Små øyeblikk av intens kjærlighet

En av de tingene som er klask umulig å forklare til folk som ikke har egne barn, er hvordan det føles når man opplever de små øyeblikkene av en kjærlighet så intens at det gjør vondt i hjertet.

Som når man står ved senga til en urolig liten kropp som tydelig viser at han virkelig ikke er klar for å legge seg. Så man plukker opp den lille plutten, tasser bort til vinduet og vugger ham en stund. Han roer seg raskt ned og legger hodet sitt inntil deg. Så ligger han der og varmer brystet ditt til han etter noen minutter senere slipper ut et lettelsens sukk som for å si “Takk pappa, nå er jeg klar”

 

 

Eller når vi leker i stua og han flyr over gulvet som en overivrig valp. Han koser seg så fælt at han nesten ikke klarer å styre seg, mens han løper rundt og gir fra seg små gledeshyl mellom latter og småprat. Så stopper han opp, tenker et sekund, snur seg mot meg og serverer verdens største smil (men suser videre før jeg rekker å ta bilde av det)

 


I sånne øyeblikk føles det som om man skal kollapse. Det er veldig vanskelig å forklare den følelsen. Det er en salgs stolt kjærlighetsfølelse og den treffer deg i hjertet som en rambukk som nesten slår deg til bakken. Det føles som et kjærlighetsanfall som går rett i hjertet, og man får nesten panikk fordi man ikke vet hvordan man skal klare å få uttrykt hvor fantastisk glad man er i den lille skrotten. Det er hele meningen med alt, kokt ned til bare essensen, pakket inn i en liten bamsepysj.

Det er så forvirrende, for egentlig blir man bare glad, men så blir man også så rørt og grepet av øyeblikket at det føles som sorg. Eller stolthet. Man vil bare stoppe tiden og nyte øyeblikket, bare litt til. Det er et massivt smørbrød av følelser pakket så tett at man ikke helt klarer å skille smakene fra hverandre. Jeg har egentlig ikke noe godt ord på det, men jeg tror kanskje jeg vet hva det er.

 


Lykke 

44 kommentarer
    1. Åh, akkurat sånn det er. Spesielt svulmer hjertet når mini serverer verdens største glis når han kryper inn i dusjen med pysjen på og mamma spør om det er lov, eller når han hyler av glede bak leketraktoren mens han spiser rosinene han har knabbet. Eller når som helst han putter de deilige små armene sine rundt halsen til mamma og gir en kos <3

    2. Søster Cecilie: Å dæven, jeg måtte faktisk spørre frøkna om det var hun som hadde skrevet denne kommentaren! 😀 Akkurat der er vi også: Rosiner er verdt sin vekt i gull og alt som ikke teknisk sett er lov, er det mest spennende i hele verden 😀
      tnåååh, dissa småttisene altså.

    3. Den kjærligheten til barnet.. den er helt ubeskrivelig! Noen ganger får jeg ikke frem et ord, bare sommerfugler i magen og hjertet hopper over et slag! Lykke ja! Den største lykken!

    4. naww, haha! pappa pleier å si: jeg er så glad i dere at det nesten gjør vondt. Minnet meg om denne teksten! Koselig å lese, og håper jeg får oppleve det samme hvis/når jeg får barn 🙂

    5. Fantastisk! Kjenner følelsen så godt! Og når han ser meg dypt i øynene og sier: mamma, jeg ej ga i deg jeg! Smelt!

    6. Det er virkelig dei små, men likevel så store, øyeblikka som riv i pappahjertet. Her i huset er det for tiden å få pappa til å le. Da flyr størstemann rundt som en hvirvelvind med ett digert glis. Rart en smelter av småttisene? 😉

    7. Kjenner meg igjen <3 Glad både mannen min og mammaen min orker høre alle historiene mine om hva gullklumpen gjør og sier. He he. Venner blir nok litt lei gitt!

    8. Du får søren med sagt det Peter. Dette var en fest for bloggerhjertet og mammahjertet å lese.
      Jeg hadde aldri opplevd å grine av glede før jeg fikk unger og syns helt ærlig at folk som gjorde det var i overkant tufsete. Har sannelig fått kjenne på et par (hundre) smeller fra den rambukken i ettertid og lever lykkelig som tufsete, kvalmende forelsket mor til tre rosinelskere. Takk for ypperlig lesing!

    9. Runa: Det er nøyaktig det jeg prøver å si i denne teksten faktisk, så da skjønner du kanskje litt bedre hva han mener nå 🙂 Det er en veldig rar følelse, så det er bare å glede seg 😉

    10. Jona: Åå takk for det, du herlige medblogger 🙂 Jeg er så utrolig enig med deg, har alltid irritert meg over tufsete småbarnsforeldre. Men så står man plutselig der sjøl og er ikke det spøtt bedre 😀 Livets ironi..
      Men du, sånn fra meg til deg, hvordan i rakkern pokkern har du tid til å føre en aktiv blogg med tre barn under taket?! Er så imponert, sliter meg halvt i hjel med bare én 😛 Creds!

    11. Frank: Ååh så trivelig. Gleder meg til alle de nye tingene som kommer der man finner nye lommer til å putte lykken i 🙂 Småttiser asså.. winning 😀

    12. Solveig: Haha, venner uten barn må hate sånne fortellinger, men dem om det 😛 Så kan vi andre sitte og diskutere bleiepriser og Fantorangen så lenge 😉

    13. Å, dette var rett på spikeren! 🙂 Eg har aldri følt ein sånn kjærlighet og lykke før me fekk smårollingen som er snart 10 mnd.
      Han har det skjønnaste uttrykket når han kjem i stor krypefart over golvet for å ta på vasen som står i hjørnet. Eg trur kvar gong at no har han skjønt kva nei betyr sidan han stopper opp og snur seg mot meg, babler noko tilbake, men så sett han nådestøtet! Det ender alltid med at eg hopper opp frå sofaen og han hyler av glede… Mission complete 😉 Godt at det er fedre som og kan vise korleis de ser dagen gjennom deres auge! Stå på! 🙂

    14. Tusen takk for det, Mari 🙂 Haha, ja det beste er selvfølgelig når mamma eller pappa kommer styrtende. spesielt hvis dw har prøvd seg med et fånyttes “er det lov da?” først. Da er det greit å kunne smile seg unna straff 😉

    15. Farskjærlighet er det man føler når ungene sover. Det er et uttrykk min far har brukt. Han mente det i dobbel betydning, sa han. Så fikk jeg egne barn. De er så vakre når de sover, at det eksploderer i brystet. Men der er også en følelse når de endelig er i seng og du er fullstendig utkjørt.

    16. Så vanvittig bra skrevet!!!!! Det beskriver akkurat hvordan det er,innimellom all frustrasjon og rive seg i håret øyeblikk 😉 Ja helt riktig, minsten er i klå på alt alderen.

    17. Anne: Hei Anne, tusen takk for et nytt favorittuttrykk. Jeg skjønner så veldig godt hva faren din mener. Det er vel ikke helt uvanlig å ha store planer for kvelden, men når småtten endelig har sovnet, så er man for utkjørt til å finne på noe som helst, haha 🙂 Ser dette daglig med mamsen i huset som går hjemme dagen lang med småtten, så hatten av til alle hjemmeværende mødre 🙂 (og fedre da)

    18. Stian Fredrik Grøndahl: Tusen takk for det, mister 🙂 Klå-på-alt alderen er et veldig godt begrep, haha. Er vel det som er utfordringen med de ulike fasene, at de alltid må inkludere ALT. Klå på leker, helt ok. Klå på lamper og peisen, ikke ok.

    19. Herlig skrevet….og så utrolig flott å lese om Pappaer som er engasjerte og glade i barnet sitt. Burde være en selvfølge, men det er det jo ikke dessverre. Derfor ekstra fint å lese slike blogginnlegg 🙂 Har 5 gutter selv, hvorav 4 er voksne, og minstemann førsteklassing (som også heter Peter). Har vært mest hjemmeværende mamma de siste 25 årene, men har samtidig hele veien hatt en fantastisk ektefelle, som alltid har prioritert å være Pappa til guttene sine og min medhjelper på de fleste arbeidsområder hjemme. Og eksemplets makt har ført til at den eldste gutten vår nå er blitt en super Pappa selv…til straks 2 barn. (nr 2 har termin i disse dager). Så godt å se kjærligheten og samspillet mellom han og barnebarnet mitt!! Det var forresten han som delte bloggen din med meg 🙂 Lykke til videre!!! Hilsen mamma, 44 år!

    20. Rebecca: Halloisen! 😀 5 gutter? Shit, jeg ville ikke likt å se regningene på det matbudsjettet deres 😛 Gratulerer med flott navnevalg forresten, minstemann høres ut som en knallfyr 😉

      Lykke til med nytt barnebarn som er på vei! Så spennende! Er det forresten for mye å be om at dere døper ham Fantorangen? 😀
      Hilsen gutt, 32 😉

    21. Håper å kunne erfare dette selv. Jeg kommer vel til å elske datteren min slik som det beskrives en gang, og komme over fødselsdepresjonen jeg har nå =)

    22. ungpappa: Hei Ungpappa 🙂 Usj, fødselsdepresjon har jeg hørt om, men heldigvis sluppet unna selv. Har hørt at det er helt forferdelig. Hvis du har lyst til å preike med en annen dude om det og ikke bare kjerringa, så send meg en e-post på [email protected] så kan du lufte alle dine tanker og frustrasjoner fritt. Kanskje vi kommer frem til noe klokt 🙂 /high five brethren

    23. Det føles iblant som å bli overkjørt av en dampveivals med kjærlighet.
      For eksempel når pjokken på 14 mnd mumler “mamma” og smiler i søvne.
      Eller favoritten; når han deler ut kos og kliss våte susser! <3

    24. …og forresten, takk for fin blogg! Kjekt at du deler hverdagens gleder og frustrasjoner på en underholdende og velformulert måte.
      Må visst begynne å følge med (Bookmark page, yes.)

    25. Tusen takk, det du skriver her er bare så rett på spikeren! Tenk at det finnes en sånn kjærlighet. Den kjærligheten slo meg rett i bakken når jeg fikk Tulla. Og hver gang hun smiler til meg eller de små lubne lankene søker en trygg hånd. Vi er heldige som får oppleve det.

    26. Ja fy søren, det er vi. Vanskelig å forklare til noe som ikke har egne barn, men småbarnsforeldre ser ut til å forstå det veldig godt 😉
      God aften 🙂

    27. #denfølelsen når samboeren lurer på hvorfor tårene dine triller og du må tilstå at du nettopp ble sjarmert i senk av en annen pappa!
      Du klarte virkelig å beskrive den beste følelsen i verden og nå må jeg inn for å se på det lille nurket mitt der han ligger og sover.

    28. Jeg synes du skriver knallbra, og jeg kjenner meg igjen i så mye av det du skriver. Det er en fryd å lese innleggene på bloggen din. Det er godt å vite at det ikke bare er jeg som er blitt en pudding av å få barn. 🙂
      Jeg merker også at jeg i mye større grad enn før blir berørt når vi hører om barn som blir rammet av tragedier. Jeg orker ikke tenke tanken på at noe skulle skje med mine barn.

    29. Arve: Hei Arve! Tusen takk for det 🙂 Ja nei den puddingfaktoren har skutt i været. Vet du hva som skjedde på vei til jobb i dag? Jeg hørte på luringen på P4 og da de i telefonen fant ut at de var blitt lurt, så ble de så glad og sjokkert at JEG begynte å sippe!!!

      Og ang. katastrofer etc… bare glem det. Orker ikke tanken en gang. Før så kunne jeg lese side opp og ned om ting som skjedde under andre verdenskrig for eksempel, men nå må jeg nesten ta en sykedag bare jeg ser en reklame for Plan Norge. The pudding is too damn high!! ;(
      /High five!

    30. Kan lese dette blogginnlegget om igjen og om igjen. Det er det beste jeg har lest og får tårer i øynene hver gang!
      Dæven å sippeguri man blir post kids…

    31. Marit: daaaa, tusen takk 🙂 🙂 Ja, det er faktisk helt vilt. Før kunne jeg se de grusomste ting på tv uten å blunke, men nå må jeg jo trøstespise bare Hellstrøm blir litt rørt av noen som lager mat 😀 haha
      /Ha en genial torsdag!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg