Når man femte natten på rad står med en skrikende baby i armene som helst vil bruke natten på å vræle som Ozzy Ozbourne og gulpe som han var på russekro, kan det være lett å tenke: Vil det alltid være slik eller blir det bedre? Når begynner det egentlig å bli mindre arbeid og mer gøy? Jeg har kanskje ikke alle svarene, men jeg kan i hvert fall si én ting: På 2-årsdagen blir alt plutselig mye mer moro.
Det sies at alle aldre har sine fordeler og ulemper, men jeg er jo ikke her for å være politisk korrekt, så la meg bare raskt bryte ned de første årene slik jeg opplevde dem.
Det er selvfølgelig noe helt spesielt ved å ha en baby i hus, men år 0 handler for det meste om å stable på plass nye rutiner, både for foreldre og barn. Bli kongen av bleieskift, finn gode leggerutiner, lær deg å holde den lille geleklumpen stødig og legg opp en røddig diett. I tillegg til dette kommer selvfølgelig store mengder kos, sussing og nye bleieskift. Selv om det første året er fullt av fantastiske følelser, så er det også en tøff periode med mange inntrykk, kaos i rekkene og en konstant bekymring for alt man tror man gjør feil. Det er en magisk tid med søte smil, nye oppdagelser og foreldrehjerter som smelter, men ikke nødvendigvis spesielt gøy.
Fotball? Nææh, tror jeg bare chillern.
1-årsalderen er tiden for flere av de virkelig store fremskrittene, slik som de første vaklende skrittene og bablende glosene. Det er en tid preget av store skritt for bebisen i jakten på å bli et vaskekte menneske og ikke bare en sjarmerende kladd med trolldeig. I denne perioden må man for alvor begynne å reorganisere huset og sette ting høyere opp i skapene. Barnet får nye krav til serveringen og går ikke lenger for “Pupp 7:0-dietten”, så se frem til kvelder med grøt i håret og blåbærflekker på alt. Det er en tid med mange nye utfordringer og gleder, men det er fortsatt ikke spesielt morsomt.
Suttekopp og luddeteppe – life doesn’t get much better than this
Men så… Hvis 1-årsalderen handler om store skritt, handler 2-årsalderen om daglige kvantesprang. Nye ord dukker opp hver dag fra en lærenem hermegås og plutselig har alle de lekene jeg har hatt lyst til å leke med blitt de kuleste i huset. Fra å tegne kruseduller og leke med de samme trøtte treklossene, ble det nå for alvor fart i sakene. Stua har blitt en racerbane for den radiostyrte bilen som fyker veggimellom og kræsjer i alt, til pluttens elleville jubel.
Terrassen har blitt en fotballstadion der Larviks neste storspiller er i gang med å slå sine første tunneler. Der plutten tidligere satt på sidelinjen som en kamferdrops-pensjonist på teater, er han nå aktiv i leken og konkurranseinstinktet har for alvor sparket inn. Endelig kan vi henge ut på lekeplassen og brenne av en halvtime på dumphuska, selv om jeg fortsatt må gjøre det meste av jobben…
Alle barn vil selvfølgelig utvikle seg i ulikt tempo, men her i huset inntraff den eksplosive veksten nærmest på selve 2-årsdagen. Det betyr ikke at tiden alderen 0-2 år er kjedelig, jeg sier bare at for lekne fedre som spesifikt har sett frem til å leke med radiobiler og sparke fotball, så begynner denne tiden for alvor etter ca. 24 måneder. Dette vil variere veldig basert på kjønn, utviklingstempo etc, men legg inn en naturlig variasjon på pluss minus 6 måneder, så burde de fleste være inkludert.
Her har det gått litt hardt for seg og plutten må inn til pitstop hos bestefar
Jeg skriver dette fordi jeg selv aldri har vært oppdatert på barns utvikling og hadde ingen anelse om hvordan logaritmen for vekst og lek så ut. Ingen har noen gang fortalt meg om hvordan dette fungerer, så derfor sier jeg det nå og håper det sitter en undrende far der ute som takker og nikker bifallende.
Du vil selvfølgelig ha muligheter til å tørrtrene på ballsparking før dette også, men da mest med barnet som passiv tilskuer eller klønete assistent. Fra fylte 2 år har du derimot en verdig motstander i all slags ballspill og det meste som har å gjøre med lek og moro. Og først da begynner det virkelig å bli gøy.
/ lik hvis du liker /
Les også:
– Først pysj, så rosin
– Dagens tips: Skaff dere vaskehjelp
* Følg Pappahjerte på Facebook *
Det ser jeg fram til. Nyttig info til en småsliten førstegangspappa, hvis poden har vært gjennom både kolikk, vannkopper og melkeproteinallergi i sine første syv mnd..
Sånt så sant. Har ikke barn selv, men har vært igjennom det med tantebarna. Mye morro i vente. Så dere på dumpehuska i helga, så ut som dere hadde det gøy 😊
….og så blir de tenåringer 😉
Sitter å humrer å ler for meg selv mens jeg leser på bloggen din her jeg sitter inne på rommet til minste jenta .(22 mnd). Etter 4 runden med omgangsyken på 2 1/2 mnd,en ststorebror midt i tre års trassen å en mann med prolaps så er dine blogginnlegg et herlig avbrekk fra virkeligheten en stund.. takk for nok et bra skrevet innlegg:)
2 er morro, men bare vent til han blir 3! Det er så gøy å følge med på utviklingen fra baby til å bli et selvstendig, lite individ. Innebærer selvfølgelig visse maktkamper og frustrerende situasjoner, men det overskygges lett av all gleden. Hvem hadde trodd en som egentlig ikke hadde tenkt så mye på barn skulle like det her så godt? Og da snakker jeg ikke om deg. 😉
Ingenting er vel så morro som å leke “heeeeen er barnet, tiiiitttt teeeiii” ??
I toårsalderen kommer gjerne de meget sjarmerende sinneutbruddene fram også. Den tidligere fremtidige kompisen min har i dag morphet seg til å bli et troll stort sett hele dagen og natten – bortsett fra i barnehagen. Det bys på spennende helger, interessante turer i butikken og ikke minst showdown hver bidige natt rundt to, hvor vi skal finne ut hvem som egentlig bestemmer. Hyggelig bonus er at han ikke bare vekker oss voksne, men også storesøster og baby i samme slengen. Dager som begynner før 04 er… Interessante.
Bare vent til 3 års alderen:) mye moro med ” gjøre selv” selv om det til tider blir mye skrik når poden ikke får lov. Utrolig artig å se hvor mye en lite kropp med mye vilje og stahet faktisk får til og så snur det plutselig til ” jeg klarer ikke selv, mamma/pappa gjøre” 🙂
Hehehehe. Jeg ler så utrolig mye av innleggene dine. Du er sinnsykt god til å skrive, og jeg gleder meg like mye til hver gang jeg venter på at siden skal oppdatere seg å jeg er spent på hva zlags lærdom jeg får i dag(?) Jeg har selv ei jente på 16 måneder å ho er blitt ram til å etterape oss. Jeg kan ikke si ting på “min” måte lenger, for smækk så florerer det av alskens ord ut av munnen på ho. Veldig rampete med tegning på møblementet å ikke minst den nye tapeten i stua, men det kan jeg vel “trøste” meg med at inke gir seg ennå. Jeg vet på en måte man ikke skal se frem til å glede seg til ett nytt år fordi tiden går så fort og det er trist, men det er så sinnsykt klisje, for å vokse oss gjør de likevel. Så her i huset ser vi frem til 2 år, for da kan vi utfolde oss litt mer langs stuebordet med malekoster å blyanter, og vi kan ut å trille babybornen i trilla si. Du haf en herlig gutt, og deter utrolig gøy at vi har vært så heldige å få barn som vi kan følge på ferden mot ett selvstendig liv ☆ Ha en strålende dag 🙂
du imponerer stadig! så flott fortalt og resonnert!
jeg er så enig med alt du skriver,ærlig og sant! :)har plutten møtt trassen enda?
ha en flott dag!(kveld eller når du nå leser dette)
Veldig koselig blogg, veldig imponert. Nydelig bilder 😀
Hadde satt pris på om du kunne stemme på meg! Da hjelper du meg å utføre drømmen min ! Instruksjoner ligger på bloggen min. Tar 2 sekunder. Da hadde du gjort meg veldig takknemlig 😀
Ja, og si`a blir det bare verre og verre… 😛
Helt enig. 2 år er innmari gøy!!! Og det blir bare bedre. Nå er vår største snart 3 år mens lillebror er 1. Sistnevnte hadde bæsj overalt på morran i dag så han gikk rett i dusjen. Når han var ferdig vasket tok jeg han ut, tullet han inn i et håndkle og datt han til tørking på doen. Hjeg vasket håret hans også til storebrors forskrekkelse fordi storebror hater å få vann i håret. Mens jeg så tørket lillebror kommer det fra storebror “så flink du var lillebror, jeg er stolt av deg!”. Da følte jeg at foreldrene hans hadde gjort noe rett hvertfall 🙂
To er en fantastisk alder. Vår lille krabat våknet i dag tidlig med ett stort glis og følgende kommentar; er det her det er party?