* Gjesteinnlegg skrevet av Christina Mammahjerte *
Det begynner å bli noen år siden jeg gikk gravid med lillegutt nå, men jeg har fortsatt friskt i minne hvor slitsomt det til tider var. For ikke å snakke om alt det rare som skjedde med kroppen…
Fire år før jeg ble gravid selv, kom jeg i snakk med ei svanger dame på en fest, og samtalen mellom oss satte spor. Den høygravide frøkna var vel ikke kjent for å bruke små ord, og heller ikke for å underdrive historiene sine. På mitt spørsmål om hun syns det var fint å være gravid, svarte hun sporenstreks at hun måtte prompe hele tida. At det var egne teknikker for hvordan gravide damer skulle ligge på alle fire med rumpa i været, for å lette på trykket. Puppene var så ømme at bare hun streifet borti dem med armen, piplet tårene fram. For ikke å snakke om den evinnelige tissetrangen. Kunne ikke ta bussen til byen før krisen var et faktum. Skjønt bussen var forresten helt uaktuell uansett, folk luktet jo så vondt at hun brakk seg bare hun tenkte på å sjekke rutetidene.
Jeg forstod heldigvis tidlig at dersom det skulle være noe som helst håp om at jeg en dag skulle bli gravid selv, så måtte jeg for all del ikke treffe på dette kvinnemennesket når fødselen hennes var overstått. Historiene ville sannsynligvis skremt meg ut av mitt gode skinn. Da min graviditetstest viste to røde streker i mai for tre år siden, må jeg innrømme at jeg med ett fryktet både prompen, tissingen og kollektivtrafikken.
Alle som har vært gravide, skjønner hva jeg mener med at alt virker helt usannsynlig i starten. For hvordan i huleste kan graviditetstester slå ut positivt når man ikke merker noe som helst? Det skal liksom være en liten spire som vokser inni der. Inni magen. Men det ville jeg vel følt på en eller annen måte. Jeg ville jo merket noe? Helt klart. Det måtte med andre ord være noe feil med testene jeg hadde kjøpt.
Den første og den andre og den tredje, der kom de to strekene fram i et litt for langsomt tempo. Ganske sikker på at de ville ploppet fram i en fei hvis jeg virkelig var gravid. Men den fjerde og femte testen var såkalte digitale – og de kunne ikke bare fortelle at jeg var gravid, men i tillegg at jeg hadde vært det i to-tre uker. Så var det altså ingen tvil… Hurra! Dette måtte jo bety at jeg var en av de få som kom til å få et symptomfritt svangerskap? Jeg merket ikke noe! For en lykke. Å være gravid var jo lekende lett!
Helt til jeg plutselig en dag våknet og måtte hoppe ut av sengen og løpe ut på badet for å rekke fram til toalettet i tide. Den kvalmen! Det var det verste jeg hadde kjent. “Hjelp! Jeg har fått omgangssyken!“, ropte jeg til Peter, “hold deg langt unna meg så du ikke blir smittet!” Lite visste vi da at dette slett ikke var smittsomt – men at det derimot skulle vise seg å være starten på 17 uker med intens kvalme. Morgenkvalme? Å nei du, kvalme kun om morgenen er for pingler. Hva med litt hele-dagen-kvalme? Sånn at man bare orker å spise et par kjeks i ny og ne?
Magen vrengte seg ved lukten av hvitløksånde, parfyme, stekt mat, tøymyknere, kjøleskap – ja du vet vel at kjøleskap lukter som.. kjøleskap? Fysj. Selv dunsten av folk i offentligheten. På hjørnet hvor jeg pleide å gå tur med hunden, lå et catering-firma. Lufterunda måtte legges om, for her kjente jeg nå matosen på 100 meters avstand. Jeg gikk for nære en gang, og måtte kaste opp bak en rosebusk.
Så begynte Peter å gå meg på nervene. Hvorfor i huleste hadde jeg egentlig valgt å etablere meg med han? En mann som bet negler. Som slamret med skapdørene. Som måtte ha musikk på i alle rom. Som gaflet i seg salat med hvitløksdressing i kantina på jobben hver bidige dag. Som elsket å knekke minst 10 ledd i fingerne. På hver hånd. Som syns det var kjempetrivelig hvis jeg sovnet en kveld, slik at han kunne snike til seg en runde fifa og spille xbox halve natta. En mann som aldri ryddet etter seg og iblant glemte at han hadde sluppet ut hunden på verandaen – for så å stikke ut en tur. Deodoranten hans begynte å lukte gammelmanns-parfyme, og jeg gidder ikke engang nevne stæsjet han brukte i håret. Fysj. Gud som den mannen gikk meg på nervene. Og nå skulle vi ha barn sammen? Tenk om jeg kom til å hate ham for resten av livet!
Heldigvis var det mye god trøst å hente i appelsiner. Jeg måtte ha appelsiner! Plutselig bare var trangen der, og det var klin umulig å undertrykke behovet. Men det var ikke bare appelsiner som plutselig ble populært. Om natten drømte jeg om potetstappe, ikke hjemmelaget eller posevariant – nei, den typen som man fikk tak i på gatekjøkken på 90-tallet.. Da mamma og pappa og lillesøster og jeg stoppet for å ta oss en matbit da vi var på bilferie. Hadde ikke denne potetstappa smakt helt ufattelig godt? Handlekurven ble fylt av varer jeg ikke hadde spist på årevis, jeg måtte ha corn flakes, jeg måtte ha rømmegrøt, jeg måtte ha Smash, jeg måtte ha Pringles. Og nåde den som stod i veien for noe av dette.
Midt oppe i det rare behovet for diverse matvarer, begynte fredagene å synke i kurs. Yndlingsmåltidet i uka, når man endelig hadde tatt helga og var klar for to dager med avslapning og kjærstetid; fredagstacoen! Den smakte plutselig som noe bikkja hadde dratt med seg inn og slengt på tallerkenen. Peter stirret på meg med store øyne mens han gnaflet i seg maten, hva var det jeg mente? Smakte det vondt? Endret noe i oppskriften? Den var jo lik som den alltid hadde vært? Å nei du, noe hadde skjedd med tacoen – den var jo ikke spiselig! Akkurat dette var veldig tøft for Peter.
Også var det godt å gråte litt. Hvis noen skumpa borti meg på bussen for eksempel. Da kunne det komme en liten tåre. Snufs. Hvis jeg tenkte på Pjusken, min avdøde katt, da måtte jeg kanskje hulke litt. Når Peter sa meg imot, måtte jeg ofte liste meg inn på badet og gråte ut, pusse nesa og gå tilbake til stua igjen som om ingenting hadde skjedd. Triste filmer var bare å glemme. Jeg husker jeg fikk tilsendt et youtube-klipp fra ei venninne om hunder som døde og som havnet i regnbue-himmelen, og jeg hylgråt i sofaen fordi jeg så for meg at hunden vår en dag skulle dø fra oss. Jeg hadde “Fødeavdelingen” på serieopptak, gråt og hulket i en symbiose av frykt for den forestående fødselen og de rørende øyeblikkene når de stolte fedrene fikk se sine små nyfødte for første gang.
I ettertid har jeg tenkt en del på at jeg ikke skulle bekymret meg så mye for det hun gravide frøkna fortalte meg på fest den gangen. Alle svangerskap er forskjellige, ingen opplever ting likt. For min del fikk jeg verken ømme pupper eller ekstrem tissetrang – men folk på bussen luktet faktisk vondt, og… så var det en episode til…
Jeg var høygravid, med ca. tre uker igjen til termin. Peter og jeg satt i sofaen og så på film, da jeg helt ut av det blå slapp den høyeste, mest uventede prompen du kan tenke deg. Peter, som setter svært liten pris på jenter som fiser, hoppet en halv meter opp – av sjokk eller fordi han skvatt, det vet jeg ikke. Han hadde aldri hørt meg prompe før, og jeg holdt pusten… Jeg hadde overhode ikke merket at den skulle komme, og var definitivt i sjokk selv. Jeg kjente rødmen bre seg i hele ansiktet. Jeg stirret rett frem, det samme gjorde Peter. Så strakk han seg etter fjernkontrollen, og pauset filmen. Stillhet.
“Hva faen var det der?”, sa Peter, høyt og tydelig.
Jeg fikk ikke fram et ord, og hadde bare lyst til å synke gjennom gulvet. Så begynte jeg å le. Jeg lo så jeg trillet ut av sofaen, klarte ikke stoppe, jeg hylte av latter og hikstet etter luft. Til slutt klarte ikke Peter å holde seg alvorlig lenger han heller. Han humret motvillig, og episoden har brent seg fast i minnet hans…
Så i et eventuelt neste svangerskap, skal jeg vurdere tipset til hun på festen; ned på alle fire med rumpa i været for å lette på trykket i kontrollerte former.
Så unngår vi i hvert fall at far får ødelagt kvelden med et brak.
/ lik hvis du kjenner deg litt igjen – og legg gjerne igjen en kommentar
Les tidligere gjesteinnlegg:
– Gassen og bremsen i et forhold
– Innerst i skapet
* Følg Mammahjerte på Pappahjertes Facebookside *
Fantastisk! Ler og ler!
