hits

Faen, så fort de lærer

"PETER, nå MÅ du slutte med den banninga di!!"

Skyllebøtta kommer med kraften til en liten orkan og ørene mine bretter seg ned som på en valp som har tisset i sofaen. Så har det altså skjedd igjen: Noe har gått galt og kjeften til far har løpt løpsk. Det trenger ikke å være at bilen har kollapset, det holder lenge at en gaffel går i gulvet for at far skal lire av seg et ukvemsord. Jeg har ikke tenkt til å gå i detaljer på hvilke ord som gjerne bobler opp til overflaten, men kroppsdeler under beltestedet er jo populært, så vel som klassikere som omtaler djevelens bopæl og stort sett alle ord på F.

Dette er selvfølgelig ikke bra og jeg legger meg paddeflat for kritikken. Det er ikke det at jeg ikke har prøvd å gjøre noe med dette, for det har jeg. Men det funker rett og slett ikke med sånne  familievennlige erstatningsord av typen: "Men for fasanjakt da!". Jeg har prøvd, men det funker bare ikke. Det er rett og slett ikke nok trøkk i det. Det blir som å prøve å kjøre i 100 i førstegir.

 


Ka farsken?

Men jeg har jo innsett at nå som jeg har en liten hermegås i hus, så har jeg ikke lenger den samme retten til å banne som før. Jeg har prøvd å påberope meg banning som en menneskerett, men frøkna kjøper det rett og slett ikke. Og greit er det, for jeg vil jo ikke at plutten tropper opp i barnehagen en dag og begynner å lire av seg kraftuttrykk så hårreisende at tantene får hetetokter.

Så hva skal man gjøre da? Problemet er vel ikke at jeg ikke klarer å slutte å banne, for hvis jeg skal være ærlig: Jeg elsker å banne. Det føles så riktig når det bare må ut. Når stekepanna går i bakken og hele middagen danderer seg fint utover kjøkkenflisene. Når man måker foten rett inn i et bordbein og skreller av halve lilletåa som en banan. Da er det ingenting som smaker bedre enn å brøle ut de verste banneordene man kan komme opp med. Og da kan du bare glemme at det hjelper å si: "Kamomille og plysj, der gikk den dukken gitt". Da må det langt kraftigere lut til, det er bare sånn det er.

 


"Jammen, stekepanna..."


Banning føles som en søt hevn, en slags rettferdiggjøring av urettferden som har veltet seg over meg. Og jo verre banningen er, dess søtere er hevnen. Men jeg har altså innsett at jeg blir nødt til å slutte, for her forleden dag skjedde nemlig det som ikke skal skje...

Jeg sto på kjøkkenet og frua satt ute i stua. Jeg husker ikke hva det var hun ville, men hun ropte nå i hvert fall på meg i kjent stil. Da jeg først ikke responderte på hennes lokkende kall, klemte hun til et jungelbrøl med større kraft. Peter, ropte hun. Peter!! Akkurat i det jeg snur meg for å gå ut i stua og sjekke hva som er på ferde, ser jeg plutten komme tassende inn fra stua og rett mot meg. Så stopper han i døråpningen, tenker seg om litt og så roper han helt plutselig ut sitt aller første skjellsord.

"PETEEEE!!"

Jeg knakk sammen av latter på kjøkkengulvet og hørte at Christina gjorde det samme ute i stua. Vi lo oss fillete mens plutten sto lettere sjokkert og så på. Det var så hysterisk ironisk, søtt og merkelig alt på en og samme gang. Plutten likte responsen på det nye ordet sitt såpass godt at han nå går rundt og sier det i tide og utide. Peter ditt og Peter datt.

Jeg har ikke ord for hvor godt det føles at plutten glatt har oversett mine kraftsalver og heller gikk for å kopiere apebrølet til moren sin. Det føles som en personlig seier og jeg vet at selv om Christina holder tett om det, så må det ha vært et stort moralsk nederlag for henne.

I sånne stunder må man bare elske livets ironi og til deg Christina, har jeg bare følgende å si:

 

Ædda bædda buse, du er ei truse


Her har vi gått rundt og fryktet dagen lille pluttemann skal ta etter vokabularet til far sin, men så ender han altså opp med å gå i motsatt retning. Vår lille hermegås, klok som han er, gikk til slutt for å bruke det "skjellsordet" som oftest blir kastet rundt her i huset.


"Peteeee"

 

/ lik hvis du også liker livets ironi

Les også:
- Plutten spiller thujaball
- Søtest ved leggetid

* Følg Pappahjerte på Facebook *

82 kommentarer

Jeg lover å takle at plutter slenger fra seg tillærte uønskede ord og uttrykk i barnehagen, så lenge jeg slipper å bli kalt "tante"

Ellers, takk for underholdende lesning, fabelaktig:-)

Det å kalle barnehagepersonalet for tanter er like ille som banning.

Anonym: Hahaha! Tuller du? Er vi der? Er det ikke lov til å si barnehagetante lenger? Hmm, hva sier man egentlig? Barnehagepersonale? Barneveileder? Oppdragelses-aupair? I dunno.

Skogmus: Den er grei, onkel.

Herlig, herlig :) Vi sliter med akkurat det samme her. Ingen av oss klarer helt å slutte med banningen. Ikke at vi bruker banneord i hver setning, men det kommer når noe går galt eller gjør fryktelig vondt. Gubbelure bruker det nok hakket mer enn meg, noen ganger også i dagligtalen også. Heldigvis har ikke Oliver på snart 6 år brydd seg om det. Han har kanskje sagt et slikt ord 2-3 ganger, så vi er heldige. Verre tror jeg det kan bli med Emily på 14 mnd. Vi bør nok passe på, men det er jaggu ikke lett.....

Monica W: Godt å høre :) Og veldig fint å høre fra deg forresten, for jeg satt kaffen i vrangstrupen da jeg leste navnene i den gassulykken her forleden dag. Var forresten innom pulten din i dag for å hilse på, men der var ingen Monicus. Så god bedring og alt det der, så tar vi det heller neste gang :D

HAHAHAHAHA... Var helt enig i innlegget og leste med et smil om munn, men så leste jeg barnehagetante.. Så tenkte jeg at jeg skal ignorere det og bare lese videre. Piece of cake.. Men så tar det to sek fra jeg har lest ferdig innlegget til jeg leser de to første kommentarene som går på akkurat det :p herlig :p

Men er selv en banner og det er HARDT å unngå banning, spesielt når man slår seg eller kløner til noe 10-20 ganger om dagen.. ;)

Jeg ser på det som en stor tillitserklæring fra barna om de vil kalle meg tante så den er godkjent for min del :) kunne ikke brydd meg mindre om hva barn og foreldre kaller meg så sant de er trygge på at barna har det bra i bhg :) og jeg syns du er flink som prøver å være bevisst på språkbruken rundt de små, men noen ganger må de bare ut ;) og det går som regel bra uten gjentagelse fra småttingene :) morsomt å følge deg! Keep up the good work :)

Anette: Haha, jeg har virkelig ikke fått med meg at det tilsynelatende ikke er lov å si barnehagetante lenger. Er det likesom en greie? Samme som kabinpersonale i fly? Sært. Inntil jeg får direkte ordre fra Jens eller Erna om å slutte, så kommer jeg til å fortsette :P
/Haifai!

Heldigvis har vi en forståelsesfull datter, som skjønner at mamma og pappa må bruke stygge ord innimellom! Her i huset har hun fått utdelt fyttikatta som banne ord :-) funker som bare det, er vi uheldige å sier fyttikatta, får vi streng beskjed om at det får vi ikke lov til å si, vi skal si faen. Så bortsett fra når hun retter på oss, har vi aldri hatt pinlige situasjoner!

Huff ja. Hadde jeg drukket kaffe, så hadde jeg nok fått den i vrangstrupen selv. Nevnte det for Janne når jeg leste navnene. Skikkelig creepy. Men vi lever og har det bra. En del sykdom i heimen, men slik er det jo ofte med små barn, som er nybegynnere i barnehagen og ønsker alle basilusker og drit velkommen ;) Synd jeg var borte akkurat den dagen du var innom. Håper du kommer tilbake igjen på besøk snart. I mens får jeg kose meg med bloggen din og mimre over morsomme tacolunsjer ;) Koz og klemz og sånt :)

Ida (trønderen)

Ida (trønderen)

Bli lærer eller pedagogisk personal i barnehage og banning i arbeidstiden forsvinner helt (må man, så må man). Men merkelig nok forsvinner ikke uvanen på hjemmebane.... Har oppdaget at så lenge vi ikke poengterer det (sorry mammahjerte), så bryr ikke ankelbiteren seg heller. Med en gang noen utbryter "hysj" eller kjefter på den andre, derimot, blir ordene fanget opp og repetert. Kan sikkert diskuteres hvor pedagogisk korrekt det er å la barna vokse opp med banning som en naturlig del av omgangsformen i hjemmet, men faren for høylytt og stolt proklamasjon i barnehagen minsker betydelig. Så får man bare tåle st tiåringen har et vokabular som får bryggesjauere til å rødme - da er de nemlig gamle nok til å vite i hvilke situasjoner det er sosial aksept for banning:)

