteller at tennene er blå og nesa blør…. Jaja, hun skal ha for ståpå-viljen:)
      Bortsett fra dette er barnehagen et magisk, leke,- danse,- sovne av seg selv, – like ting du aldri har likt før,- og plutselig kan du å tegne figurer og ikke bare streker-land 🙂 Jobb med de ansatte, snakk med dem (og ikke om dem til andre) og vær til stede når du har muligheten, så får dere en fantastisk tid. Og det er dessverre, og heldigvis, ikke mulig å hente den samme ungen til sommerferie, som du leverte høsten før.
      Dette ble litt langt og formanende, men akkurat nå er jeg litt rørt fordi jenta mi plutselig har sluttet på småbarnsavdeling og skal over på storbarn når vi er ferdig med ferien. Hun er ikke i nærheten av å være baby lenger, og vi må i tillegg si hadet til fantastiske voksne som har fulgt henne opp, delt våre gleder og bekymringer over henne og som kjenner oss som familie veldig godt – noe jeg tror skyldes et åpent forhold med god kommunikasjon.
      Kort oppsummert: barnehagen kan være et fantastisk sted, både for barn og foreldre.

    10. Min lille skatt skal ikke barnehage i år, men gjett om jeg gruer meg til den dagen hun skal! Hun skal nok i barnehage når hun blir tre år tenker jeg, og den dagen kommer nok tidsnok.. Huff, det er mye å grue seg til, men det er virkelig mye å glede seg til også 🙂
      ♥ Lizbethosnes.com

    11. Uff er der selv nå. Min vakre lille gullklump var på besøk i barnehagen han skal begynne på i august. Under hele besøket gav han meg 2 blikk å så rimelig klar ut, men ho mor der i mot satt meg mageknip å en klump i halsen som nesten kvelte meg. Er nok værre for oss enn for de små, de får jo stjerner i øya av alle de spennende lekene å glemmer oss helt Hhehe

    12. Bare vent til den dagen kommer at vesle Pluttemann skal flytte ut og begynne på universitetet, en opplevelse du vet bare så alt for godt kommer til å være fylt av vanskelige valg angående alt fra alkohol, stoff og jenter (eller gutter, hvem vet) til om han eeeegentlig gidder å gå på forelesning akkurat i dag og hva i huleste han skal ha til middag. Husker ihvertfall at min kjære Mega-macho-supermann-pappa måtte snu seg så jeg ikke skulle se at han felte en liten tåre når jeg flytta for et år sia, haha 🙂
      Lykke til med barnehagetiden, både til dere og plutten!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg