Fattern på fødestua

“Jeg tar på meg den store boblejakka jeg, så ser han ikke at jeg er gravid”. Det var de siste ordene min kjære sa før vi stakk ut til en ventende taxi lørdag kveld 11. februar 2012. Christina hadde fått det for seg at taxisjåføren kanskje ville nekte å kjøre oss til sykehuset hvis han så at det var en sprenggravid frøken med i reisefølget.

“Jaha, da var det dags, skjønner jeg?” sa han med en gang vi satt oss inn. Å prøve å skjule en mage på størrelse med Toten under en liten boblejakke hadde vist seg fånyttes, men heldigvis var taxisjåføren firebarnsfar selv og ikke spesielt redd for skinninteriøret.

 

“Gravid? Neida, bare spist litt mye pinnekjøtt…”

 

Det første jeg gjorde da vi først kom til fødestua, var å ikke forstå noe som helst. Jeg tenkte bare at det var litt brysomt at vi måtte stikke fra både pizza og den norske grand prix finalen, akkurat da det begynte å bli litt spennende. Heldigvis var det en tv på venterommet, så da vi først ankom tok jeg like godt turen bortom venterommet, men ble raskt kalt tilbake.

“Peter, kan du KOMME tilbake?!”

…og fikk morskeblikket. Blikket som sier: Nå er det “go time” og du har å stille opp! Ja selvfølgelig skulle jeg det, men det måtte da være mulig å være litt glad på Tojis vegne også eller? Morskeblikket var ikke enig.

Jeg tror ikke dere damer helt forstår hvor forvirrende det er for oss menn å bli dratt inn i deres virkelighet på denne måten. Vi har ikke gått rundt med en person inne i magen i ni måneder, vi kjenner det ikke like godt på kroppen. Vi har ikke lekt med dukker da vi var yngre eller forberedt oss på farsrollen på noen måte. Dere har hatt ni måneder med mental forberedelse for dette, dere har brukt time etter time på å lese dere opp og har gått gjennom hele fødselsprosessen flere hundretalls ganger i hodet. Vi menn har ikke det. Jada, vi vet at vi skal bli fattern, men det er liksom ikke noe mer enn det. Vi klarer vel ikke å innse hva det betyr. Vel, i hvert fall ikke jeg. Kanskje andre menn, men ikke jeg.

 

 

De siste par timene så tenkte jeg faktisk at det kanskje ikke ble noe av, at det ikke var noen baby likevel, for vi hadde ventet så usannsynlig lenge at det ville bare vært typisk om det var falsk alarm. Men så var det ikke det, heldigvis. Jeg husker da de først viste ham til oss og løp ut på gangen med ham. Jeg husker jeg ble så skuffet over Christina sin reaksjon, for hun virket så overraskende likegyldig. Som om hun ikke brydde seg.

Det slo jo ikke meg at hun akkurat hadde gått gjennom 13 timer med fødsel toppet med et keisersnitt i siste liten og var så pumpet full av alskens rusmidler at hun helt sikkert trodde hun var en elefant ved navn Geir. Men jeg tror kanskje det var en bra ting, for da tenkte jeg umiddelbart at jeg måtte ta mer ansvar. Det var liksom min oppgave å bry seg. Jeg stormet etter, klipte navlestrengen og fikk den lille pjokken i armene. Det første jeg sa til ham var: “Dude, tenk så mye artig vi skal finne på”.

Å kalle et nyfødt barn for dude er en rar ting å gjøre, men så er det også en rar situasjon å være i. Man forstår ingenting, overhodet ingenting. Det er vel sikkert som å vinne 1 million i Lotto. De første par sekundene så er det bare ull i hodet og ingen tanker som lander. Det er en følelsesfest av dimensjoner oppe i nøtta og alle tankene har drukket seg pære. Men så dabber rusen av og sakte men sikkert så synker det inn og da forstår man det.

 

 

Jeg vil ikke egentlig si at JEG noensinne ble far forresten, for JEG våknet jo bare til live den dagen plutten ble født. Så kledde jeg på meg, dro til Ullevål, prikket han andre Peter på skulderen og sa “Du kan dra hjem nå, jeg tar det herfra”. For å gå fra mann til far, krevde at jeg skrotet alt jeg trodde jeg visste om meg selv, om barn og om livet, og startet helt på nytt. For alle månedene med halvhjertede forberedelser og vage forestillinger om at noe stort er i ferd med å skje, kan ikke måle seg med det øyeblikket man holder barnet sitt for første gang. Du kjenner vekten av den lille bylten, ser det lille fjeset og kjenner stikket i hjertet.

Først da innser man at man har blitt far.

Og da kommer tårene.

 

 

God uke, godtfolk!

– Les også: 15 tips til far på fødestua

58 kommentarer
    1. Anonym: Tusen takk for det 🙂 Vet ikke helt med informativt, men tenkte det var greit å kule’n litt på noen av de biologiske detaljene fra fødestua denne gangen 😉

    2. Hadde det bare vært flere mannfolk som deg! her ble jeg alene. Fra jeg var 5 mnd på vei, heldigvis ville min mamma og søster bli med på fødselen, så de tok jo litt over rollen til barne faren da 🙂 Nydelig skrevet!

    3. silje: Gå fra kjæresten sin som er 5 måneder på vei?! For en idiot. Good riddance, Silje. Godt at du fikk god hjelp fra familien! 🙂 Håper det går bra med deg og barnet Silje, og beklager at det finnes karer der ute som ikke vet å representere.
      /Søndagsklem

    4. I know. ble satt ut der jeg sto.
      Det går Veldig fint med meg og knerten 🙂 Takk som spør 🙂
      Men er jo en skremmende situasjon og være i da, er ikke bare, bare og være en forelder 🙂

    5. Inger: Tusen takk for det, Interiagal 🙂 Og du, håper det står bra til med deg og familien. Blir jo litt ekstra følelser sånn i jula, men så får man vel tenke på alle de gode tingene og de fine minnene, og fokusere på det 🙂 Blir nok en litt spesiell jul for deg i år, men prøv å verdsette de gode minnene da i hvert fall 🙂
      /God jul

    6. Haha! Godt forklart! Kjenner meg så igjen i det. Grein som en apekatt, helt plutselig.
      Det er ikke noe man kan forberede seg på, det slår deg rett i bakken! Men så ere bare koselig da!
      Selv første bleia var kos – ekkel, men kos.

    7. Marius: Haha, ja dæven jeg er helt enig, selv første bleia er kos! Og jeg hadde gruet meg til den bleia i over 30 år 😀 😀 Godt å høre at det finnes flere som har samme erfaring!
      /High five!

    8. Fødsel er en surrealistisk opplevelse. Alt blir berre totalt forandra. Og samme følelsen kjem igjen med kvar fødsel. 😲

    9. Du kan ikke skrive sånn! Her ligger en stakkar våken og vrir seg pga 6-månedersmage som setter en stopper for alt som heter nattesøvn, noe som bare fyrer oppunder hormonbombenes virkning på tårekanalene, også leser jeg dette! Blir jo rørt langt ut over anstendighetenes grenser…. Men, men, kanskje jeg får grått meg sliten nok til å sovne, skal jo tross alt vekkes av storesøster om 4,5 timer ( tenk litt på det også før du planlegger nr. 2:p ). Takk for fint innlegg, selv om det trykket inn alle *gravidoghormonellknappene* mine samtidig;)

    10. Ida (trønderen): Hihihi, daaah det var hyggelig å høre 🙂 Ja, jeg har hørt rykter om at det blir særs lite med søvn når man får kid nr. 2, så får evt. planlegge det godt. Ta ut et par ukers ferie først og sove 24/7, så er man good en god stund 😉
      Håper du fikk sovet litt og klar for en ny uke med å sparke rumpe 🙂
      /High five, jule-edition

    11. Du glemte å nevne kluten… “stå oppe ved hodet du og tørk panna hennes med kluten”.. De har stor tro på den kluten…eller så sørger de bare for på den måten å holde mannen unna synet av *arbeidsområdet*..

    12. Du skriver så fantastisk rett fra levra,,, var aleine med alt jeg,med eldste og var såååå misunnelig på dem som hadde en mann med seg,,,, så gikk det noen år,og nr to kom,far rakk Akuratt frem fra jobb til fødestua,der kom gutten Akuratt i det han åpna døra,,, nr,3 : far sovna i stolen,og blir jaga ut,,, nr4 : kommer som en rakett….. Nr,5 far ut på gangen på ny. Og nr 6 ny runde på gangen etter 10timer…. Ikke så mye støtte med rier og alt sånnt, men verdensmester i navlestrengsklipp og første bæsjebleie 🙂 Ja og virre rundt og skulle ringe familie,finne ut hvor han parkerte bilen (som blei taua inn to av gangene) og å bare sitte helt stille og se på avkommet med store auer 🙂 🙂

    13. Som gravid og overfølsom så sitter jeg å griner så snørra renner over dette blogginnlegget. Vi venter nr 4, husker hvor redd, usikker og nervøs mannen var første gang. Han er ikke typen mann som tar lett til tårene, er vel kun når vi har fått barn og i bryllupet han har grått en skvett.
      Det beste er at det er like fantastisk hver gang, for oss begynner det å bli lenge siden sist. Går alt bra så har vi spekteret fra ungdom på videregående til to frøkner på barneskolen og spedbarn igjen på sensommeren.
      Enhver alder har sin sjarm og sine utfordringer. Med ungdom blir det nemlig fort ny runde med nattevåk. Vente på at de skal komme hjem fra ungdomsklubb, fest, kjærestebesøk osv… 😉

    14. Så enig så enig! Det gikk ikke opp for meg før jeg satt og gråt med dette lille vesenet i armene og tenkte “vist noen er stygg mot deg så ender det i drap” Livet tar en vanvittig vending jeg ikke kunne ha klart å forberede meg på. Du skal over natten gå fra at det er bare deg og dama til et nytt medlem i huset som krever så mye, men også gir så ufattlig mye tilbake. Veldig bra skrevet!

    15. Geriatriks: Du skal ikke undervurdere den kluten, jeg satte stor pris på den med førstemann. Også er det noe med at det er hyggelig å bli tatt vare på, istedet for at far bare sitter der og surfer på telefonen og venter..

    16. Du skriver veldig godt og historien var veldig fin å få lov til å ta del i 🙂 Du virker som en veldig god far og dere ser ut til å ha en utrolig koselig og liten familie 🙂 Hurra for dere. God jul til deg og dine.

    17. Så veldig bra skrevet!!!! Jeg kjente meg veldig igjen, selv om jeg er mammaen. Var like forvirret og fjern som pappaen, heheheheh!!!!! At jenta vår har blitt normal med to slike forvirra høns er jo et lite mirakel.. Nå har vi nettopp fått nr 2 og var heldigvis litt mer tilstedet denne gangen!!!!
      Stor fan av bloggen din!!!!

    18. Så fantastisk bra! Hoho. Både jeg og mannen satt her og lo for oss selv. Jeg ler fordi jeg regner med at jeg kommer til å være amper som fy og kreve at han skal være der hele tiden, uansett om det er fotballkamp på tven, og han antar at han kommer til å være helt super stressa når den tid kommer. Godt man har en som deg så man kan forberede seg litt da. I det minste kan vi tenke tilbake på dette innlegget og le litt;p

    19. Fantastisk beskrevet 🙂 …og tross en plutselig endring i planene virker det ut som dere hadde en fin opplevelse.
      Selv er jeg glad jeg hadde bestemt meg på forhånd at det eneste jeg visste sikkert var at ikke hadde peiling på hva som venter og at forberedelse på det man tror kommer håpløst.
      For når den lille klumpen plutselig ligger der og er meningen med livet…. Ja, så er det bare sånn. Selvfølgelig. Og for alltid.

    20. Geriatriks: Og ikke minst kardiokotografimaskinen 😉 Det er plutselig verdens viktigste apparatur. Sikkert bare en tullballmaskin som ikke gjør noe som helst 😛

    21. Maya: Hihi, så hyggelig å høre. Venter nummer fire? Grattis!! 🙂 Enhver tid har vel sine utfordringer ja, men ser frem til å hente ham på ungdomsklubben og gjøre ham flau foran kompiser, haha. “Å nei der kommer fattern med capsen bak frem og hører på Ståle Stiil-musikken sin” haha!

    22. Rune: Tusen takk for kjempefin kommentar, mister! 🙂 JA dæven, hvis noen kødder med plutten, så er det kroken på døra for dem. Som kidsa sier, på serr! Det er nok ikke uvanlig at vi menn tenker sånn 😉
      /Hai fai mistah!

    23. HAHA, du er så snål! 😀 kjempe bra skrevet, og jeg skjønner litt mer av hva som sviver oppe i hjernecellene deres! 🙂

    24. Anonym: Godt vi ikke fikk barn rett etter sjakk-Vm, for da er det god mulighet for at jeg hadde sittet med snuta dypt begravet i sjakkappen min midt i fødselen, haha 😛

    25. Lasse: Heeeeey, GRATULERER!! 😀 😀 Shit, 3 uker, så er du allerede tilbake på nettet? Godt å høre at du er i ferd med å bekjempe ammetåka 😉 Lykke til i tiden som kommer og bare send meg en melding hvis det er noe jeg evt. kan tipse med 🙂 Hils kjerringa og gi en high five fra meg til mamma og barn 🙂

    26. Lammelåret: Takk for det, ja det er AKKURAT det jeg håper da! Jeg ønsker jo å dra oss fedre inn i et bedre lys, så ja til mer oppmerksomhet til oss positive pappabloggere 😀
      /High five

    27. ineskau: Tusen takk for det! 😀 Jepp, vi har det faktisk ganske knakandes flott. Akkurat nå sitter vi her og ser på Puls, mens mor strikker og far sitter med laptopen i fanget og svarer på kommentarer, haha. For en gjeng 😛
      /God jul til deg og dine også!

    28. Mona skaaraas: Tusen takk for det, Mona! 🙂 Nettopp fått nr. 2? Gratulerer!! 🙂 🙂 🙂

      Regner med at dere ønsker dere en hel natts søvn til jul, så håper julenissen har med seg det 😉

    29. Iselin: Hihi, det var hyggelig å høre 🙂 Men du, jeg har hørt om en kis som bare måtte sjekke innom venterommet ganske mange ganger fordi det var Champions League-finale den kvelden de skulle få barn. Så da gikk det som det måtte gå, og han gikk glipp av fødselen. De er ikke sammen lenger nå. Kan jo være greit å notere seg bak øret for mannfolket 😉

    30. Tina: Japp, akkurat sånn det er. Det er rett og slett meningen med livet. Skikkelig klisjé, men sånn er det jo bare 🙂

      Og ja, vi hadde faktisk en veldig fin opplevelse. Rart hvordan alt det slitsomme og vanskelige har blitt fortrengt og bare de gode minnene som henger igjen. Heldigvi 😉 🙂

    31. Silje Lien: Ah tusen takk for det! Tenk så vakkert om dere kvinner kunne forstått oss karenes versjon oppi det hele. Da hadde min jobb her på jorden vært komplett 😛 😀

    32. Utrolig fin innlegg <3
      Jeg har en ektemann som ikke er så flik til å vise sine følelser, og det får meg til å være litt usikker nå som vi planlegger å få barn. Usikkerheten spiller mest på om kjærligheten for våre fremtidige barn vil være der, noe jeg er sikker på etter å ha lest dette innlegget! åå tusen takk, det er så fint å lese en manns tanker rundt dette <3

    33. Amina: Å snufs, det var fint å høre. Jeg kan jo selvfølgelig ikke garantere for din manns følelser, men for oss menn så sitter følelsene generelt laaaangt inne, så hvis du ser potensialet, så er det nok noe der inne 😉
      LYkke til og gooood jul! 😀

    34. Kristoffer: Å yes! 😀 Tusen takk Kristoffer, for en fantastisk kommentar å avslutte dagen med! 😀 Og ja, det er det som er dritt med å bli far, det er så kort vei til tårene for tiden 😉 Men men, tøffe menn med en myk side er den nye vinen, så bare gråt, min venn 🙂
      /High five!

    35. Begynte å følge bloggen din igår etter å ha lest de 15 punkt ang.nyforelska. Som forøvrig eg las for mannen på senga og me lo høgt! Så sant det var! Du e dyktig på å skrive så blir spennende å fortsette å lese! Go’ helg 😊

    36. Edith Lillian: Hei Edith! 🙂 Hihi, så artig å høre! Punkt 15 altså, den tror jeg var en bitter pille for mange 😉 Livet.. livet er tøft 😛
      /Høy lørdagsfive!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg