Leste akkurat en artikkel i Nordlys om voksne som utleverer barna sine på nett. Da jeg først så artikkelen tenkte jeg at det sikkert var nok en hysterisk regle med forstå-seg-pående fjas, men så kjente jeg fort at den traff meg midt i gørra.
Som aktiv pappablogger kjenner jeg ofte på dette med grensesetting, utlevering, privatliv og bildebruk. Jeg tror alle foreldrebloggere stiller seg spørsmålet daglig om hvor grensa går. På en side ønsker man jo å fortelle om seg og sitt til hele verden, men på den annen side så er det ganske mye som ikke egner seg på trykk også. Men hvor går grensa? Går det en definert linje eller er alt greit?
Her mener jeg det er ekstremt viktig at man er seg sitt ansvar bevisst og husker at vi som foreldre har et enormt ansvar. Inntil barna er gamle nok til å ta egne valg og legge ned loven, kan vi ta oss den friheten til å si hvor grensa går. Vi tar valg på deres vegne for hva vi mener de synes er innafor å dele med resten av verden, selv om det til syvende og sist kan bli de som må stå til rette for våre handlinger. Dette er det veldig viktig å være klar over.
Jeg har selv vært inne på siden “Reasons my son is crying” og sett gjennom bildene uten å tenke stort mer over saken. Men hvem er det egentlig som eier problemet her? Det er ikke faren som holder et barn med en body full av tiss. Når vi foreldre skriver om at noe gikk skeis under et bleieskift eller at en misfornøyd unge har holdt oss oppe hele natta, så er det ikke bare vår egen hverdag vi snakker om. Det er barnas hverdag også. Jeg har så absolutt ikke tenkt til å være skinnhellig eller rette belærende pekefingre her, men det kan være greit å notere seg bak øret.
I den grad man skal fremheve negative ting ved sitt eget barn må dette gjøres med fornuft og varsomhet. Dette med “kid shaming”, altså at man legger ut bilder av sure, gråtende eller triste barn og gjør humor ut av dette, høres isolert sett helt grusomt ut. Man skal ikke profittere på barnas sorg, såpass burde være selvforklarende. Det kommer vel unntaksvis an på tekst og kontekst, men som en generell hovedregel vil jeg si at gråt og triste følelser ikke er humor.
Jeg er derimot godt kjent med “dog shaming”, altså samme greia bare med hunder, og da er saken brått en annen. Dog shaming er hysterisk morsomt! Hunder risikerer ikke å bli stilt til veggs med dette når de begynner på ungdomsskolen. Hunder er mest interessert i å snuse hverandre i hekken.
Selv om mange nok mener at jeg på denne bloggen går over linja for hva som er innafor, så vit at jeg alltid har det i bakhodet. I den grad jeg bevisst henger ut noen så må det være min kjære, meg selv og vår rolle som både foreldre og samboere. Og her er det mye god humor å hente, slik som fruas evinnelige frustrasjon over at jeg aldri klarer å rydde etter meg. Les for eksempel Ukas krangel – treningsbagen.
Jeg prøver bevisst aldri å henge ut plutten, men bruker ham heller som et eksempel på hva man møter i hverdagen som småbarnsforeldre, slik som i Den perfekte start på dagen. Jeg tar mange bilder og videosnutter som aldri finner veien til bloggen, rett og slett fordi det blir for nære, sårt og personlig.
MEN jeg er jo et surrehue av dimensjoner og kan sikkert ha gått over grensa både en og to ganger. Så med fare for at jeg med tiden ubevisst har utlevert plutten velger jeg derfor å ta straffen for dette her og nå. Jeg ønsker derfor å avslutte denne saken med en serie dagsferske, utleverende bilder av meg selv. Dette burde være grei betaling for tekster om våkenetter, tannpuss og bæsjebleier. OG ikke minst fungere som et eksempel til etterfølgelse. Spør deg selv: Hvis jeg ikke kan legge ut bilder som dette av meg selv, hva da med tilsvarende bilder og historier om barna? Smatt litt på den karamellen.
Det samme gjør de blå handleposene under øya.
– Peter, 2014.
HIGH FIVE!
/ trykk gjerne på “like” 🙂 …ellers blir det mange flere bilder av tær
* Følg Pappa “Tåhjerte” på Facebook *
Tror rett og slett det er sunn fornuft som gjelder…
Hva???? Sa jeg det,,,
Dette er et vanskelig tema. Jeg har endt opp med det ekstreme der jeg ikke legger ut noen bilder av knotten i det hele tatt. Kun et par unntak på avstand med motsol, evt bakfra. Nære venner og kjente kan få på private meldinger. Jeg vil ikke legge ut noe som han ikke senere kan stå inne for. Dette ble mitt valg. Jeg vet jeg sannsynligvis overdriver. Men heller et bilde for lite tenker jeg. 🙂 Dømmer likevel ingen som velger en annen metode. Det viktigste er at man reflekterer over det hver gang man legger ut noe nytt. Tror nok en kvalitetssikring med å putte seg selv i barnets sted er en god metode. 🙂
hahahah! veldig artige bilder! Og spesielt det siste,.. kunne tatt bilde her og, men du ville ikke sett stolen under… :((
Jeg er veldig enig i at man skal tenke over hvordan man utleverer barna, men samtidig så går verden fremover og privat i dag er ikke lenger det de en gang var… if that makes any sense…
Dette er noe jeg ofte tenker på. Jeg har jo til tider en humoristisk tone i bloggen (trur jeg sjøl…) Jeg er jo så heldig at jeg har fire barn, og skulle jeg skrive om en litt pinlig episode, nevner jeg bare at det er en av kidsa som er involvert. Ingen kan vite hvem det gjelder. (Og ingen kan vite om det er helt sant eller ikke – det er jo fordelen med en fjaseblogg der man kan smøre godt på)
Jeg har hørt om folk på facebook som har skrevet “Nå har jenta mi fått sin først mens!”, sånt er kleint…
Ellers må jeg få rose deg – du skriver morsomt og bra, og det er ikke noe krenkende med det du gjør:)
Bra skrevet, som alltid. Vil man legge ut bilder eller kommentarer, gjør det av det som du tror barnet også synes er morsomt å se igjen. Men med en gang de får eget språk, vær forsiktig! Når barnet vil fortelle bestemor om sin første sykkeltur, ikke la de få svaret: ja, jeg så det på Facebook! La barnet selv få fortelle om sine store opplevelser:-)
Jeg synes ikke du har gått over streken jeg. Nå vil vel de unga uansett være dauflaue over oss når de blir fjortisser, men synes ikke dubhar skrevet noe som vil få han til å gremmes, uten at jeg kjenner verken hans nåværende selv, eller hans fremtidige. Men du har rett, det er vårt ansvar. Legger sjelden ut bilder, aldri badebilder, kanskje paranoid, men det er mange gærninger der ute. Legger heller aldri ut statuser om bæsjebleier osv. Jeg r ikke interessert i å lese om andres, jvorfor skulle de ville høre om våre? Å bedrive utdrit ibg av egne barn er rett og slett dårlig gjort. Selv om tanken bak nokikke er slem. Eneste gangen vi har lagt ut et gullkorn, var fordi det var hysterisk morsomt, og gikk ut over pappaen, som heldigvis også lo. Og vi kjenner han godt nok til å vte at den vil han selv flire av om noen år. Sunt vett og folkeskikk bør råde når vi omtaler barna våre på nett.
Fornuftige tanker. Jeg har valgt veien der jeg aldri deler noe sensitivt, eller negativt, aldri grinebilder eller sure fjes. Bildene er alltid i lav oppløsning også. Og så er så masse om aldri finner veien til tastaturet. Egentlig er det lite som når helt ut. Jeg liker å ha ting privat. Jeg kan godt være personlig på bloggen, men ikke helt privat. Det er to forskjellige ting. Haha. sier jeg som snart får hele Norge inn i stua når vi kommer på tv i april:)
Jeg engasjerte meg litt i den artikkelen der, uten at jeg har barn selv. Men enkelte går litt vell langt føler jeg… Jeg sammenligner det med når vår generasjon var i tenårene, og moren vår dro fra famikliealbumene med de pinligste bildene i de verste situasjonene… tenk deg hvordan dagens barn vil føle det når hele verden har sett disse bildene og tekstene, for alltid? Jeg sier ikke at vi aldri skal dele bilder, men være bevisst på _hva_ som deles. Forøvrig synes jeg du er godt innenfor hva som er greit i forhold til plutten. Men det finnes alt for mange eksempler på andre bloggere, desverre.
