* Gjesteinnlegg skrevet av plutten *

Jeg våkner opp og kjenner det knekker litt i ryggen. Hva kan klokka være? Det er lyst ute så det må være morgen. Kan det ha blitt 13 timer i natt også da? Noe særlig mindre enn det virker jo helt umenneskelig. Vel vel, på tide å sparke i gang dagen. Mammaaa! Pappaaa!

 

Få meg ut herfra!

 

Nede på kjøkkenet og tid for frokost. Jeg er skrubbsulten! Jeg har ikke spist på snart fjorten timer og den halvhjertede kladden med grøt sitter ikke akkurat i magen som sement. Ved Odins Skjegg så lei jeg er av havregrøt med avocado og banan. Jeg mener, ville det tatt livet av dere å komme opp med noe litt mer spennende?

Tror dere ikke jeg ser at dere sitter og ser på “Hellstrøm rydder opp hjemme” en gang i uka? Selv om jeg leker med klosser, så får jeg fortsatt med meg ting. Lærer dere ingen ting? Oppfinnsomhet, lekenhet på kjøkkenet, litt nysgjerrighet i matlagingen. Det er alt jeg etterspør. Hva med litt chorizo?  Kanskje litt timian? Alt annet enn- Ooooh, hva er dette? Pappa har begynt på frokosten. Aah for en duft, ristet brød med leverpostei og sylteagurk. Det beste jeg vet! Pappa, kan jeg få en sylteagurk?

“Nei, vent litt da plutten”

Jammen pappa, bare en liten skive? Jeg er så fryktelig sulten serru.

“Vent til pappa har fått-“

Greit, du ba om det. Pappaaaaaaa!!! Gi meg sylteagurk nå! HJELP, jeg MÅ ha sylteagurk nå!!

“Men i Jesus Kristiansens navn, hva skjer?!”

Gi meg en bit med det samme ellers kaster jeg denne treklossen på bikkja. Du bestemmer.

“Nei plutten, legg ned den klossen. Ja vel, ja vel, her slapp av, ta en sylteagurkbit. Ingen grunn til å gå helt bananer vel?”

Sånn ja, det var bedre.

“Okeeeeei plutten, hvor vil du spise frokost hen da? Pluttemann, hvor vil lille pluttemannen spise nam nam frokost da?”

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor han må snakke til meg som om jeg var en tunghørt pensjonist. Du vet utmerket godt hvor jeg vil spise frokosten. I sofaen, oppkuttet i små biter, med et lite glass vann eller te til og med Tinga Tinga på tv. Dette vet du utmerket godt, hvorfor må du rope og gnage om dette hver eneste morgen? Ja vel så får jeg peke ut mot stua og rope “der” da, hvis det er det du absolutt vil høre.

Der.

“Ååååh, du sa der! Jeg burde filmet dette, herregud det er så søtt”

Dude, jeg er bare sulten, du trenger ikke å bli helt skjelven i knærne. Men kom nå, server meg maten før jeg later som jeg snubler og setter i et skrik som får rutene til å riste. Blir spennende å se om pappa klarer å holde seg våken eller om han tar seg en liten cowboystrekk underveis som vanlig.

 

Se der ja… tenkte jeg det ikke.

Okei, klokken er ni og bare åtte timer til middag. Aj aj, kommer jeg til å rekke alt? Vi må jo bygge legotårn, rive det igjen, bygge det opp igjen og rive det ned. Så må vi kaste treklosser etter bikkja, tegne hjerter på tavla, ta en liten youghurtpause og komme oss ut en tur. Jeg tror jaggu ikke vi har nok tid. Vel vel, vi får bare sette i gang, så mye å gjøre.

 

Så mange muligheter. Så liten tid å miste!

 

Men vent… Å åh.. den følelsen der kjenner jeg igjen. Best å komme seg bort i et hjørne av rommet og si absolutt ingenting. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke bare kan la meg gå på do på vanlig vis som alle andre. Det virker jo så trivelig å kunne sitte der inne og kose seg med Pondus en halvtimes tid eller hvorfor ikke ta med ipaden? Pappa tar jo alltid med seg telefonen og blir borte en mannsalder. Men hva får jeg? En kjip bleie og beskjed om å gjøre mitt fornødne midt i stua som om jeg var et villdyr? Det er fornedrende. Vel vel, jeg slipper i hvert fall å rydde opp svineriet. Snakkes om 2 minutter fattern, da skal vi se om ikke vi får tørket det fårete smilet av ansiktet ditt.

 

Om 5 sekunder er dette smilet borte…

Sånn, da var vi tilbake i stua. Med den jobben ute av veien, synes jeg det er på høy tid at vi leker litt med macen til pappa. Skal vi see… Hvor har den gjemt seg da? Pappa, hvor er macen?

“Hva er det plutten? Nei, mamma er ute en tur”

Ikke mamma da, din gjøk. Macen.

“Jammen mamma måtte ut og kjøre en tur på butikken skjønner du”

Det var da voldsomt til mas da. Mac, sier jeg. Mac!

“Åååh… Ja, macen ja… nei den må lade litt skjønner du”

Sukk… pappa. Skal du aldri lære. Vel vel, du ba om det. Maaaaac!!! MAAAAAC!!!!!

“Oj, ser man det du. Macen hadde visst litt batterier den. Skal vi se om vi ikke får den på da?”

Sånn ja, det var bedre.

 

Å herregud, dette er magisk!

Og der var vi tilbake på kjøkkenet ja. Er det lunsjtid allerede? Hmm, mon tro om ikke pappa surrer litt med tiden, men det er jo ikke helt uvanlig for ham. Rart hvordan ting alltid går som en klokke når mamma er hjemme, men straks det er pappa som skal ta ansvar så går ting litt hulter til bulter. Hvor mye er klokka egentlig? Hva? Ikke mer? Jeg pleier jo ikke å spise før om en times tid, men her sitter jeg ved bordet allerede? Nei, dette blir for teit. Pappaaa!

“Ja da plutten, jeg kommer nå. Må bare lage ferdig maten”

Ja, men pappa hør da, du kan godt vente litt. La meg bare få bygge opp et par kjappe legotårn først og løse det puslespillet med Karsten og Petra et par ganger, så kan vi ta en matbit.

“Ja, jeg hører deg gutten min. Uff, er du så sulten?”

Hva? Nei, hør da, jeg sier jo at jeg-?

“Åå, men plutten pappa kommer nå. Grøten er bare så varm fortsatt”

Grøt? Hallo, er du helt teit? Jeg spiser grøt hver eneste kveld jo, det får holde. Jeg kan godt ta en kjeks, kanskje et par biter avocado eller hva skjedde egentlig med den blåbærkurven? Ja, blåbær hadde vært bra.

“Kommer nå gutten min”

Øy, blåbær hører du? Blåbær! Men greit, hvis du ikke vil høre, så snurper jeg igjen munnen og dytter deg vekk helt til du tar et hint.

“Nei men plutten, hva skjedde nå da? Nei nei nei, all den deilige grøten som pappa hadde laget? Men… hva gjør vi nå da?”

Blåbær, pappa. Blåbær.

“Uff, hva annet har vi her da? Vi har jo bare rester fra i går og… nei vent, se her du. En liten kurv med blåbær jo! For en flaks! Vil du ha litt blåbær, plutten?”

Sånn ja. Flink pappa.

 

Grøt du liksom… Gi meg blåbær ellers blir det trøbbel, hører du?

/ lik hvis du også er litt usikker på hvem som er sjefen i huset

Les også:
– Den perfekte start på dagen

* Følg plutten og Pappahjerte på Facebook *