Haha! Kjenner meg såå igjen! Jeg begynte å grine fordi mannen måtte på jobb og jeg hadde huset for meg selv, jeg begynte også å gråte av ALLE episodene av hotel Cæsar. I tillegg, måtte jeg ha caprisonne, potetstappe og ett minikjøleskap fylt med Solrik. Og nåde den som rørte disse tingene, som jeg der og da følte jeg ikke kunne leve uten! ;P spydde av folk med liten personlig hygiene! Fysjameg!
Åh herregud!! Lenge siden jeg har omtrent brølt av latter her i sofa kroken!! Sorry pappahjertet, men dette var virkelig et genialt og humoristisk innlegg fra mammahjerte!! Ser virkelig frem til flere sånne innlegg fra mammahjerte!! You go girl!
Haha! Fantastisk skrevet 😉 jeg kjenner meg godt igjen. Kjøleskaplukten var den verste! Og mannen gikk meg på nervene, haha! De skal nesten ha litt skryt for at de holder ut til tider. Men så er det bare så verdt det, alt vi går igjennom <3
hahahaha, off nå ler jeg så jeg griner her!!!!! veldig bra skrevet 🙂 hilsen en som har en liten baby på 3 mnd og husker godt utfordringer i svangerskapet 😉
Haha ja så ille, hadde heldigvis ikke så ille gærn kvalme og kastet bare opp 1 gang gjennom svangerskapet, men isteden kunne vi ikke se en eneste film som var antydning til skummel; for da kom marerittene mye værre enn filmen som ble sett 😝
Ler så jeg griner :))) for et fantastisk bra innlegg:))
Og ja, kjenner meg igjen!! Spes i prompe situasjonen :)) hehe
haha æ kvæles :D.. Utrolig bra skrevet. Og kjenner mæ igjen i så mye. Har gått gravid to ganger. Første hva et drømmesvangerskap så og si.(men slapp ikke unna kravings,tårer,snørr og hormoner) Det andre snakker vi ikke høyt om. Kommer ikke til å få flere barn iaf 😉 Godt fornøyd med Mr.Peanut og lille Da’bulla 😉 (far som har funnet opp kallenavn) 🙂
Æsj og fysj, hva med synet og lukten av skittent oppvask?! Brekker meg bare jeg gløtter bort på kjøkkenet i skrivende stund.. Tror jeg må få mannen til å ta det. Selv om vi ikke bor sammen. Enda.
uffuffuff… 😀 LOL!!!
Jeg kan fortsatt ikke tåle når gubben har spist mer løk enn meg… jeg blir dååårlig.. jeg må jobbe hardt for å være hyggelig og ikke surne helt, til kroppens egen måte å utsondere på har gjort jobben sin… 😛 hihihi, han stakkars sitter der med trynet sitt… 😀 ..
da kjenner jeg at jeg er tilbake i kvalmen og ubehaget… for gubben er da like flott og kjekk som han alltid har vært… bare hele meg som jumper tilbake til den tida… isj! 🙂
Ler så jeg griner, spesielt av siste delen! Bra skrevet!
ENDELIG har jeg hørt om ei til som syns taco og kjøleskap var grusomt under graviditet!!! Det er fast fredagsinnslag hos gubben og meg også, men jeg klarte ikke for bare livet lukta! Å gå inn på en matbutikk var nesten helt utelukket, ihvertfall om de hadde varmdisk! Selv pinnekjøtt, som er himmelen for meg, luktet død og all verdens grusomheter.. Og hundebæsj kunne luktes på 1,5 km avstand 😉 Jeg trodde jeg hadde omgangssjuka, sånn jeg fant ut jeg var gravid.. 😉 Den varte dog i fem mnd, hehe. Andres historier skremte livskiten utav meg.. MEN, jeg kunne ønske noen hadde fortalt meg om såre pupper og nipler som blei forfryste npr det var kaldt. owwwie. Liker gjesteinnleggene dine, håper de kommer med jevne mellomrom. Velkommen til Vestfold foresten. 🙂
HAHA For et fantastisk innlegg! 😀
Som tredjegangs har jeg mange historier på lur, men aldri verden om jeg hadde stått frem med dem! Kult at noen tør 😀
Jeg slet sånn med brå ukontrollerte raserianfall Pga samboer blant annet en gang sa at det var på tide å skifte gir😁
hahahahahahahahahahaha!! 😀 😀
Haha! Utrolig bra! Flink til å skrive du og 🙂
Leste dette innlegget på senga, lo så sengen ristet! Ja til flere gjesteinnlegg!! 😉
Hahahaha!!!Morsomt!!Hadde nok sprettet høyt jg også vist samboeren min hadde gjort dt også;-)Dæva av latter:-D
Hahahaha, fantastisk!! Kjenner meg igjen i å gjemme seg på badet for å gråte, bare at her rant tårene som en foss, jeg var helt i kjellern – brått ned, og like brått opp igjen, også ut på stua, som om ingenting hadde skjedd :p den tissetrangen merket jeg ikke så mye til i svangerskap nr 1, utover at det føltes som jeg måtte tisse flere liter, og det bare kom et par dråper :p svangerskap nr 2 derimot.. Ågudhjelpemeg, der var det flere “uhell”… Samboeren min gjorde sport i å få meg til å le så jeg tissa på meg, det var visst veldig gøy…… så var det rett inn på badet for å gråte litt etterpå. Galskap! 😀
Herre gud som jeg ler! Jeg kjenner meg igjen i mye av det du kjenner.. Som for eksempel når barnefar bestemte seg for å lage crème brulle, mens jeg lå med hele-dagen-kvalme.. Jeg forbante han opp til månen og tilbake! Det tok ei uke før lukta i leiligheten kom bort… Og de svette arbeidssokkeme hans, de luktet som kattepiss! Jeg kjente lukte fra yttergangen til kjøkkenet (som forøvrig var på den andre siden av leiligheten).. Hver dag hveste jeg til han som ei bakgårdskatt med full bust, om at han til (/#%$$ kunne ta av seg skoene utendørs og kaste sokkene rett i søpla!
Men heldigvis har svangerskapet den beste premien <3
Haha! Lo godt her nå! =)
Kjente meg godt igjen i mye her 😉 har selv et vennepar som er så dramatiske og overdiver alt som har med barn, graviditet og fødsel at det er ikke måte på :p
Haha, jeg klarer ikke å slutte å le når jeg leser denne! Ler like hardt hver gang! Damn, dere begge virkelig kan skrive, og det med jævlig(if I`m allowed to say that) humoristisk sans 🙂
Jeg husker at jeg bannlyste hamburgere og grandiosa og en rekke andre matvarer, også kunne jeg begynne å gråte om dyna, puta og lakenet ikke lå riktig… Men må innrømme at jeg lo godt av dette innlegget, for jeg var en av de som dessverre hadde en del luft i magen, og det gjaldt både det å fise og rape….Og jeg hadde et tilfelle hvor jeg rapet så høyt i en bursdag at mine foreldre skvatt, for den kom brått, heldigvis lo de bare 🙂
Meget bra, godt å høre at vi har vært flere i samme båt! Dagen lang-kvalme, grining av alt fra Elkjøpreklamer til dårlige talkshow, irrasjonelt raseri over den idiotiske samboeren som heller melk til deg i feil type glass…
Det med tacoen kjenner jeg meg igjen i, bare at hos meg var det mer idéen om taco som bød meg imot. Ordet “taco” var det dummeste samboeren (som også elsker taco) kunne si. Selve det å spise taco, derimot, det var ikke noe problem! Så han kunne godt si “skal vi ha wraps eller skjell, kjøttdeig, tomat, mais, agurk, salat, ost og rømme til middag i dag?” så spiste jeg det gjerne, men sa han ordet “taco” ble jeg kvalm. Ikke bare fysiske årsaker til kvalme hos meg, altså.. Jaja, litt psykisk utfordret (og utfordrende?) får man lov til å være som gravid! 😀
Det er nesten litt rart hvordan det virker som naturen gjør sitt beste for å bryte opp vordende foreldre i tiden før den lille dukker opp 🙂 Mor blir (i fars øyne) irrasjonell, rasende for ingenting, urimelig i sine krav, uberegnelig og vanskelig å ha med å gjøre. Far blir (i mors øyne) den mest udugelige mannen på jord, han lukter vondt, han klarer ikke gjøre den minste ting riktig og han skjønner ikke noe av hvor vanskelig mor har det. Man kan kanskje se på det som den ultimate testen på forholdet, men i og med at den lille allerede er underveis så kommer kanskje den testen litt sent? Men det er vel som Beate lengre opp her sier, svangerskapet har jo den beste premien, og den gulroten gjør heldigvis at de aller fleste holder ut med kranglevorne og urimelige tullinger i ni måneder 🙂
Hva?? Fiser damer..???
EN eneste liten promp i løpet av et helt svangerskap?! Heldig mann du har 😉 Her var det langt flere, for å si det forsiktig…
hysterisk slutt! Bra skrevet :)) U guys are ment to be <3
haha kjenner meg godt igjen med alle gravidting utenom prompingen faktisk :-p men din historie var hysterisk morsom!! 🙂
Åå så herlig skrivet ❤️ måtte le også, så morsomt skrevet og ikke minst ærlig ❤️
Sykkel-Tonje: Det er en god trøst at jeg alltid kan regne med deg! Haha 😉
Chris 🙂
Camilla Dølør: Det er så GODT å lese at flere er i samme båt når hormonene herjer og hotel Cæsar blir fryktelig trist! Folk burde faktisk ta hensyn når de beveger seg utenfor huset hvis de ikke har dusjet, for de tenker kanskje ikke at de lukter, men joda – det gjør de! God kveld til deg!
Christina 🙂
Tove: Takk for en helt fantastisk kommentar du, nå ble jeg glad! Jeg hadde det veldig moro da jeg skrev innlegget, derfor er det ekstra artig når man får den responsen man hadde håpet på 😉 God kveld til deg fra meg!
Christina 🙂
Cathrine: Helt enig med deg, en ting er at det er vi damer som må gjøre jobben når det kommer til graviditeten – men mannfolka må søren meg gjennom mye drit de også på grunn av nettopp graviditeten… Må bare fortelle at i går satt Peter og leste gjennom kommentarene, og plutselig utbrøt han: “Du, det ser ut til at flere kjenner igjen det med kjøleskapslukta…” Han skjønte nemlig ikke greia, haha. Han skulle bare visst hvor ille det var… 😉
Christina 🙂
Maria: Åååh, da har du jo tingene friskt i minne!! Gratulerer med gjennomført svangerskap da, regner med alle skavankene har blitt borte nå – og at kroppen er på vei tilbake til seg selv igjen! Det husker jeg var veldig fint, hehe 🙂
Christina 🙂
linn g: Du skal ikke kimse av mareritt heller nei, kan se for meg at det var like ille! Husker “Babycall” gikk på kino da jeg var gravid, den så vi IKKE for å si det sånn 🙂 (har ikke sett den siden heller, da ville vel lillegutt måttet sove på rommet vårt til han ble konfirmant tenker jeg)
God kveld til deg!
Christina 🙂
Stine: Takk og takk for støtte – elsker å høre når flere har vært i samme båt som meg, haha!
Christina 😉
Silje Amundsen: Tusen takk – og heldig er du som er “ferdig” med ditt bidrag i befolkningsveksten! Jeg har mitt svangerskap friskt i minne, og inntil nå har jeg tenkt at runde 2 sannsynligvis vil bli enklere enn første svangerskap, men sånn er det altså nødvendigvis ikke…? Oh lord… 🙂
Hils Mr. Peanut og lille Da’bulla – digger kallenavna 😉
Chris 🙂
Line: Haha! Dette hadde jeg helt glemt… Jeg husker jeg ryddet av bordet, men satte alt på kjøkkenbenken for jeg orket ikke vaske opp – ei heller sette det inn i oppvaskmaskinen. Men det slo ikke lukten av kjøleskap. Blæh..
Håper mannen din ordnet opp på kjøkkenet i går!
Christina 🙂
Susns fjoll og fanteri, sang o: Hahaha! “Han stakkars sitter der med trynet sitt…” Nå lo jeg høyt 😀 Løkånde var helt krise. Husker at Peter stinket hvitløk hvis han hadde spist en liten skive salami… Den luktesansen altså, rart ikke flere forhold ryker under graviditet spør du meg. God kveld til deg 🙂
Christina 🙂
Karianne: Takk skal du ha – det var vel siste delen jeg lurte mest på om burde publiseres, for å si det sånn! Men men, folk er folk og gravide er gravide, kom jeg fram til – og hoppet i det 😉
Christina 🙂
Dette var et kjempe bra innlegg å lese, kjempe morsomt! Håper å se mer til deg på denne bloggen, mammahjertet 🙂
Anna: Hei vestfolding, og takk for koselig kommentar! Taco og kjøleskap ja, vi to hadde vært en god kombo som gravide 😉 Jeg hadde helt fortrengt varmdisken i matbutikken – og pinnekjøttet ditt fikk meg til å tenke på min all time yndlingsrett på thai-sjappa like ved der vi bodde, nr 19 – som jeg plutselig ikke kunne fordra lenger! Den både luktet og smakte råtten kylling… Det var såklart bare jeg som kjente det, så rakk heldigvis ikke å sende maten i retur. Det kunne blitt pinlig… (Men jeg lurer faktisk til dags dato på om de bruker litt sliten kylling i den retten, kamuflert i krydder…) Hva med å ansette gravide som sporhunder i narkotikapolitiet?! Sikker på at vi kunne funnet mye snusk i bagasjen kun ved hjelp av nesa 🙂
Ha en fin kveld!
Christina 🙂
Linda: Haha! Lurte faktisk på hvordan dette kom til å bli tatt imot – Peter sa at det kunne slå alle veier… Men heldigvis for meg ser jeg jo at folk kjenner seg igjen, så jeg får bare stå rakrygget og være stolt over å ha gitt prompen et ansikt 😀
Christina 🙂
Silje: Hehehe, oioi – han samboeren din tror jeg levde livet on the edge..! Håper dere fortsatt holder sammen 😉
Christina 🙂
Live Sandnes: Hihi, tusen takk Livemor! Det var koselig å høre 🙂 Du må være forsiktig med foten når du ler så senga rister! Eller kanskje den har godt av litt bevegelse…
Klem fra meg 🙂
Ole Martin: Første kommentaren fra en mann, tusen takk! Hvis samboeren din skulle gjøre det en gang, så får du pause filmen og si som Peter… Eller kanskje bare være litt mer forståelsesfull! Hihi 😉 God kveld til deg 🙂
Christina 🙂
Fie: Om du aner hvor godt det er å høre at flere måtte gråte en skvett (eller foss) på badet… Det går ikke an å forklare eller sette seg inn i hvor følelsesladd det er å gå gravid! Alt bare raset jo… Men vet ikke om jeg syns det er innafor å gjøre sport i å få deg til å le så du tissa på deg, altså… Haha! Da hadde jeg klikka!
Christina 🙂
Beate Brurok: Den siste setningen din er virkelig verdt å minnes! Særlig når man må gjennom dessertlukt som henger i leiligheten og sure sokker som burde blitt brent på bålet… Da er det så innmari verdt det etterpå.. Og heldigvis kan vi le av det i ettertid! Ha en fin kveld!
Christina 🙂
Tiny: Ingen har godt av å omgi seg sånne folk – de burde fått beskjed om å roe seg ned noen hakk, hehe 😉 Hun frøkna jeg snakket med satte hvertfall spor uten at hun hadde noen anelse om det selv!
Christina 🙂
Charlotte Marie Huser: Dæsken for en trivelig kommentar! Tusen takk! Nå ble jeg glad 😀
Christina 🙂
Helene Viktoria: Hehe, unnskyld at jeg ler – for det er helt klart ikke morsomt når man plages av luft på den måten! Godt et svangerskap “bare” varer i 9 måneder… Og skulle man rape i bursdag, så har man hvertfall en unnskyldning…
Christina 🙂
Petra: Måtte le av taco-historien din, hahaha! Litt mer komplisert når det er ordet “taco” som er problemet, ja… 🙂
Har tenkt mye på hva som egentlig er logikken bak utfordringene i svangerskapet, som du nevner. Den testen er i overkant tøff! Kan det være at man skal få en forsmak på hvor tøff omveltningen kan være når man får barn? For heldigvis går jo de fleste utfordringene over når barnet er ute – men da begynner et helt nytt liv… Nei, ikke godt å si – spørs om vi finner svaret noen gang. Gulerota er heldigvis den beste premien ja!
Christina 🙂
Geriatriks: Neida, Geria – vi gjør ikke det! Jeg måtte bare avslutte historien på en usannsynlig måte 🙂 Håper det funka! 😉
Christina 🙂
På tjukka: Haha, vet du – det var faktisk noe av det jeg tenkte i sofaen den gangen… “Du har vært heldig Peter!” (For ja, det var vel litt flere i omløp hvis jeg husker riktig…)
Christina 🙂
hverdagssnerk: Tusen takk! Jepp, vi er en bra match – og vi kom oss helskinnet gjennom et helt svangerskap, så da skal vi vel klare å bli gamle sammen også! Hoho 😉
Christina 🙂
her: Ingen promp i omløp..? Heldig du da! Moro at du likte historien for det da 😉
Christina 🙂
Martine: Tusen takk for det – ærlighet varer lengst! Ha en fin kveld 🙂
Christina 🙂
Line: Tusen takk for koselig kommentar Line! Satser på at jeg får stikke innom en gang i blant framover også 😉
Christina 🙂
Herregud!! Jeg kjenner meg så igjen.. Mitt 2.svangerskap nå, og dette er akkurat som å lese om hvordan jeg har det nå… Se for deg dette!!! Kombi kjøle/fryseskapet vårt kapitulerte når jeg var 8 uker på vei… Lukten av varmt kjøleskap og fryser!!! OMG!!! Takk for et herlig innlegg 🙂
Hilde
Hahahahaha 😀
Nå lo jeg så hele senga rista, og mitt yngste (uplanlagte) barn begynte å vri på seg 😀
Kanonbra! Promp ER gøy- fnis 😉
Du preker for koret ;)) har en mini på 3 mdr her i armene , og jeg kan trygt si at minnene er friskt i minnet enda:) spiser fremdeles ikke nugets eller blomkålsuppe for og si det slik :p stakar samboeren fikk ikke lov til og spise på stua, men måtte mure seg inne på kjøkkenet med døra igjen og nåde han om den kom opp igjen før det var luftet:p jeg kastet opp fra uke 6 til 4 dager ettervat knærten var ute. Han er oppvokst på salt potetgull, oliven og coca cola stakars liten:p for ikke snakke om alle våkennettene med urolig kropp, husker jeg så missunelig på samboeren sol sov og sov. Kjente jeg ble rasende på han egentlig:p
Hilde: Å herre min hatt – jeg orker faktisk ikke tenke på den lukta du ble utsatt for, også i uke 8 da – rimelig uggen periode også! Lykke til med resten av svangerskapet Hilde, håper det går som en lek 🙂 Ha en fin dag!
Christina 🙂
galdame: Haha, så herlig! Ja, promp er og blir promp – og sånn er det med den saken! Håper du får en fin dag 🙂
Christina 🙂
Anonym: Ajajaj, du var en av de som kvalmen ikke ga seg hos, ja. Mormora mi hadde det også sånn, og hun sa at: “ved termin hadde jeg innfunnet meg med at jeg kom til å kaste opp for resten av livet…” Du har min fulle respekt!
Jeg husker jeg tenkte at yes, nå er jeg gravid, nå skal jeg spise de sunneste salater og grønnsaker gjennom hele svangerskapet… Det var hvertfall uaktuelt! Helt merkelig hvordan de små får næringen de trenger når mødrene ikke får i seg annet enn fettete ritz-kjeks og cola-sukker… Men det går som oftest veldig bra – et mirakel i seg selv det! God tirsdag til deg!
Christina 🙂
Da har jeg pyntet på og postet et innlegg jeg hadde en gang om prompetrusen… hva skjedde egentlig med den? Slo den an? Har alle prompere nå en sånn?
Skjønner godt at du lo litt, er ikke så lett når man står i det 😉 men heldigvis har det ikke blitt snakket om siden 😉
Nå lo jeg så fantastisk godt!! Det var dagens høydepunkt! Fantastisk beskrevet. Selv om jeg med GRU ser fram til ømme pupper, diverse fiser og ikke minst lukter. Buss er for meg uaktuelt uansett pga bosted, så det er jo et lite pluss – kanskje..
Geriatriks: Altså, før jeg går inn og leser innlegget ditt, må jeg få klarhet i en ting: har jeg nå blitt en promper? Var det bare èn stakkars promp som skulle til før jeg ble en sånn? 😛
Christina 🙂
Iselin: Dagens høydepunkt, hurra!! 🙂 🙂 At du slipper buss er heeeelt klart et kjempepluss! Da kan du bare glede deg.. Nesten da 😉 Ha en fin kveld!
Christina 🙂
Ja, du får hilse Peter å si at han er heldig som ikke vet hvor gale det kunne lukte. hehe! Utrolig rart med den kjøleskaplukten. Var ikke det jeg trodde jeg skulle reagere på, men men… Sånn er det bare. Ikke hjalp det å vaske det heller! HAHA!
Jeg skjønte hvor gale det må være å bo med en gravid kvinne(les: meg som gravid)når min mann som er over gjennomsnittet engasjert i ManU gikk midt i en kamp fordi mine hormoner løp litt løpsk. Når døren smelte igjen bak han begynte jeg å hyle for da fikk jeg dårlig samvittighet! Åh, jeg gleder meg til neste graviditet 😉
Cathrine: Haha! Om ikke annet blir det noen gode historier når dere sitter der som gæmliser og lurer på hvor tida ble av! Tenker mannen din også gleder seg til neste graviditet… Hohoho 😉
Chris 🙂
Hahahahahahaha!
Kjenner meg SÅÅÅ igjen!
Er gravid med nr.2 og nå går kjøleskap og “gammalmannslukt” meg på nervene!
Skulle etterfylle en disk med frosne reker på jobben min i forrige uke, og det endte med en seriøs rekke med HØYLYTTE brekninger fra meg ute i butikken, med ganske oppgitte kunder som tilskuere. Tilslutt måtte jeg løpe inn på do og kaste opp. Sexy!
Og promping? Hohohoh, har aldri “putra” så mye rundt før! Sønnen min på snart 5 er ganske oppgitt av meg mange ganger!
Det er godt at folk blogger om sånne “glamorøse” plager ved å være gravid! 😀
Selvfølgelig er du blitt det 😉
http://laurie.blogg.no/1394403502_den_ekte_sannheten_ba.html#comment-109349516
ET INNLEGG ALLE UNGE JENTER OG GUTTER BURDE LESE!!!!
Haha! Nå både lo jeg høyt og fikk lyst til å si ja! Helt enig! Flere ganger. For åh, appelsin! Jeg elsker det! Har gitt meg selv en øvre grense på 3 om dagen. Det henger forsåvidt sammen med et annet problem du beskriver- her har vi også blitt kjent med hverandre på nye områder for å si det sånn!;) Nei, dette innlegget skal jeg få mannen til å lese. Har forresten allerede fått han til å vaske kjøleskapet 3 ganger, fordi det MÅ da ligge noe som råtner et sted? Jeg er i følge han klin kokos, og det er jo ikke så langt fra sannheten.
Dere virker som et herlig par med en deilig dose humor! Digger det!
Hilsen preggy og fremtidig vestfolding (blitt huseier i Sandefjord i dag faktisk!:)
Haha, åå, jeg er så “takknemlig” for det innlegget her! Leser det hvert fall en gang om dagen, og jeg ler og har det så morro! Lyspunktet i dagen 🙂
Hahahaha, lenge siden jeg har ledd så mye! Og gud som jeg kjenner meg igjen! Spesielt det med tacoen, tidenes STØRSTE nedtur, kanskje spesielt for samboern. Hahaha, nei, keep up the good work, begge to! 🙂
Renate H: Beklager sent svar, har ikke fått med meg at det hadde kommet nye kommentarer 🙂
Herremin hatt, du må be om å bli fritatt fra sånne arbeidsoppgaver nå! Det må være en graivid kvinnes rett å holde seg langt unna kjøledisk-avdelingen, og i aaaaallefall reke-disken!! Huttetu.. Full forståelse for brekninger og til slutt løping til do.. Stakkars deg!
Lykke til med resten av svangerskapet – hyggelig at du setter pris på ærligheten her på bloggen!
Mandagshilsen fra Christina 😉
Sol: Først og fremst; gratulerer som huseiere! Sandefjord er helt topp! Der vil dere garantert trives.
Og godt å høre at det er flere som må ha appelsiner i graviditetsperioden 😉 Jeg fikk beskjed om at appelsin-trang var et sikkert tegn på at man ventet en jente! Stemmer det for deg? Jeg fikk jo nemlig en gutt, så her var det skivebom 😉
Du får trøste deg med at forholdet forhåpentligvis blir styrket når dere blir kjent med hverandre på nye områder – og kjøleskapet deres er i allefall rent og pent nå… Selv om det selvsagt stinker fortsatt (jeg lover deg, lukta forsvinner ikke samme hva!!)
Lykke til med svangerskap og flytting!!
Stor hilsen fra Christina 🙂
Charlotte Marie Huser: For en trivelig kommentar! Haha, så moro at du ler og koser deg selv om du har lest innlegget før 😉 Tusen takk for fine ord.
God-kveld-til-deg-hilsen fra Christina 🙂
Sandra: Tusen takk Sandra – også er det så deilig når folk skriver at de kjenner seg igjen!! Tacoen ble nesten 100% igjen etter at fødselen var over, men jeg syns fortsatt å huske at den var sinnsykt megafantastisk før jeg ble gravid..? Hihihi 😉
God kveld til deg!
Hilsen Christina 🙂
Uff jeg kjenner meg igjen! Har i og for seg ikke så mange plager, men sitter å hylgråter av dette innlegget. Godt skrevet:D Lykke til med nr. 2:)
Jenny Catharina: Tusen hjertelig takk for det. God bedring med formen og lykke til fremover! 😀
Veldig bra skrevet, ler som bare det hehe
Kjenner meg absolutt igjen. Spiste mye rart med første mann og nå syns jeg alle menn har dårlig ånde. Helt forferdelig med buss/ bane! Har kommet til uke 35 og tenker ikke over magen når jeg skal forby noen på bussen 😂😂
Hahaha! Husker så godt det blikket jeg fikk når jeg kom hjem til Christina med hvitløksånde, hihi. Det var IKKE populært 😀