Viktig poeng! Mine barn er nå så store at de får bestemme selv…MED mine argumenter om de virkelig er sikre på det hvis de går med på å legge ut bilder. De får alltid godkjenne bildene først 🙂
Men…hjælpes så småirritert jeg blir når noen har delt fellesbilder fra skolegreier uten å spørre lærer osv først… Der har jeg alltid respekt for andres barn og DET er det tydeligvis ikke alle som har…
Eller når jeg var innom på cafeen i 10 min for å gi en beskjed til en slektning som satt der, så er det plutselig bilde av meg på Facebook… fra jeg var innom der.. hrmft!! Jaja, så var de vel glad for å dele at de var i samme rom som meg da… 😉 :)) 😀 hihihi…
…
Jeg må bare si at jeg er så inderlig glad for at jeg fikk barn før dette temaet kom opp. Tror nok jeg hadde delt ganske ukritisk den gangen, men jeg var sent nok ute på fjesboken til og med til at poden også var der, og jeg fikk ikke engang lov til å like eller kommentere det han delte. Jeg er faktisk ytterst forsiktig enda, og nå er han 23.. 😮 Hvordan i alle dager hadde han da reagert om det lå en dryss bilder og historier fra han var barn på nett? Særs dårlig vil jeg tro, og det er nettopp sånt man må tenke på. Ikke lett å trekke grensen til hva som er greit og ikke, for man vet faktisk ikke om det er greit for barnet da det er stort nok til å velge. Sunn fornuft var det noen som sa over her, og jeg er enig i det. Dyra deler jeg i hytt og pine, for de får ikke sagt noe i etterkant. Hah! 🙂
Bra innlegg – som vanlig 🙂
Fin blogg,men interessante temaer!!
Stå på og gjerne sjekke bloggen min
Akkurat dette temaet kan dras enda lenger. Jeg og min samboer har tatt et valg om at vi ikke legger ut bilder av jentungen, spesielt hvor ansikt vises, på sosiale medier og nettet generelt sett. Det er så mye dritt der ute, og plutselig en dag kan noen ha klippet av ansiktet og plassert det på en annen kropp…if you know what I mean. Det er det katastrofale ytterpunkt, men det kan fortsatt skje. Jeg kan skjønne at mange tenker det er svært overdrevet, men det ble vårt valg.
Vi tenker at jentungen selv kan velge hva hun vil gjøre med sin identitet på nett, når hun er gammel nok til å skjønne pros and cons ved å utlevere seg selv på på verdensveven. Akkurat tidspunktet for når hun er gammel nok til å forstå det er en annen ting, men dette er helt klart et ansvar vi foreldre har.
Jeg synes svært mange tråkker over streken ift å utlevere ungene sine, men verden er nå også blitt sånn. Sosiale medier er blitt en del av hverdagen. Jeg vet ikke hva fasiten er, men jeg føler meg trygg på at vi har gjort et godt valg, med tanke på å holde henne vekk fra verdensveven. De som faktisk kan ha genuint lyst til å se bilder av henne, dvs familie og venner, kan fint få dette pr mail eller mms. Evt møte henne i virkeligheten. Det finnes jo fortsatt en virkelighet der ute også 🙂
Bra blogg, bro’. Keep up the good work!
Geir: Hva behager, møte hverandre i virkeligheten? Nei, det hørtes veldig rart ut 😛
Gode poeng du har her og sikkert lurt å holde barnet unna nett hvis man ikke f.eks driver en pappablogg 🙂 Fortsatt ikke helt bestemt meg for hvor jeg skal gå med dette i fremtiden, men den tid den sorg. Inntil videre er nok varsomhet et godt nøkkelord å ha med seg.
/God helg!
Huldra: Ja jeg tror det er mange som har gått i fella her før dette i det hele tatt ble et tema. Litt mer aktuelt nå og mange som er klar over at man må være forsiktig med alt som legges på nett, men tenker det vokser frem en generasjon nå der veldig mange har blitt eksponert mer enn de egentlig ønsket. Så krysser jeg bare fingrene for at plutten synes all oppmerksomheten han fikk som liten var greit. Jeg får bestikke ham hvis jeg må 😛
/God helg!
Susns fjoll og fanteri, sang o: Hehe, ja du får ta det som et kompliment 😉 Et annet problem er faktisk folk som avslører f.eks at man er gravid eller når man får barn. Ikke uvanlig at folk skriver det på facebookveggen din for å være førstemann til å bryte den store nyheten. Sånt kan være litt beklemt 😉
Hanne: Hmm, veldig godt eksempel med fotoalbumet for det er jo akkurat det man gjør! 🙂 Hvis man først skal dele av privatlivet til seg selv og barna, så får man i hvert fall sørge for å dele de beste bildene 🙂
/God helg, Hanne 🙂
Linda C. Hagen: Skal dere være med på tv? Tøft!! Når og hvor? Det må jeg jo sjekke ut 🙂 Tror man skal være veldig forsiktig da også ja, men det har du sikkert grep om allerede. Husker bare den Dagbladet-artikkelen med Casa Kaos der de ble utlevert og fordreid noe voldsomt. Må være kjedelig når sånt skjer, så følg kamerateamet med argusøyne 😉
/Løkke tell!