Guri ): Haha, høres ut som en knallplan. Må da værra lov å klemme til litt når pannekakene brenner seg for endte gang ;-)

Ina: Takk for det, Ina :) Veldig artig og egentlig litt ironisk at i et innlegg om banning, så er "tante" det ene ordet folk henger seg opp i :-P
Betyr det at det er slutt på å si "Onkel Politi" også? Hva med artisten OnklP? Går han bare under navnet Musikkartist-P han nå da :P Haha, verden altså... verden.
:D

Ida (trønderen): Jøss, for en meget reflektert og fin forsvarstale for litt smakelig banning i heimen. Dette fyller meg med håp. Jeg kan ikke leve med å si "Faaaabian Stang!" resten av livet :D

Takk atter en gang for fin kommentar, Ida :)
/Haifai!

Monica W: Haha, will do. Du får komme deg i form til freddan, for da var det taco på menyen så jeg ;-) Hvis ikke du boikotter da :P

Tror nok det er stort sett bare "tantene" som tar seg nær av den tittelen. Men blir vel kanskje ikke samme respekten å hente for politet om de ber de kriminelle om å kalle seg onkel ;P og onklp blir herved kalt P "the artist formerly known as onkel" ;)

Det er heldigvis ikke jeg som er syk, men de tre andre i heimen. Skal nok tilbake imorgen, så da rekker jeg tacofredag :) Boikotter ikke jeg vettu. Sier som Lisa: lunsjen skal bli mye dyrere før jeg gidder å ta med matpakke. Etter så lang tid hjemme er jo lunsjen høydepunktet i løpet av dagen. Ett måltid jeg kan nyte uten barnegråt, snørr, bleieskift og andre forstyrrelser :) Da nyter man taco til 43 kr, ikke en svett osteskive hjemmefra ;)

Herlig blogg! Og herlig det med barnehagetante! Lærte nemlig å ikke si det da jeg kalte "barnehagetantene" for nettopp det da eldste (13 år) begynte i bhg 😂

3 åringen vår kaller ene dama i barnehagen tante, og det er ikke vi som har lært henne det, så helt ut kan det da ikke være.

Jeg banner også en del, men 3 åringen har kun bannet 2 ganger, og vi lo veldig begge gangene, rart hun ikke fortsatte siden hun elsker å bli ledd sv:) siste gangen hun bannet var i sommer:p

Nå går det mest i "ka i all verden" og "ken så skrudde av lyset" og "du store min"

Som vanlig så må jeg bare le! Jeg forventet tidenes ord, alle vet hvor vondt det er å slå lilletåa..... Det er.. blomster, sol, varme og alt dette her. Ha en flott kveld, Peter & ikke minst Christina;)

Haha, kjenner igjen det der ;). Jeg sverger på at jeg må ha en viss andel nordlenning i meg (slektstreet et stykke bakover sier så). Jeg banner mange ganger om dagen, skjønt jeg bruker lite av typen under beltestedet ;), heldigvis. Sønnen min på 4 kopierer enkelte ganger like etter. Men mor sier da hyklersk og logisk som hun er at sånn får du ikke si.. Mamma skal egentlig ikke gjøre det heller nei... Men generelt så banner han knapt, og de ordene han da bruker er slett ikke de jeg bruker. Men antagelig noe han har plukket opp i barnehagen (ironisk nok :P). Jeg er helt enig i at en saftig dose banning i riktig setting er helt på sin plass. F.eks i tilfeller der mor har gått tom for sjokolade, er premenstruell og bilen vil ikke starte så er det helt nødvendig :P. Yngstejenta på 20 måneder har begynt å jobbe med ordforrådet, men hittil nøyer hun seg med penere ord som æsj, bæsj, hei, ballong, ball, og andre essensielle ord :D. Hun snuppa mi er veldig smart så vi får se da.

Og det at barnehagepersonalet ikke skal kalles tanter har jeg visst lenge. Det er på lik linje med å kalle renholdere for vaskekjerringer, og bioingenører for labdamer osv. Men når pasientene på sykehuset sier "søster" til meg (jeg er sykepleier), så synes jeg det er litt hyggelig jeg da. Men det kommer heeelt an på hvem som sier det.

Hahahah, fliiirer !!

Du skulle hatt papagøye og... det hadde vi...

unger og papagøyer har en del til felles der gitt. De ordene som flyr igjennom luften tar de TVERT...

mens de du har gjentatt hundretalls av ganger forblir i tankene :P

Sjøl måtte jeg kureres og helbredes for mine vers og hele refreng av ukvemsord...etter en barndom hvor fattern var Finnmarking.. :-))

Lykke til !

Haha! Lykke til :D

Her en morgen hadde vi litt i minste laget med tid til å rekke barnehagen før bana gikk, det var også denne dagen lissene på skoa valgte å kødde seg til, så jeg ropte i kjent stil: "Heeeerrrreeeeguuuuuuuuuuuudddddd!!!!!"

Da snur lillemor seg mot meg og sier :"Mamma, no lære du mej veldig stygge ord."

-_-

Hahaha! Kommentarfeltet var jo minst like festlig som innlegget, gjør godt for en småsyk (vær syk? ( sjel en sen onsdag kveld :D

Første gang jeg kommenterer noe, men er stadig innom bloggen for litt hverdagshumor ^^

Stå på Petter, Plutten og Christina, herlig gjeng!

*hig Five*

Som en stor banner opprinnelig fra Nord Norge har jeg stor sympati med deg. Det er noe tilfredsstillende med gode, velplasserte ord som hevn på uhell og stress. Som sagt før er mine barn eldre nå men de har lært seg talentet og vet når og hvor (og hvor ikke) det passer å gi ekstra uttrykk. Siden de har vokst opp her i USA så bruker de litt andre ord (skulle lært dem norsk). Minste mannen var 3 år da vi kjørte bil og fra baksete kom lyden av en kopp som falt på gulvet samt et sukk og en oppgitt liten stemme som sa "oh shit!" You've learned well, young Padawan!

Kirsten: Haha, hvem hadde trodd at banning kunne være søtt? Oh shit er langt bedre enn et par andre alternative fra bannebuketten ja ;-)

Ka: Haha, ja jeg ble litt tatt på senga av disse tantene. Hadde aldri in a million yesh trodd at noen skulle henge seg opp i sånt, men jeg burde jo ikke la meg overraske over hva vi har tid til her i Norge ;-) Men ja, det blir jo herlige kommentarfelt ut av sånt, så for all del, la oss flisespikke over trivielle uviktigheter :D
/High five!

og god bedring forresten ^_^

Yvonne: Haha! For et herlig veslevoksent svar :P Høres ut som dere har gjort noe veldig riktig med hu der. Men når det er sagt: Er "herregud" et banneord egentlig? Jeg vet at mange vil si at man bruker guds navn i en nedsettende tone etc, men hva hvis man ikke er troende? Da vil det jo eeegentlig bare være det samme som å si "Åååå Snekker Anderseeeeeen!!!"

Susns fjoll og fanteri, sang o: Haha, ja nei for å lære seg sitt eget navn, det skal selvfølgelig ta sin tid, men å plukke opp apebrølet til mor si, det gikk på to sekunder ^_^ Igjen altså: Livets ironi ;-)

Mona: Synes seriøst det bør være mulig å kjøpe seg retten til å si at man er 25 % nordlending hvis man tross alt er fra Norge, hvilket igjen selvfølgelig medfører full rett til å banne.

Men hele den debatten om barnehagetanter merker jeg at blir fordummende på grensa til det pinlige. For meg har barnehagetante intet annet enn veldig positive assosiasjoner og at det skal være noe nedsettende over det, synes jeg dessverre sier veldig mye mer om tantene selv enn meg og mitt vokabular. Så er jeg sikkert gammeldags og alt det der, men jeg har aldri fått med meg denne debatten og slik jeg ser det er det ingen bred konsensus om at barnehagetante nå er lyst i bann og derfor vil jeg også fortsette å bruke det. Living on the edge! ;-)

Iselin: Takk for det, Iselin :) Synes at Peter er tidenes ord jeg da.. :P

Anonym: Sa du tante? Du sa tante du! Lys henne i bann! Landsforvis henne, Erna! :P

Haha, ja husker en av mine nieser pakket opp en bursdagsgave i den alderen og strålende fornøyd utbrøt: Dææææven! :D haha, hadde aldri sagt det før :-)

Linda: Jeg har hørt at det kan være lange køer for å få barnehageplass altså, men å sende en 13-åring i barnehagen blir bare for ille. Her må Erna gjøre noe! :P

Du skriver så fantastisk herlig! Elsker bloggen din. :)

Ina: Haha! Stakkars Prince, husker han rotet seg opp i no skikkelig navnkluss en gang på 90/2000-tallet. Han het vel også "The Dolphin" i typ et kvarters tid. Sånn går det når man begynner å fjase med etablerte navn. Barnehagetante = Oppdragelsesingeniør

Hanne: Tusen hjertelig takk for det! :D
/Haaaai fai!

Eller dattera mi som dro opp rullgardina om morgen for å se hvor mye snø det var kommet om natten: Å FYTTI HÆLVETE! Vi lo så vi grein...

Hahaha! Jeg slet innmari med det der, men måtte pent ta meg sammen da jeg fikk et vikariat i en barnehage :P Ba ble de mange Fy faaa...derullan'er på meg ;) Kjører fortsatt den taktikken når guttungen er hjemme, men er det bare meg og gubben, så kan jeg lire av meg noen gloser som får fanden sjøl til å rødme. Jeg er godt opplært av mamman min!

Men her om dagen hadde jeg faktisk store problemer med å holde på den voksne, ansvarsfulle foreldrefasaden som jeg prøver å lure resten av verden med. Da satt guttungen på 6 år i sofaen og spilte et eller annet på telefonen min, og plutselig ropte han ut et høyt og rungende FYTTI FAEN! Hvert fiber i skrotten min hadde så lyst til å knekke sammen i latterkrampe på gulvet, for det var kom så overraskende på, og var så utypisk han og si noe sånt - som aldri har bannet i hele sitt liv. Det verste han har sagt tidligere er vel fytti katta, etter at pappa har vært på do, noe som er fullt forståelig ;) Men heldigvis klarte jeg å holde meg selv i øra, og sa at sånne ting var det ikke greit å si, før jeg stille og rolig listet meg inn på soverommet og tok latteranfallet der ;)

A word of advice! Det er ikkje herminga i heimen du skal frykte, herminga etter "dj....unger" i barnehagen derimot... Akk o ve! Poden din går heile dagen og høyrer ulovlige ord fra andre med-poder, men har kanskje vett nok til å forstå at man ikkje seier slikt, helt til ein kjem heim, DÅ må det testast!!!!

Hilsen firebarnsmor fra 0 til 6 år

Mari: Hahahaha :D :D Fantastisk!

Det får ikke hjelpe om du syns tantedebatten er dum eller at tilnavnet har positive konnotasjoner for deg; jeg er ikke tante og jobben min er ikke tantete. Lærere er ikke frøkner, sykehjemspleiere er ikke nieser og nevøer, mekanikere er ikke smøringsaper.

Jeg har alltid syntes det er viktigere å lære barna om riktig bruk av banneord, når hvor og hvordan, heller enn å kjempe en tapende kamp for å hindre dem i å banne. Det virker riktig for meg

High five for supert innlegg! Men.. Liker ikke tantene at man kaller dem for tanter lenger? Vel.. Da fortsetter jeg i hveeertfall med det!! Dummeste jeg har hørt :-D

Førskolelærerne går ikke tre år på høgskole for å bli noens tante. De er utdannet pedagogisk personell i barnehagen, med mye kunnskap om barn og barns læring og utvikling. Hvem som helst kan bli tante, men det er ikke hvem som helst som kan jobbe i barnehage:)

Peter, jeg elsker bloggen din så ikke ta dette feil opp :-) Men som Annie forteller over her så går altså barnehagelærere/pedagogiske ledere 3-5 år på høyskole. Spørs om de har videreutdanning. Jeg kjenner flere med denne utdannelsen som tar seg veldig nær av ordet "tante" da dette nesten bagatelliserer/forenkler deres utdanning og yrke. Akkurat som om de ikke møter på nok feilantagelser i dette yrket fra før av :-) Jeg , som tidligere barnehage assistent, tok meg også nær av dette da "barnehagetante" til ingen grad dekket den jobben vi gjorde for barna. Noe som er verdens viktigste jobb i mine øyne :-) Det er mulig det finnes pedagogiske ledere som ikke blir fornærmet også. Men tro meg Peter, de er i fåtall. Du spør hva du ellers skal kalle de? Hva med riktig tittel? Ped.leder eller assistent? Nå er det også vanlig å omtale assistenten som barneveileder. Barnehagetante er ikke akkurat noe enklere å uttale så ikke skyld på latskapen hihi ;-) Ellers nyter jeg hvert eneste innlegg av bloggen din, du er helt fantastisk syntes nå jeg. Hilsen meg

Og Ole Fredrik: For en usmakelig kommentar :-)

Line: Kommentaren min var i overkant barnslig, men usmakelig (med smilefjes bak..?!) er jeg ikke enig i at den var. Jeg sier meg helt enig med Ina i feltet over her; hvorfor ikke heller se på det som en tillitserklæring dersom barna ønsker å kalle dere for tante - spiller det i bunn og grunn noen rolle hva dere tituleres som?

Det blir som at samboeren min skal ta seg nær av å bli kalt "søster" når hun er på jobb som sykepleier. Heldigvis har hun fokuset på pasientene sine når hun er på vakt, og gir blanke i hva de ønsker å kalle henne. Til orientering har hun snart seks års utdannelse - siden du bringer inn dette som et argument i saken...

Altså. Jeg jobba i barnehage og retta på foreldrene. Det var ingen av ungene som kalte meg for tante, og til foreldrene sa jeg enkelt at jeg heter ikke tante, jeg heter Maria. Jeg er tante på privaten til hele 13 stk, så det her fint å være tante på ordentlig til de som skal kalle deg tante. De som jobber i barnehagen er ikke en ensarta gruppe. De heter ikke "tantene", "de voksne" osv. De har navn. Akkurat som lærerne har. Eller frisørene.

Jo den var usmakelig, Ole Fredrik. Synd du ikke ser dette selv. Og jeg jobber ikke i barnehage nå lenger så du trenger ikke si "dere" når du henvender deg til meg. Jeg lurer litt på, hvorfor har du et så ENORMT stort problem med å skjønne hvorfor termen "barnehagetante" kan virke fornærmende? Altså, det virker ikke som om du har et fnugg av forståelse for dette i det hele tatt. Ikke om du prøver engang? Eller gidder du ikke? Men at jeg kaller din kommentar for usmakelig, DA eksploderer det. Men gud forby om jeg får lov til å reagere på samme måte.

Wow.

Forsåvidt helt enig med Maria :-)

Hehe! Jeg jobber i barnehage, og jammen reagerte jeg også på at du kalte oss tanter! Jøje meg, jeg trodde ikke jeg brydde meg så mye, jeg..! Jeg har hele tiden likt at barna kaller meg det (for jada, de kaller meg tante Monica, som i sangen), men jeg sliter når foreldre gjør det. Da blir jeg liksom så lite faglig, og føler at de ser litt ned på meg? Nå skal det sies at de få som har kalt meg barnehagetante har hatt en sånn telefonpropp i øret, dress og stresskoffert, også har de sett på meg litt sånn ovenfra og ned. :p Ja, også er det jo dette med at jeg faktisk ER tante, da. Til verdens vakreste jente! Så jeg kan jo liksom ikke ha det som jobb!

Men uansett. Barn er fantastiske, og jeg skjønner godt at du feirer at du vant denne kampen. Gratulerer! :)

Line: Vanskelig å føre denne diskusjonen videre ser jeg. Du responderer ikke på mine uttalelser - men jeg kan i alle fall forsikre deg om at min kommentar over ikke var en "eksplosjon"..

Har heller ikke sagt at du ikke kan reagere - poenget er at jeg ikke forstår hvorfor en liten setning i et ellers genialt innlegg, var verdt å fyre seg opp over - som en engangsgrill - i kommentarfeltet..

Beklager på det sterkeste at jeg brukte ordet "dere", men jeg henviste til gruppen som har blitt fryktelig fornærmet, og her inngår du - selv om du ikke jobber i barnehage lenger.

Meningen min med den barnslige kommentaren i utgangspunktet, var altså at jeg ikke forstod hvordan man faktisk gidder å ta seg bryet med å skrive en lang kommentar-avhandling når innlegget ikke handler om barnehagetanter overhodet. Litt på grensa, spør du meg. Så sorry altså, men jeg forstår fortsatt ikke. Gud forby, som du ville sagt det :-) Wow selv, og takk for diskusjonen.

