Noen ganger virker det utrolig frustrerende å være to år. Som når mormor ringer. Du har så utrolig mye på hjertet, men så få ord å dekke det med.
Jeg vet hva du prøver å si og jeg hører at ordene som kommer ut bare stokker seg helt. Du prøver å fortelle at vi har stekt pannekaker, at vi har vært på butikken og at du fikk lure en pose ostepop ned i kurven selv om jeg sa at du ikke fikk lov. Du prøver å si at det regner så fælt at det nesten ikke er til å tro og at du savner mamma som har vært bort i flere timer allerede.
Og du forteller med største iver. Ordene bare fosser over og du roper nærmest der du går runde etter rundt stuebordet med telefonen min som du har stjålet. Men alt som kommer ut er malplasserte ord som ikke egentlig hører hjemme. Eirik, yoghurt, ringe, bringebær. Du gjør så godt du klarer med de få ordene du kan.
Når jeg hører deg bable så overentusiastisk og ektefølt kjenner jeg det rykke litt i øyekroken. Jeg skjønner ikke hvorfor det knaser i hjertet av noe så dagligdags som dette. Det er noe med entusiasmen din og fortellergleden. Her går jeg dagen lang og har kjempedårlig samvittighet fordi vi ikke har gjort stort i løpet av dagen. Med en nyoperert hånd og et konstant regnskyll begrenser det seg litt med muligheter.
I hele dag har jeg tenkt at du må bli helt vanvittig understimulert av å henge ut her hjemme med meg hele dagen. Jeg har kjent på klumpen i magen som sier at jeg må finne på mer, gjøre mer, yte mer. Det holder ikke å være sånn passe god på å steke pannekaker, du krever mer enn som så.
Men så hører jeg deg prate med mormor. Mellom den konstante, overivrige bablingen hører jeg ord jeg kjenner igjen, slik som pannekake og bringebær. Du forteller om alt du har opplevd og jeg innser at livet hjemme med fattern på en regnværsdag kanskje ikke er så verst likevel. For når pappa er hjemme får du tross alt spise så mange pannekaker du vil. Du får manipulert deg til både blåbær OG bringebær, og du får leke med perler helt på egen hånd.
Den tabben tar jeg på min kappe. Men selv om jeg sikkert gjør mange feil, kanskje er det akkurat det som blir så riktig for deg? Kanskje er det faktisk det du prøver å fortelle til mormor? Hvor mye moro det er når ting ikke går helt etter planen, som når pappa brenner en pannekake og kardemommeboksen går i bakken? Kanskje holder det faktisk at man gjør så godt man kan.
…selv om du ikke lot deg imponere over fatterns kunstverk “Thelma & Louise – avslutningsscenen” på tegnetavla tidligere i dag. Vi prøver igjen i morgen og da bør jeg best få stående ovasjoner, ellers kan du bare glemme pannekaker.
Men hvem er det jeg prøver å lure… Jeg vet at hvis du først setter øya dine i meg og spør om “p… pa… kake?”, så får du pannekake.
Kanskje er det også det du liker aller best med å være hjemme med fattern: Han er så grei å snurre rundt lillefingeren.
Les også:
– Frykten
* Følg Pappahjerte på Facebook *
Blir helt rørt over det du skriver! 🙂 For en heldig liten gutt som har en sånn pappa, og heldig papa som har en slik liten fin gutt 🙂 2 års-alderen er bare helt herlig 🙂
Fantastisk! Treffer virkelig det du skriver! Og ikke minst kjenner man seg igjen når man har barn på samme alder:-) Sagt det før, du må skrive bok!:-)
jeg fikk et råd en gang:” når mammaer er hjemme, er det mamma-regler som gjelder. og selv om pappa er hjemme samtidig, så er det fremdeles mamma-reglene som gjelder. så stol på at pappa-reglene fungerer og la dem blomstre når du ikke er hjemme! barna takler to sett med regler og vaner. de takler mamma-dager og pappa-dager. godta det”
synes det høres ut som du lager helt fantastiske pappa-dager og pappa-regler, jeg. heldig gutt dere har 😉
For en utrolig nydelig gutt 🙂
Åh, du skriver så bra 🙂 Og det er så herlig når de klarer å fortelle om noe som har skjedd, selv om uttale og ord kanskje ikke sitter helt inne.
Takk for sist, forresten! Kjempehyggelig å møte deg 🙂
Kan ikke være lett å si nei til de øynene:)
De pannekakene så skikkelig gode ut. Ikke rart han vil ha mer! Nå fikk jeg lyst på pannekaker også..
Herlig innlegg, og for en sjarmerende gutt! 🙂
Berit: Takk for det 🙂 Ja, 2-årsalderen er helt rå. Nye, sjarmerende ting hver eneste dag 😀
Cathrine: Haaalloisen! Takk for det 🙂 Hmmm…. bok sier du. Vi får se, vi får se 😉 #hemmelighetsfull
Mona: Takk for det du, den tar jeg med meg videre. Pappadager blir litt sånn juleaften det, for jeg betaler for min dårlige samvittighet med litt løsere regler 😛 Haha!
Lone Olsen: Takk for det Lone (også kjent fra Instagram) 🙂
Hanna: Hehe, ja det er utrolig sjarmerende. Kjenner det knaser godt i hjertet da 😉
Og takk for preiken ja. Mer kaffeslaberas ved neste event 🙂
u r welcome 🙂
Tony: Haha! Go for it. Sleng på litt bacon også, det er fredag for pokker 😉
Kirsti: Takk for det! Ja, han er en liten blidfis 🙂
Maria: Niet. Det er komplett umulig faktisk 😉
Skulle ønske datteren min hadde en pappa som deg…. De vokser ikke akkurat på trær. Plutten og den i magen er heldige😊
Hvem kan vel motstå de øynene?! For meg som ikke har en liten en, så er det vel det samme som når bikkja setter seg foran og ser på deg med store, gode, brune og ikke minst varme øyne og bare har kjempe lyst på den siste delen av skiva med leverposteien, eller bare mååå ut å jage litt katter!:p
LineH: Å blåss 😛 Men takk 😀
Iselin: Hehe, ja det skal nevnes at også vovsen i huset drar nytte av pappadager 😉 Hva er det med hunder og leverpostei egentlig? Leverpostei er hundenes opium.
Ble rørt av dette jeg! Småstundene som teller 🙂
gud, for en yndling! med det blikket hadde jeg gitt han pannekaker hver dag 😛 hehe