Anna: Tusen takk for det, Anna 🙂 Sunt vett og folkeskikk burde være et slags livsmotto 😀
Kollegaen: Takk for det, mister 🙂 Ja, det var et godt poeng, å tenke at barna skal synes det er morsomt å se igjen senere. Tror plutten kan leve med noen artige historier om hverdagslivet. Uff, det hørtes helt fælt ut om historien først spres på nett slik at barna ikke får fortalt det selv først. Den skal jeg notere meg 🙂 Men ey, det er mulig jeg rekker en tur innom dere til uka forresten, så da får vi evt. kroke opp med en kaffe 😀
/God hælj!
Pia: “Nå har jenta mi fått sin første mens”?! Nei for f… det er ikke innafor nei. Tror det er greit å tenke hva man selv ville synes hvis det var en selv det var snakk om. Vanlige regler opphører ikke bare fordi man omtaler barn 😉
Og takk 🙂 Haha, skummet raskt innom bloggen din nå. Hysterisk morsomt bilde av katten! 😀
/God helg, Pia!
hverdagssnerk: Haha! Det verste er jo sånne ekstreme sammlere på tv, der de plutselig finner døde dyr blant alt rotet. DA snakker vi #bakfasaden 😀
/haifai
Hannemor: Tror det er lurt å gå for din løsning hvis man er i tvil. Selv har jeg gått for en litt løsere linje, men tenker over det konstant. Som du sier, så lenge man reflekterer over det og tar bevisste valg, så går det nok bra 🙂
Jeg fant en edderkopp i fjor sommer under noen klær da.. Men den levde i beste velgående!! Skjerpings med å strø om seg med klær altså!
Leste den saken i nordlys og kom frem til at jeg åpenbart er riv ruskende gal som skriver om stikkpiller og legger ut billder av meg selv, upyntet og uspaklet. for ikke snakke om skittentøysvasken og annet rot i leiligheten vår. Så jeg trenger ikke ha dårlig samvittighet for at jeg legger ut et og annet bilde av ungene, selv om de skulle ha en flekk her og der, og kanskje et litt småsint utrykk i øynene. Men jeg har en ganske grei regel når det kommer til bilder av barna, og det er at de skal kunne brukes i en bursdagshilsen i avisen. Gjør de det er det bilder som både nabo, bestemor og kompis kan se. (Så får vi håpe de ikke blir så alt for flaue av moren sin når de en dag leser alt jeg finner på å skrive, men det blir vel en annen nyhetssak.)
Det er ikke greit,enkelt og greit.
Jeg har blogget i snart fire år,jeg bestemte meg for å,aldri legge ut bilder,tekst eller gjenkjennelige omgivelser av mine venner,bekjente og familie.
Bakgrunnen for avgjørelsen er kun respekt,iallfall for barna som er prisgitt det vi foreldre måtte finne på av overtramp mot personvern,privatliv,rettssikkerhet osv,noe man tar som en selvfølge når det gjelder voksne og myndige.,men tar skremmende lite hensyn når det kommer til barna,de aller mest sårbare av oss.
Hilsen synskepeggy.
Jeg har i flere tilfeller sett foreldre legge ut bilder av barna sine og jeg har tenkt at jeg er glad jeg ikke er den ungen! Jeg har selv vært mobbeoffer på barne/ungdomskolen og jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om mobberne hadde fått tak i slike kleine barnebilder som ligger på nett og brukt mot meg også. Tanken om eventuelle pedofile som skulle komme over en viss type bilder som mange legger ut også skremmer meg! Som du sier så tror jeg det er en grei tanke å tenke at “ville jeg syns det var OK om mine foreldre hadde lagt ut slikt om meg?” og lignende. viktig tema!
Alt skal gjøres med gjennomtanke.
Jeg spør ungene om lov først, og de spør meg.
Behandle ungene slik man vil bli behandlet selv!!!
Så spør jeg om lov før jeg legger ut bilder av andre sånn ellers, grei regel!