Ole Fredrik: Ingen fare Ole Fredrik, jeg kjører et eget innlegg på dette i kveld ;-)

Alle våre unger kan si faen i hællvette. Og suge pule.Og Dritt Jævli.Og nihggerhore. Og homsetosk spiser dritt. Dem har lært det gjennom N.R.K. Det er fint. Så slapp vi ansette privarlærer her i huset for det.

onkel niels: Heisann... jeg tror kanskje du får inn litt andre programmer på Nrk enn meg.

Hahaha! Hu var 3 år da hu begynte altså! 😜 Tror bhg køene er lange nok som de er! 13 åringene får skole-tantene ta seg av 😉 Visste det kom et innlegg idag om tantene! Gleder meg til å lese 😄 elsker når det kommer nye innlegg 👏😊

Her hjemme banner vi ikke :) Syns ikke det er noe særlig når små unger banner.

pedagog-shmedagog

Jeg vet ikke om det er pedagogisk riktig men duverden så gøy det kan bli når pappa bestemmer at det er tid for "fem minutter med store stygge ord". Da er det lov for jentene å slippe seg løs og komme med det de kan av ordentlig fy-ord. Hylende skriiiiik og latter for hvert ord som kommer og det er "interessant" som foreldre å få med seg det de har lært- ofte i skolegården :-)

Duverden å mange hårsåre tan.. jeg mener førskolelærere det var her. Og ikke minst selvhøytidelige. Men greit. Vi får redefinere titler. Helsesøster heter fra nå av helsesykepleier og jordmor må vi kalle for fødselsveileder.

Og banning er dumt. Veldig dumt. Her går det mye i svarte bananer

TANTER TANTER TANTER TANTER der har dere den - selvhøytidelige barnepassere.... ;)

Hehe! Her har jeg byttet ut F*** med FESK! Jeg får det samme trykket og man kan virkelig være sint med fisk altså! :-P

Hei!

Først vil jeg bare si at jeg nyter og lese bloggen den, stor underholdning! :)

Jeg har jobbet i barnehage, jeg liker og bli kaldt med fornavn, men hvis noen snakker om oss, og de da bruker barnehagetante gjør det meg ingenting. Tante er betryggende, det og bli kaldt for tante er bare kos.

Jeg har aldri hørt om denne diskusjonen, og trodde ikke der var et tema, jeg henger tydeligvis litt etter.

Beate Brurok: FISK! MEN I SVARTE FISK!!!!! JA, takk Beate, det kan funke!
Jeg har så langt gått for "Faaaabian STANG!" men fisk er bedre. Det skal jeg prøve :)
/Merci

Herlig innlegg!

Jeg visste heller ikke at det var et problem å bruke begrepet barnehagetante, men jeg fikk jo høre det så fjæra fløy da jeg var uheldig å bruke begrepet "lærerinne". For det er altså heller ikke lov, og fryktelig diskriminerende...

Anyway, når de overstående påstår at man MÅ ha 3-4 år på høyskole/universitet for å jobbe i barnehage og derfor ikke fortjener å bli kalt tante stemmer ikke dette helt. 2/3 av personellet i en gjennomsnittlig norsk barnehage er ufaglærte assistenter...hva får man kalle dem? Barnehageansatt? Assistent? Eller det koselige begrepet tante?

...hilsen spesialpedagog med mastergrad som bryr seg midt på ryggen om hva foreldrene til barna i barnehagen titulerer meg med! :-)

Hahahaha jeg ler så jeg griner, midt i en skoletime. Kamomille og plysj! Forresten så ser jeg ikke problemet med å kalle "damer som arbeider i barnehage" for barnehageTANTE. For meg virker det som at dagens Norge henger seg opp i alle mulige småting fordi vi har det så godt at vi ikke har annet å henge oss opp i. En liten hissig gjeng med dramaqueens

Eg er 23 år og kallar fortsatt ho som var "tante" i barnehagen når eg var lita for Tante Eva ;)

Ida: Det gjør jeg også. Tante Tulla for eksempel :) Tidenes triveligste navn og veldig langt fra nedlatende i mitt hode. Blir jo helt varm i hjertet av mindre. Tante lenge leve ;)
/Haifai

Helene: Haha! Sånt likær vi å høre :D Men pass på så ikke lærern konfiskerer telefonen da ;-) Og hvis han/hun gjør det, for all del ikke kall personen tante/onkel, men gå for lærer eller fornavn :D
/God helg!

hhahaha nå fikk jeg meg en goood latter etter en slitsom dag med lile gutten min. jeg også har en mann som er veeeldig på banningen hehe (nordlending) så er mega redd for hvordan dette skal utarte seg så nå må vel jeg også begynne å passe kjeften å ikke rope som eg gjør hihi du skriver utrolig bra foresten

Syns nå det er litt rart at barnehagepersonale blir opprørt av ordet "barnehagetante". Jeg har selv jobbet i barnehage (aldri blitt kalt tante), men det hadde absolutt ikke gjort noe å bli kalt tante. Trodde det fortsatt var vanlig?

Til noen av dere over her: det er faktisk "hvem som helst" som kan jobbe i barnehage. Det er ikke bare førskolelærere og pedagoger som blir ansatt. De fleste er assistenter. Som gjerne ikke har utdannelse. Jeg har utdannelse som interiørkonsulent. Haha! Heldigvis var jeg en av de flinke *selvskryt*.

DET JEG SKULLE FREM TIL: hvorfor er tante et negativt ord? Syns det er koselig jeg. Og litt mer personlig enn "barnehageansatte". Så mye rart folk henger seg opp i :)

det er bare ett ord jeg greier å bytte ut bannskap med, et ord (eller rettere sagt et navn) som gir samme kraft og rettferdiggjørelse som "satan i helvetteeeee!" Prøv det, og se om det funker for deg og. Neste gang du stubber tåa, skrik av all kraft "RAAAAGNAAAAR!!!!!!!" Funker forøvrig også når du sitter og driter. Lærte det av pondus, helt genialt.

La oss også finne et nytt ord for dem som kjører søppelbilen, og tømmer søppeldunkene for oss. De har helt sikkert en lang utdannelse, men funnet ut av at de trivdes bedre med å begynne tidlig på jobb og slutte tidlig.

"Administerende tømningsansvarlig av left-overs, bil nr 1560." liksom.

Tante er ikke et negativt ord. Men tante er du til barna til dine søsken/svogere og svigerinner. Du er ikke tante til barna i barnehagen. Som alle andre setter vi pris på å bli kalt med navnet vårt. Mange kverulerende folk her, er det så vanskelig å kalle oss for vårt navn eller assistent/barnehagelærer? Pleier ikke dere å bli kalt ved navn av deres kolleger på jobb?

Banneord kommer. Jeg Rev ned noe shampoo i dusjen da jeg vasket, da satte min da ,3 åring hendene godt i siden og sier med en oppgitt og mild stemme, "åh hælvette" . Jeg lo så jeg gråt etterpå😂

Ragnhild: Hahaha! :D Men hva annet kan man si? Å saft suse, der gikk shampoen dukken? Det funker bare ikke. Banning er kommet for å bli ;-)

Leste bloggen din og deretter noen av kommentarene... skjønner bare ikke poenget med å frike ut pga å bli kalt barnehage tante, jobber selv i barnehage og syns det bare er koselig om jeg blir kalt "tante":) Husker godt da jeg selv gikk i barnehage og kalte de ansatte der for tante.. hvorfor i huleste er det så bad å bli kalt tante/onkel? Det er da bare koselig:-)

Stå på videre pappahjerte!

Jeg jobber i barnehage og vil ikke bli kalt tante, men jeg ber ikke barna om å kalle meg pedagogisk leder heller. Barna spør etter de ansatte i barnehagen ved navn. Akkurat som når barna kaller deg mamma så blir ikke det riktig heller. Ja jeg har en viktig omsorgsrolle og jeg bryr meg om alle barna, men jeg er hverken mamma eller tante. Du tar heller ikke en bachelor for å bli tante..

Nina! For et usmakelig kvinnemenneske du er. Hvis du mener de som jobber i barnehagen er selvhøytidelige barnepassere burde du gå å ta deg en bolle. Vis litt respekt for de som tar seg av barna. Sorry for et usaklig innlegg, men blir provosert av folk som bagatelliserer et så viktig yrke. Hjelper ikke om det var tull. Skjerpings! Å ja jeg er en selvhøytidelig barnepasser og stolt av det!!!

Man tar ikke 3år med utdanning på Høgskole for å bli kalt "tante".

Jeg blir iriritet når folk kaller meg for barnehagetante.

Herregud. Det er helt utrolig.

At folk skal kunne henge seg opp i noe så utrolig lite.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine.

Jobber i barnehage på tiende året, og har aldri møtt noen som tar seg nær av å bli kalt "barnehagetante".

Helt fjernt for meg at folk bruker tid og energi på å henge seg opp i det ene ordet man "ikke liker" i et ellers flott skrevet blogginnlegg.

Onkel Rune

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram