** Gjesteinnlegg, skrevet av Christina Mammahjerte **

“Jepp, da var’n i seng!”, smiler Pappahjerte triumferende før han kysser meg på panna og deiser ned i sofaen. “Med nypussede tenner og alt ting. Du vil vel opp og si natta til ham?”

Du vet de dagene hvor alt har vært kaos fra morgen til kveld, når du tar deg selv i å gruble på hvordan timene kan få bein å gå på, og det eneste du faktisk vil her i livet er å synke ned i sofaen når avkommet endelig har lagt seg… Dette er en sånn kveld. Når jeg priser meg lykkelig over at det er mannens tur til å ta kveldsstellet, og jeg slipper unna alt arbeid og bare kan snike til meg en nattaklem på sengekanten.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

One of those days…

Den lille tassen står i sprinkelsenga og venter på meg når jeg kommer opp trappa. Det er langt over leggetid, sånn det pleier å bli når papsen tar kveldsstellet. Den lille pjokken veiver med armene i en stripete pysj som snart har mistet all farge etter utallige runder i arvekarusellen. Jeg la den egentlig til vask i morges, men det er jo ikke så nøye. Smokken hans truer med å sprette ut når som helst fordi smilet er i ferd med å gå helt rundt. “SE!”, roper han, og peker på klossene sine. De ligger spredt utover hele gulvet, og frister en liten pjokk som ikke forstår at tårnbyggingen må vente til i morgen. “Ja se”, svarer jeg mens jeg kjapt rydder bort lekene. “Nå er det natta for små gutter! Se hvor mørkt det er ute!”, sier jeg og peker ut vinduet. Jeg trekker for gardinene og plukker opp et par smokker fra gulvet.

“Peter?”, roper jeg – men innser at jeg allerede vet svaret på spørsmålet mitt. “Nei, det var ingenting”, fortsetter jeg. Peter husker aldri å vaske smokkene. Jeg samler kjapt sammen de jeg finner; de to fra gulvet, to til fra senga – og napper ut den han har i munnen også. Orker ikke tanken på at de smaker gammelt morgen-spytt. Jeg rusler ut på badet, skyller smokkene i kaldt vann og tørker dem en etter en. Jeg titter ut døra og møter smilet til lillemann. Han vet hva jeg driver med, så vi trenger ikke si noe. Mammarutine.

“Her lille venn”, hvisker jeg og putter en smokk i munnen hans. De andre fire rullerer han i løpet av natten; alltid en i munnen, en i høyre- og en i venstre hånd. To til overs for sikkerhetsskyld. Han er trøtt nå, lillemann, sliten etter pappas morsomme leker. De har turnet i senga, bygd klosse-tårn og hylt av opphisselse hver gang tårnet har veltet i bakken. Spilt høy musikk og danset til Ylvis sin revelåt.

Jeg setter meg på huk ved sengen hans, ser på den trøtte, lykkelige lille gutten. Han kikker tilbake før han løfter hånda og strekker seg etter ansiktet mitt. Hånden hans streifer nesa mi, og lukten av gammel leverpostei finner veien opp i neseborene. Ingen håndvask heller, nei.

Vask de henda, vask vask de henda

Jeg tasser ut på badet igjen, finner en klut, som jeg skyller opp i litt såpevann. Titter ut på dutten, som står der og smiler. Jada, mammarutine. Jeg vasker fingrene hans, en etter en. Gnir dem rene, snur kluten og tar en liten sveip over ansiktet i samme slengen. Jeg skimter et par grønne avokadoflekker i panna hans også, til tross for at det er mørkt i rommet.

Da oppdager jeg at pysjen er våt over hele magepartiet. “Men.. Du er jo helt våt? Hva har skjedd her, da?”, spør jeg. Han smatter iherdig på smokken sin og stirrer på meg med store øyne. Jeg finner drikkeflaska hans i hjørnet av senga. Halvtom. Vannet er iskaldt, så Peter har i alle fall husket å fylle på nytt for natten. Han glemte bare å montere tuten riktig, den lekker nemlig hvis den ikke skrus riktig på. Jeg vrenger av ham pysjen, sjekker at bleia fortsatt er tørr. Finner en ny pysj i skapet, og tar den på. “Sånn”, hvisker jeg, “nå er det natta altså”. Jeg legger ham ned på puta, stryker ham over kinnet før jeg pakker teppet rundt den lille kroppen. “Sov godt, lille venn”.

Nede i stua sitter Peter fortsatt i sofaen. “Var’n trøtt, Plutten? Syns det ble fort stille skjønner du. Ja, jeg huska å pusse tenner altså. Også fylte jeg vannflaska hans. Så i dag kan du ikke kjefte på meg! Haha! Glemmer det jo alltid, da. Hah, men ikke i dag, nei! I dag huska jeg alt!”

Jeg ser på ham der han sitter, kjæresten min. Som hatet barn den dagen vi møttes. Og se på ham nå. En tussete småbarnsfar som elsker sin nye tilværelse. Som dropper turer på byen med gutta, som når han er på jobbreiser, sender meldinger hjem: “Jeg savner dere! Ja, jeg savner deg veldig. Men jeg savner dutten mest.. :-S”
En ekte pappa som leker sønnen sin i senk om kvelden, slik at plutten til slutt legger seg på puta uten så mye som et pip til protest.
“Husket jeg ikke alt i dag, da?”, avbryter han tankerekken min fra sofakroken.
“Jo, kjærsten min. I dag husket du alt”

// takk for meg

Les også:
– Ukas krangel: Treningsbagen
– Kommunikasjonsproblemer i et parforhold