Jeg utleverer ingeting om mitt barn på nett (bare litt med de nermeste den tid jeg gadd å sitte på facebook)! Har ALDRI lagt ut et eneste bilde av han på internett noen sted. Jeg verner om han og tenker at et bilde av han er privat og det må han få lov til å bestemme selv når han blir gammel nokk til å forstå hva internett er. For meg personlig har jeg ikke behov for å fortelle hele norges befolkning om våres liv. Jeg har mine nærmeste venner og familie som jeg deler våre hverdagsgleder med. Er jeg trist og lei så snakker jeg med en venn om det, deler det ikke med tusen av ukjente bare for å få medfølelse. Med mindre noe helt helt spesielt har skjedd og har et godt budskap jeg vil dele, da kunne jeg kanskje vurdert det. Men vi er alle forskjellige, men lurt for dere bloggere å vurdere grensene til hva som legges ut om barna. Tenk på hva dere hadde synes var greit for dere at foreldrene la ut om dere da dere var barn.
Jeanette Elizabeth: Absolutt enig. Det er vanskelig å vite hva barna selv mener når de blir eldre, men så lenge man gjør ting med de beste intensjoner og tenker seg om både en og to ganger før man legger ut bilder etc, så burde det være muligheter for at de ikke lyser oss i bann senere 😛
Synskepeggy: Heisann! Var tilfeldigvis innom bloggen din tidligere i dag og ble sittende og lese stort sett hele kommentarfeltet/krangelfeltet mellom deg og… ja du vet. Så ja, man skal være veldig forsiktig med hva man sier på nett, spesielt når man prater på vegne av sine barn. Sikkert lurt å ta beslutningen du har gjort, men tror jeg klarer å holde meg på riktig side av streken inntil videre, selv med bildebruk og mer privat innhold 🙂
Ha en super kveld!
/Hei og hå
verdens tøffeste: Stikkpiller og skittentøyskurv? Haha, ja det bør være noe barna kan glede seg til å se tilbake på 😀 Bedre å være riv ruskende gal enn kjedelig, så jeg sier go for it 😉 🙂
Det er regnet som god folkeskikk og sunn fornuft å be om tillatelse før man publiserer bilder av andre.
Tenk om voksne mennesker kunne ta like mye hensyn til ungene som de gjør med voksne?
Synes synd på de ungene som vokser opp med skryte-foreldre. Når de er voksne ligger hele livet dokumentert på nett…og der blir det liggende.
Nå skal jeg gå og henge opp noen bilder av mine og naboens unger på den lokale oppslagstavla på butikken.
I prinsippet ingen forskjell. Bare litt snillere
Magnus: Haha, gjør det. Synes det var litt mildt å bare bruke oppslagstavla på butikken. Foreslår et stort banner bak et propellfly og innrykk i VG 😛
Jah, denne vinglete streken balanserer jeg også på til daglig. Jeg har gått fra å dele ganske mye, til å dele veldig lite om barna på nettet. Bilder blir det, men mer sånne semianonyme og i mitt hode mer “harmløse”. Ikke vet jeg om det gjør noen forskjell for ungene når de vokser opp, men det blir i allefall ingen stellebordutleveringer fra denne kanten. Jeg ville ikke taklet å ha slikt på nettet om meg selv da jeg var fjorten, så da holder jeg meg i ørene med slike ting, uansett hvor bloggbart det er 😛
Sannsynligvis vil mesteparten av dagens smårollinger ha ganske mange babybilder av seg selv på nettet når de er fjortisser, så det blir nok ikke noe skandaløst. Tror det er viktig at vi foreldre henger med i svingene og lusker på alle sosiale medier for å holde koll på hva det er ungene våre driver med. Mye av grunnen til at nettmobbing blir så ille, tror jeg er at foreldrene ikke har snøring på hvor barna driver og “leker” på nettet, og de har da fullstendig frie tøyler både til å utlevere seg selv på det drøyeste, OG mobbe andre helt uoppdaget.
Så kanskje det er en liten fordel ved å være foreldreblogger og instaparent? We know what’s up liksom.
Jona (mammalivet.com): Hah, godt poeng! 🙂 Og jeg tror uansett man kan synse seg i hjel uten å komme opp med fasit, for vi prøver å se på morgendagens problemstillinger med dagens briller og da blir ting fort litt uklart.
Jeg tenker at man kommer langt med litt god gammeldags sunn fornuft jeg 🙂
Grattis med boka forresten. Utrolig kult at dere fikk til det 🙂 Tommel opp og bøyer meg i støvet 🙂
/Goood helg!
Respektere alle valg, men må si jeg er glad for at min barndom er dokumentert kun i et album hjemme hos mine foreldre. Var alltid glad i å titte i det når jeg var liten, men husker godt hvor utrolig kleint og flaut det var og se enkelte av bildene, selv om jeg ikke skjønner hva som var fokuset den dag i dag. Min regel er at man aldri skal legge ut bilder av andre mennesker på nett uten tillatelse, aller minst av uskyldige barn.